Månedsmagasinet på Costa del Sol
Jan Pettersen – norsk bodegaeier i det gylne sherrytrianglet

Jan Pettersen – norsk bodegaeier i det gylne sherrytrianglet

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

En bodeguero er en person som eier og er ansvarlig for en vinbodega. Bortsett tyrefektere, finnes det vel ikke et mer typisk spansk yrke, men allikevel treffer vi en ekte norsk bodeguero midt i det gylne sherrytriangelet, i gamlebyen i Jerez de la Frontera.

Jan Pettersen (64) står bak den kjente Bodegas Rey Fernando de Castilla. Sherryhuset hans er nå den åttende største vin- og brennevineksportøren i hele Cádiz-provinsen. Og et par dager etter at Det Norske Magasinet dro for å intervjue ham, skulle bodegaen være vertskap for avslutningsfiestaen for Copa de Jerez, som tiltrekker noen av de beste restaurantene og største vinpersonlighetene i verden. Så her er det ikke snakk om ‘bestemorsherry’ og billigbrandy!

«Jeg er en sherryromantiker.»

Med eget sherryhus

Jan kom til Barcelona for nøyaktig 40 år siden for å ta en MBA. Så snart han var ferdig, ble han snappet opp av Osborne (som var det største vin- og brennevinsfirmaet i Spania den gangen), og ble deres eksportansvarlige for Skandinavia i 1983. 16 år senere satt han i ledelsen og var ansvarlig for konsernets internasjonale datterselskaper og distribusjonsselskaper.

Hvordan endte du så opp som bodeguero for Fernando de Castilla?

«I 1999 ville Osborne omlegge virksomheten og blant annet slutte med sherry. Jeg hadde blitt en sherryromantiker i min tid der og syntes at det var tragisk at de skulle gå bort fra slike tradisjonelle virksomheter. Jeg prøvde uten hell å kjøpe datterselskapet som drev med sherry og portvin. Bransjen er liten så alle kjenner hverandre, og snart visste alle at jeg var interessert i å starte for meg selv. Og da jeg i 1999 fikk mulighet til å kjøpe denne bodegaen, så gjorde jeg det.»

Da Jan tok over, var Fernando de Castilla et lite firma med begrenset produktutvalg og marked. Han kjøpte også en liten bodega som lå vegg i vegg, slik at dagens firma er en fusjon av to gamle sherryhus. «Jeg fikk inn nye folk og gjorde om veldig mye av driften, slik at vi gikk fra å selge mindre enn 30 000 flasker til nå rundt 500 000 flasker årlig.»

Bodegas Rey Fernando de Castilla er en av de 10 største i sherrybransjen. Jan sitter også i styret for Jerez’ offisielle bransjeforening, D.O. (Denominación de Orígen). «Bodegaen har gått fra å selge nesten eksklusivt i Spania til å eksportere bortimot 90 % av produksjonen til over 50 land.»

Også i Norge?

«Joda. Nordmenn er veldig glad i brandy, så det selger vi mye av, mens sherry er vanskeligere. Norge ligger litt etter der, med reklamestopp og begrensinger for markedsføring osv. Vi har også bare 5 millioner innbyggere og enorme skatter og avgifter, så jeg har aldri vært den som har løpt først til det norske Vinmonopolet. Våre fem største eksportområder er England, USA, Tyskland, Baltikum og Skandinavia, men vi selger også mye til Kina og Australia.»

«Det som gjør brandy fra Jerez så spesiell, er at vi bruker det samme fraksjonsblandingssystemet som med sherryer, og at de lagres på gamle sherryfat.»

Nesten som en innfødt

Hvordan aksepterer folk i Jerez en norsk sherry-bodeguero?  

«Det er ganske sprøtt, men jeg er så integrert her at folk ikke ser på meg som utlending lenger i det hele tatt! Handelsstanden ba meg holde foredrag om hvordan det er å være en utenlandsk forretningsmann i Jerez, men jeg har ikke noe sammenligningsgrunnlag, for det er bare her jeg har jobbet. Historisk sett holdt kanskje utlendingene seg for seg selv, men nå er jeg er den eneste ikke-spanske i styret i bransjeforeningen. Kona mi er spansk, barna mine er født og oppvokst her og mange av deres venner kommer fra de kjente spanske sherryfamiliene. Kanskje har jeg tatt med litt verdier, væremåte og seriøsitet og sånt fra mitt hjemland, men ellers er jeg praktisk talt en jerezano

Hvordan vil du beskrive Jerez som by?

«Jerez har beholdt sin personlighet og er en by med ekte atmosfære, sammenlignet med andre byer i Andalucía. Den er nesten litt som Bergen – en by som har eksistert fra tidenes morgen, med de samme familiene, den samme dialekten og den samme levemåten. Det er en tradisjonell by hvor folk er litt ‘tweed’ og gammeldagse. Byen var veldig internasjonal før i tiden, da de største sherryfamiliene kom fra Storbritannia og Frankrike. Mange i lokalbefolkningen har fremdeles engelske etternavn, som Gordon, McKenzie og Garvey og de franske sherryfamiliene Lustau og Domecq. Vår PR-direktør er fra Domecq-familien. Kjellermesteren min, Pepe, som jeg arvet fra den tidligere eieren, begynte å jobbe her da han var 14 år gammel og har nå vært her i 45 år. Onkelen hans var kjellermester før ham, og nå jobber sønnen hans med oss, så når Pepe går av med pensjon, blir det tredje generasjon kjellermester på bodegaen.»

Både tidløs og trendy

«Jerez-området har 3000 år med vinhistorie. Kong Fernando de Castilla, som bodegaen er oppkalt etter, gjenerobret vestre Andalucía fra maurerne, etablerte protektoratet Jerez i 1264 og gjenstartet vinproduksjonen her. Sherry var lenge den viktigste internasjonale vinen. For 100 år siden kom 10 % av alle spanske eksportinntekter fra sherry – nesten en like stor andel som inntekten fra turistnæringen gir landet i dag! Selv om sherry har langt fra samme posisjon nå, så er Jerez den tredje mest eksporterte vinen fra Spania etter Rioja og Cava. Under opprinnelsesbetegnelsen D.O. Vino de Jerez og D.O. Vinagre de Jerez (sherryeddik), produserer vi 140 millioner flasker årlig. Og hvis du tar med andre vin- og brennevinsprodukter, er det snakk om nesten 500 millioner flasker. I året! Siden det gylne sherrytriangelet bare har rundt 25 relevante bodegaer som driver med eksport, så er produksjonen veldig konsentrert.»

Hva gjør sherry så spesiell for deg?  

«Det er ingenting som smaker akkurat som sherry. Hvis du får sansen for den, så finner du ut at det ikke finnes noen substitutt. For 20 år siden hadde jeg en følelse av at hvis jeg ikke gjorde noe med dette unike produktet, ville det bli akterutseilt. Jeg var fascinert av historien og så muligheten for å gjenskape et marked og å lære utlendinger at kvalitetssherry er en av de mest interessante gastronomiske vinene som finnes.

Med sherry er det to verdener: Først de halvsøte sherrytypene, som Pale Cream og Medium Dry, som lages for engelskmenn og nordeuropeere, og som spanjolene aldri drikker. Og så ekte sherry – Manzanilla, Fino, Amontillado og Orloroso, som er tørre viner, samt den søte hetvinen Pedro Ximenez. Sherry er fantastisk til mat: Fino til fisk og skalldyr, pata negra skinke, sushi, røkelaks og gravørret, og Amontillado til sopp og vilt.

Premium sherry er i dag utrolig trendy, og markedet har bare eksplodert. Vi ligger 40 % over 2020, som var det vanskeligste året, men allikevel ikke et dårlig år for vår bransje. Hvis du sammenligner med Rioja og Cava, som kanskje gikk ned 30–40 %, gikk sherrybransjen bare ned 8 % i 2020. I år er vi allerede nesten 30 % bedre enn 2019 og har ikke nok produkter å selge.»

Premium, en rama og brandy

Bodega Fernando de Castilla er partner med en Jerez-familie som har en vingård på 43 hektar. Her plantes, høstes og presses druene. Saften gjæres og lages til basevin, som ligger på fat, sobre tabla, i ett år før den kommer til den bodegaen for det spesielle soleras lagringssystemet.

«Vi lager 17 forskjellige sherryer, alle i segmentet Premium og Super Premium. I vår Antique-serie plukkes druene en rama (med stilk) og filtreres bare igjennom et helt vanlig papirfilter før den tappes på flasker. Der var vi tidlig ute, men nå har det blitt trendy, og mange har kopiert oss. Vi var også de første til å selge sherry på klar flaske. Det var ganske revolusjonerende for 20 år siden, men å se vinen gir mer informasjon om den.»

Hva er forskjellen på brandy og sherrybrandy?

«Brandy har mye kortere tradisjon enn sherry her og startet ikke som handelsartikkel før for rundt 150 år siden. Vi har aldri gjort noe med billigbrandyer, som er en stor industri, men som bare er sukkersprit med essens og farge. For brandy bruker vi druetypen Airen, siden helt nøytrale druer ikke blir et interessant destillat. Denne destilleres til en aromatisk druesprit på 63 % alkohol. Deretter bringer vi alkoholprosenten ned til litt over 40 %, legger den på nye eikefat i 1–3 år og så over på brukte sherryfat. Det som gjør brandy fra Jerez så spesiell, er at vi bruker det samme soleras fraksjonsblandingssystemet som med sherryer, og at de lagres på gamle sherryfat. Dette er obligatorisk for at sherry og brandy fra Jerez får D.O.-stempelet. Du tømmer aldri et fat, men kan bare ta ut maks 1/3 av den eldste brandyen eller sherryen, og etterfyller med en nest eldste osv. Etter hvert får man veldig mange årganger i systemet. Jeg har soleras her som har gått i over 100 år. Systemet gir et stadig mer interessant produkt over tid, for hver eneste årgang som har vært til stede setter sitt merke på produktet. Derfor er en sherry eller brandy som har ligget 15 år i et solera-system mye mer interessant enn en som har ligget stille på det samme fatet i 15 år.»

Hva er ditt bidrag til sherryindustrien i Jerez?

«Mens etterspørselen for billigsherry har gått enormt ned, har salget av kvalitetssherry skutt i været. Mange sier at vi har vært heldige å kunne ri på denne popularitetsbølgen, men jeg sier alltid at vi er en av de viktigste promotørene som gjenstartet denne trenden. Vi har jobbet med verdens beste vinfirmaer og sommelierer for å lære folk om dette. Senere har det kommet en rekke nye aktører inn i bransjen som har sett at kvalitetssherry til riktig pris er god forretning. Vi har lært andre at det går an å selge en kvalitetssherry til 40€ for en halv liter, selv om de mest kjente merkene kan koste ned til 5€ per flaske. Så jeg vi si at vi har vært med på å dra opp kvaliteten.»

Top 20 av 4000 viner!

To uker før mitt møte med Jan ble en av bodegaens eldste Pedro Ximenez-hetviner utpekt blant Spanias 20 beste viner av Salon de Gourmet i Madrid, etter at smakspanelet gjorde en blindsmaking av over 4000 viner. Pokalen står nå blant en rekke andre premier i bodegaens vinstue, hvor samtalen vår finner sted.

Finnes det en vin som du ikke har prøvd deg på, men som du fremdeles har lyst til å lage?

«Det måtte være en ikke-forsterket hvitvin fra Palomino-druen. Kundene spør, så jeg burde jo hatt et sånt produkt. For noen år siden startet vi med en ny sherrybasert vermut som har blitt en kjempesuksess, spesielt blant folk i Nord-Spania, som elsker å sitte ute med en vermut med is og litt appelsinskall. Vi holdt på lenge for å få den riktige prosessen og riktige botaniske ingredienser. Alt jeg gjør må være top-notch, og hver gang du gjør noe nytt, så setter du ryktet på spill. Jeg burde kanskje se på den hvitvinen, men jeg begynner å bli for gammal …»

Og til slutt, hvis ikke du hadde endt opp som bodeguero, hva tror du at du hadde gjort?

«Det har jeg spurt meg selv om mange ganger. Gudene vet! Jeg har alltid likt å være kreativ og synes kommersiell aktivitet er spennende. Jeg liker å kjøpe og selge, så jeg har nok litt kremmerinstinkt i meg. Jeg får kick av å lage en deal med et firma et eller annet sted i verden og komme med et nytt produkt eller metode. Så jeg tror nok jeg hadde endt opp i noe tilsvarende», avslutter den lidenskapelige norske bodegueroen.

For mer informasjon, gå til: www.fernandodecastilla.es
Kontakt: bodegas@fernandodecastilla.com

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet