TURISTTABBER - Hva turister bør unngå på ferie i Spania

Det er vel ingenting som er mer spennende enn å dra på en utenlandsreise, men i tillegg til språkbarrierer kan kulturelle forskjeller føre til misforståelser, eller i verste fall fornærme lokalbefolkningen.

Mange av oss har «tråkket i salaten» som turister, ofte uten å være klar over det selv. Det kan være en uskyldig tabbe med ukjente spiseskikker eller feil uttale av et ord som blir til noe høyst upassende på lokalspråket. De fleste som reiser til andre land og kulturer vil si eller gjøre noe som man ikke bør. Derfor har vi samlet noen turisttabber som reisende bør unngå på ferie i Spania – og ofte ellers i verden.

Her i Spania er folk heldigvis ikke så høytidelige, så turisttabber leder ikke til at man blir steinet på torget. Under diktatoren Francos styre måtte til og med utlendinger være forsiktige med å si noe negativt om regimet, men i disse dager er spanjolene et av de mest liberale folkene i Europa.

Politikk
En av de mer seriøse turisttabbene man kan gjøre i Spania, er å begi seg ut i en politisk debatt. Hvis man snakker med katalanere eller baskere, er det lurt å ikke omtale dem som en del av Spania, selv om disse autonome regionene faktisk er det. Samtidig har vi aldri møtt sure miner når vi har reist rundt i Catalonia eller Baskerlandet og spurt om noe på spansk.

Det finnes faktisk hele fem offisielle språk i Spania: det vi vanligvis kaller spansk, katalansk, baskisk, galisisk og aranesisk. Selv om andalusierne har sitt eget «språk» med mange arabisk-påvirkede ord, er det ikke regnet som et eget språk i landet.

Håndtegn
De fleste internasjonale håndtegn er OK å bruke i Spania, bortsett fra «rock on»-tegnet med lillefinger og pekefinger opp. Dette er tyrens tegn i Spania og de fleste andre Middelhavslandene, og det indikerer at mannens hustru er utro med en annen mann. Og ingenting er vel verre enn en spanjol med horn …

Spisevaner
I Spania er gjestfrihet og porsjoner nesten alltid generøse. Hvis man derimot legger igjen mat på tallerkenen, vil verten tro at du ikke likte den. Man bør derfor spise opp maten, spesielt hvis man er i et privat selskap eller har forsynt seg selv. Også i Japan og India er det forresten frekt å legge igjen mat på tallerkenen, mens i Kina og Russland vil verten tro at du ikke fikk nok mat hvis du spiser opp alt, så der bør man legge igjen en bit eller to.

Når det gjelder den siste biten på fatet her i Spania, bør man la denne ligge. Den kalles de la vergüenza (den skamfulle), som man av høflighet lar ligge igjen, med mindre man er med familie og nære venner. 

Måltider
Et sikkert kjennetegn på at man ikke er spansk, er at man spiser for tidlig. Spanjolene har ikke lunsj før tidligst klokken 14.30 (men de har en lang frokostpause på jobben mellom klokken 9 og 10). Mens vi nordmenn gjerne blir middagssultne ved 16–17-tiden, så finner man knapt en restaurant åpen for middag i Spania før klokken 20. Når det er helg og sommerferie, spiser ofte familier ikke middag før ved 23-tiden – inkludert spedbarn og oldeforeldre.

Når det gjelder matvalg, er Menu del día typisk for lunsj. Hvis man bestiller en paella, som spanjoler veldig sjelden gjør fordi de foretrekker mors hjemmelagde, bestilles den til lunsj, ikke til middag, når de lokale foretrekker å tapear (spise tapas). 

I tide
Man trenger ikke å ha vært i Spania i lang tid før man oppdager at tidskonseptet her er noe helt annet enn hva vi er vant til i nord. Det er et klart kjennetegn på at man er en guiri (en utlending) at man kommer i tide eller, Gud hjelpe seg, for tidlig. I hvert fall i sosiale sammenhenger er det et tabu å komme til den avtalte tiden. Man rett og slett forventes å være barmhjertig mot vertinnen og komme en god halvtime for sent – og gjerne senere.

Påkledning påkrevd
De færreste ønsker å bli sett på som en stereotypisk turist. Én måte å unngå dette på som mann, er å bare ta av seg skjorten når man ligger på stranden. Å gå med bar overkropp inn i forretninger eller på restauranter blir sett på som ukultivert (med unntak av tradisjonelle strandbarer eller chiringuitos). På visse steder kan man faktisk bli bøtelagt for å ikke ha på seg skjorte eller dekke til badetøyet. Det samme gjelder kvinner som går med bikini opp hovedgaten eller helt hjem til hotellet. Hvis du ikke vil at lokalbefolkningen skal skule stygt på deg, bør du slenge en sarong over badedrakten uansett hvor gyllenbrun og vakker du føler deg.

Samtidig bør det nevnes at det i Spania er ulovlig å kjøre med bar overkropp på grunn av skadene som sikkerhetsbelter kan gi en hvis man ender opp i en ulykke.

