Et voksende online-univers

Teknologien utvikler seg i en slik fart at det er vanskelig å følge med. Internett og digitale- og sosiale medier vinner mer og mer innpass i hverdagen, og i takt med det endres måten vi kommuniserer og handler på. Så hvordan navigerer man seg rundt i dette voksende online-universet? Det Norske Magasinet viser deg her hvordan du får mest mulig ut av og ta del i denne nye verden.

Vi har så lenge mennesket har eksistert kommunisert. Tradisjonelt i form av munn-til-munn kommunikasjon der visdom og historie er blitt fortalt videre muntlig. Senere ble bilder og statuer brukt for å dele informasjon og til å overbevise, samt som ikoner og symboler for å fortelle historier. Etterhvert som skrift ble et mer og mer utbredt middel for å kommunisere, ble mennesket introdusert for trykte tekster og illustrasjoner, og på den måten kunne kunnskapen nå spres raskere. Senere lærte jernbanen folk om hastighet.

Utviklingen av elektronisk kommunikasjon markeres med introduksjonen av telegrafen i det 19. århundret. Det første elektroniske gjennombruddet som var med på drastisk å utvikle og endre sosiale- og kulturelle aspekter. Det var nå mulig å telegrafere og dermed ha en samtale på fysisk avstand. Noe som ikke hadde vært mulig før. I løpet av det 20. århundret skjedde nok en medierevolusjon med oppfinnelser som radioen og tv, og fra 1970-tallet økte hastigheten i utviklingen av nye teknologier ytterligere med personlige datamaskiner og internett som presenterte en helt ny medieverden.

Internett og digital teknologi
Den digitale teknologien minner på mange områder om jernbanen. Internett muliggjør søking og spredning av informasjon med en hastighet raskere enn noen annen teknologi, og samtidig minskes avstanden mellom forskjellige deler av verden. Internett ble sagt å kunne ’move us from a world of scarcity’, ’enable us to call up programmes and services on demand at a moment of our choosing’ og ’offer interactivity. Med dette menes det at internett anses å være et middel for å bevege oss fra en verden av knapphet til en verden med mer interaksjon og frihet til å kunne velge når vi vil gjøre bestemte handlinger. Vi kan nå selv bestemme når vi vil se film på streaming og når vi vil sjekke bankkontoen på nettbanken. Internett muliggjør at vi i langt høyere grad enn tidligere har mulighet for individuelt å tilrettelegge våre liv med flere muligheter for å velge til og fra. Dette har ført til en debatt om hvorvidt den digitale teknologien i virkeligheten fører til en verden av usosiale individer. Men internett og sosiale medier skaper i stedet nye former for fellesskap.

Mer og mer kommunikasjon foregår online. Epost har erstattet det håndskrevne brevet, hjemmesider erstatter i økende grad brosjyrer, bankærender kan vi nå gjøre hjemmefra, nyheter leses online gjennom nettaviser, og sosiale medier supplerer den personlige interaksjonen. Vi støter på ord vi tror vi kjenner betydningen av, men som står for noe helt annet i sammenheng med internett og online-medier. Her følger en mini-guide for å forstå internett, og i særdeleshet Facebook bedre. Noe som blir mer og mer viktig å forholde seg til.

Cookies
Om cookies skriver Facebook: ”Cookies er små filer som gjemmes i browseren(programmet du bruker for å surfe på internett) din eller på din dataenhet av en website eller en app som du bruker, eller av en annonse du blir vist. Pixeltags (…) er små koder på en webside eller i en app som tillater f.eks. lesing og plassering av cookies og overføring av opplysninger til oss eller våre partnere.

Den forbindelsen som opprettes, kan inneholde opplysninger om for eksempel en datamaskin eller nettbretts IP-adresse, det klokkeslettet da en person ble vist den aktuelle pixel, en identifikasjon som er tilknyttet browseren eller dataenheten, samt hvilken type browser som ble brukt. Lokal lagring er en standardteknologi som gjør det mulig for en website eller en app å gjemme og hente data fra en persons datamaskin, mobiltelefon eller annen enhet. (…).”

Slik kan Facebook bruke cookies for å vise deg det innholdet og de annonsene som er mest relevante for deg. Dette på bakgrunn av de opplysninger som du etterlater deg, f.eks. når du besøker bestemte hjemmesider eller deler og ’liker’ bestemte ting fra din Facebook-profil. Dermed gjøres din Facebook-feed mer personlig fordi Facebook henter inn opplysninger om hva som interesserer deg ut fra hvilken type innhold (eksempelvis hjemmesider) du tidligere har besøkt.

Eksempel i praksis:
I forbindelse med å finne bolig i Spania besøkte jeg forskjellige hjemmesider med leiligheter for å undersøke mulighetene. Da jeg etterpå logget meg inn på Facebook, var det i min ’news feed’ plutselig annonser med leiligheter til leie i Spania og som passet godt til mine kriterier. Dette kunne skje fordi Facebook gjennom de spor (cookies) jeg har etterlatt mens jeg søkte leiligheter på nettet og som Facebook har adgang til. Dermed kan det hentes inn opplysninger om mine interesser, og via min feed på Facebook forbedres med annonser som er relevante for meg.

En ny søking på internettet vil dermed ha innflytelse på de annonser som etterhvert blir vist i min feed, fordi Facebook kontinuerlig henter inn opplysninger om mine bevegelser online via cookies som jeg etterlater meg.

’Likes’
Å ’like’ noe på Facebook kan sammenlignes med cookies, fordi teknikken bak denne handlingen fungerer litt på samme måte. