Gran Senda de Málaga

Man spør seg naturligvis om hva det er som har gitt La Diputación de Málaga som står bak prosjektet, muligheten for å lansere det storstilte foretaket det er å planlegge, beskrive og avmærke de 650 km. med vandrestier rundt i provinsen. Og svaret er at det er noen som har sett lyset. Og ikke bare vandrelyset, men turistlyset, pengelyset, utviklingslyset – ja, rett ut det spirituelle lyset, og det kommer jeg tilbake til om litt.

 

 

For det første har man innsett at vandreturisme har et kjempestort potensiale. Vandreturisme er i sterk vekst og fører massevis av mennesker ut i naturen. Når disse vandrerne skal sove, søker de mot de små, før så turisttomme, landsbyene og gir omsetning på små hostaler, hoteller og restauranter. Penger begynner så småt å strømme ned i slunkne lommer, og litt etter lidt er det basis for at små foretak kan trives. Det så vi f.eks. i byen Montejaque i Grazalema-naturpark. Da vi overnattet på «La Posada del Fresno», fikk vi vite at byen nå har 300 sengeplasser, før kanskje bare 20.
Vandreturister kommer i en mild strøm, godt hjulpet av det tyske vandre-reisebyrået Wikingerreisen som er verdens største arrangør av vandrereiser på hele kloden. Dette reisebyrået sender ut, hver dag – året rundt, 8-10 vandreturister gjennom Montejaque og eierne av La Posada del Fresno er først og fremst glade når vandrerne bor der. Hvis man går inn på: www. www.wikinger-reisen.de garanterer jeg ikke for følgene. Det er en farlig side og man kan vanskelig komme vekk igjen uten å ha bestilt en vandretur et eller annet sted i verden!

 

Men tilbake til Gran Senda de Málaga. Ambisjonen med vandreruten er dessuten å gi El Camino konkurranse. El Camino er jo som kjent den 800 km. lange pilegrimsruten i Nord-Spania som går fra Roncevalles i Pyreneene til Santiago de Compostela i Galicia og videre ut til Cabo Finisterre, Spanias vestligste punkt. Ruten starter en masse steder rundt om i Europa og har vært brukt av pilegrimer helt siden Middelalderen, om ikke enda tidligere. El Camino er proppfull om sommeren, og det er nærmest umulig å finne et sted å overnatte. Og i lys av denne kjensgjerningen, kan Gran Senda komme inn som et godt alternativ, har man trolig tenkt. For det er langt fra alle som går på El Camino som gjør det som pilegrimer med et spirituelt siktemål. Mange går der bare for å vandre (eller trekke, som det jo heter når man vandrer fra sted til sted med oppakningen på ryggen) oppleve naturen, samværet med andre vandrere og få utfordret fysikken.

 

 

Hvis man er lei av overfylte «refugier» på El Camino, kan man dra ut på Gran Senda, og hvis man mangler det spirituelle aspektet, bør det kanskje nevnes at man jo kan foreta en indre reise mot åndelige steder. Til det behøver man ikke en overfylt pilegrimsvei. Og ett er sikkert: Gran Senda byr på en langt flottere natur enn El Camino. For eksempel er Camino-strekningen fra Burgos til Leon en ørkenvandring i et flatt terreng med hvetemarker. Man ser ikke annet enn flate områder, for det meste uten så mye som en bakke. El Camino blir flottere når man kommer inn i Galicia, men helt å hamle opp med den naturmessige skjønnheten i Málaga-provinsen, det tviler jeg på at den kan. For Málaga-provinsen rommer ikke mindre enn fem prektige naturparker: Sierra de las Nieves (nord for Marbella), Parque Natural de los Alcorconales (mot vest), Grazalema (nord for Los Alcorconales), Montes de Málaga (nordøst for hovedstaden), Parque Natural de las Sierras de Tejeda, Almijara y Alhama (mot øst), samt en masse andre små naturperler så som El Chorro (vill slukt med El Caminito del Rey som nå er under restaurasjon), El Torcal (flotte klippeformasjoner i nærheten av Antequera), Laguna de Fuente Piedra (hvor lyserøde flamingoer yngler), Desfiladero de los Gaitanes («sjøhøylandet» nordvest for Málaga), Los acantilados de Maro (den ville kysten øst for Maro) og mye, mye mer. Málaga-provinsen er i virkeligheten et natureldorado, men hvor mange er i virkeligheten klar over dette? Jeg tror at Gran Senda vil hjelpe til med at mange flere kan få øynene opp for provinsens naturskjønnhet.