Turistfeller
Vi ser dem overalt. Turistbutikkene med de billige suvenirene (Made in PRC) og restaurantene med bildemenyer på syv språk. Dette er turistfellene som man bør prøve å unngå for ikke å bli stemplet som en skikkelig pakketurist. Turistfeller har ofte priser som er dobbelt så høye i forhold til «normale» barer og restauranter. En café con leche som på en lokal bar koster 1,40 euro, kan koste opptil 4 euro på en turistfelle, og et glass vin som lokalbefolkningen betaler et par euro for kan koste 4-8 euro på steder som bare er ment for turister.

Noen steder tar forskjellige priser for turister og lokale, noe som er helt ulovlig. Så følg lokalbefolkningen, ikke turistmassene.

Inngangsbilletter
Som kjent besøker millioner av turister Spania hvert år, så nesten hvor man drar, vil man aldri være den første turisten som kommer dit. Ifølge Spanias statistiske sentralbyrå hadde landet 96,8 millioner besøkende i 2025, og håper å overgå 100 millioner i år. Med den slags folkevandring kan man ikke alltid være impulsiv. Hvis man ikke vil se ut som Ola Dunk på Spaniaferie for første gang, bør man alltid forhåndsbestille inngangsbilletter på nettet til de største og mest kjente turistattraksjonene.

Siesta og åpningstider
Bortsett fra de største turistbyene, tar fremdeles de aller fleste spanske byer siesta. Det betyr at turister ikke bør forvente at de kan dra på shopping etter lunsj. De fleste småbutikker vil være stengt mellom klokken 14 og 17. Det er mulig at noen av de overnevnte suvenirbutikkene er åpne, men de vil man jo helst unngå likevel.

Drevne turister vet også at man må ta åpningstidene med en klype salt. Selv om det står (på nettet eller på døren) at en forretning åpner la oss si klokken 10, er det meget mulig at dørene ikke åpnes før 10.30 eller 11. Som turist bør man ikke gå i fellen av å tro at la hora española (spansk tid) er den samme som i resten av Europa. Her må man alltid tillate litt mañana-fleksibilitet.

Når det gjelder åpningstider, så husk at søndager og helligdager ofte fremdeles er «hellige», i hvert fall utenom høysesongen og i tradisjonelle landsbyer. Mandag er ellers den generelle dagen når museer, gallerier og andre severdigheter stenger. 

Tipping og tapas
Folk fra Nord-Amerika og andre steder er vant til å måtte tippe 15–20 %. Her i Spania er ikke dette normen. Spanjolene selv tipper som oftest veldig lite (kanskje bare noen mynter), mens turister kan ha en tendens til å overtippe fordi de ikke vet hva som er vanlig og ikke vil bli sett på som en gjerrig turist. Spanske servitører har en fast lønn, men den er veldig lav i forhold til standarden fra andre land. Derfor er rundt 10 % i drikkepenger rettferdig for både gjesten og den ansatte.

Når det gjelder priser, er tapas ikke alltid den rimeligste måten å spise ute på, selv om det er en fin måte å prøve flere retter. Det er greit hvis tapasene koster et par euro stykket, men når det er snakk om «designertapas» eller rene turisttapas som kan koste over 10 euro, vil man med fire-fem tapas raskt kunne ha gått ut og spist en komplett middag på en lokal restaurant til den samme prisen. 

Sangría
Det klare tegnet på å vise at man er en turist i Spania, er å bestille sangría, helst kombinert med en paella. Og tegnet på en turistrestaurant er at utlendinger sitter ved alle bordene med en svær mugge med utvannet sangría. Spanjoler bestiller det nesten aldri, selv om de kanskje lager det hjemme til fest. Hvis man vil følge lokal skikk, bestill en tinto de verano som er et glass rødvin med Sprite eller sitronbrus. Gode barer lager den selv, mens andre serverer den ferdigblandede versjonen.

Språk
Spesielt briter har ofte en forventning om at lokalbefolkningen snakker engelsk. Dette er ikke bare en turisttabbe, men rett og slett uhøflig. Selv om en økende andel av den yngre spanske befolkningen nå lærer engelsk (helt fra de er tre år gamle), vil man fremdeles finne landsbyer hvor alt foregår på spansk. Man er tross alt i Spania. Skandinaver er mer villige til å lære seg andre språk, men et sikkert tegn på en lite hensynsfull turist, er at man buser inn på et sted og begynner å snakke engelsk som om det er en selvfølge at lokalbefolkningen skal forstå deg.

Magnet for lommetyver
Dette er hvor vi godtroende skandinaver virkelig bør lytte! Ikke alle er ærlige og har gode intensjoner i Spania. Som nesten alle verdens turistsentre, har landet flust med lommetyver som jobber alene, i par eller i gjenger som ser etter besøkende som er eldre, sårbare eller virker lettlurte.

De fleste vet at å putte lommeboken eller mobilen i baklomma er å be om å bli robbet, men man bør være obs på at tyvene finner opp nye måter og scenarioer for å frarøve sine ofre verdisaker hver eneste dag. De kan late som de kjenner deg, som om du har mistet noe eller distrahere deg mens en annen i banden stjeler eiendelene dine. Så pass på å ikke gå i fellene deres som en lettlurt og godtroende turist.

(Kilder: Wintranslation, The Economist, Farandwide, Huffington Post og The Local)