 

Jeg har selv vandret to av de aller vakreste strekningene på Gran Senda, nemlig etappen fra Maro til Frigiliana – det er etappe fem og etappen fra Frigiliana til Cómpeta, etappe seks. Etappe fem er en rute på ca. 15 km. med 922 høydemeter som skal overvinnes, så det er en etappe som nok kan gi svette på pannen. Til gjengjeld byr den på enestående vakker natur. Etappen starter i Maro og går rett nedenfor p-plassen til hulene der man dreier inn til venstre og straks deretter trenger inn i naturparken Sierras de Tejeda, Almijara og Alhama. Man vandrer nå langs med Maro-slukten og krysser over slukten ved picnic-stedet El Pinarillo. Herfra går man opp over passet mellom Maro-dalen og Chillar-dalen (nord for Nerja) og som det som kjent for noen, er Chillar-dalen uendelig vakker. Ruten tar deg helt ned til Chillar der man krysser elven på et par store stener, for deretter å stige opp igjen til det helt mennesketomme «mellomkjøttet» mellom Chillar- og Higuerón-elvene. Herfra kan man kikke rett ned på Nerja. Til sist går stien ned i Higueron-slukten for deretter å stige opp til Frigiliana der ruten ender. Turen tar nok 6-7 timer, avhengig av dagsformen, men jeg kan garantere at det er en tur man aldri glemmer. Og jeg kan også garantere at den kalde drikken man inntar på baren Las Virtudes i Frigilana etter anstrengelsene smaker himmelsk. Hele ruten er godt merket med «Gran Senda»-pæler eller røde/hvite markeringer, så det er lett å ta riktig rute.
Ruten fortsetter mot Cómpeta og etappe seks er heller ikke for pyser, for den er på 25 km. med 1.681 høydemeter som skal overvinnes. Til gjengjeld går en del av ruten på den svært vakre Pradillos-stien, anlagt den gang all transport av varer foregikk med muldyr. Stien går forbi ikke mindre enn fire nedlagte venta´er (Venta Cebolleros, Venta de Cándido, Venta Pradillos og Venta de María Dolores), der muldyrdriverne overnattet med sine dyr. Det må være én av Spanias vakreste stier, med fantastiske utsikt mot fjellene i Almijara-kjeden og ned mot kysten ved Torrox. På Gran Sendas webside kan man se en liten video på 2-3 min. for hver etappe. Jeg er full av beundring. Det bør nok også nevnes at prosjektet har fått støtte fra EUs regionale fond.

 

 

Alle de 35 etappene kan sees på Gran Sendas webside, og jeg må si at det hele er svært flott gjennomarbeidet og forberedt. Etappene er av svært varierende lengder (mellom 10 og 30 km), men det ser ut til at man har forsøkt å legge etappene slik at man ankommer landsbyer der kan tilby overnatting – og det var jo også en del av idégrunnlaget. Derfor kan avstandene naturligvis variere, og hvis man finner at en etappe er for lang, kan man jo alltids ty til å ringe etter en taxi, hvis det går helt galt. Ha derfor alltid mobilen med, hvis du plutselig trenger hjelp.

 

Fordi Erik og jeg nå satt og kikket på etappene på websiden, fikk vi lyst til å prøve en av de kystnære bitene, og vårt valg falt på den ca. 10 km. lange strekning fra Torrox til Nerja. Vi var svært nysgjerrige etter å se ruten på denne for oss så kjente strekning som vi likevel aldri har vandret, bare kjørt med bil. Og nå skal den prøves!
Etappe fire fra Torrox til Nerja er en skjønn rute som starter rett nedenfor klosteret «Nuestra Señora de las Nieves» i Torrox, og i starten går man langs en urgammel muldyrsti inntil den kommer ned til Torrox-elven som den krysser på den fine, gamle broen «Puente de las Ánimas». Denne broen stammer helt fra Middelalderen og var i flere århundrer av stor betydning for ferdselen mellom de to byene. Men man kan si at den unektelig falmer en smule i sammenligning med den kjempestore, nye motorveibroen som nå tårner seg opp rett bak den gamle broen. Etter broen går stien mot Nerja over et lite og uttørket vannløp for deretter å stige opp og passere under den nye motorveien. Heretter går stien parallelt med motorveien på sørsiden, for deretter å passere over tunellen som går under fjellryggen som skiller Torrox-dalen fra Nerja-dalen. Plutselig står man på et pass og har nå hele Nerja-området for sine føtter med fjellet Cielo og Almijara-kjeden, for ikke å snakke om deilige, oppdyrkede fjellsider og havet i det fjerne. Jeg synes det er en skjønn rute som er lett å gå med «bare» ca. 330 høydemeter å overvinne. Ruten ender ved stadion i Nerja etter å ha passert et par, for oss ukjente urbanisasjoner, samt Chillar-elven. En herlig rute som tar 3-4 timer, avhengig av pauser og fart.

 

Jeg kan ikke la være å juble over Gran Senda de Málaga, og jeg har satt meg fore at jeg vil gå hele ruten. I biter, selvfølgelig. Gå inn på: www.gransedademalaga.es og se de flotte videoene. Så blir du nok fristet over evne.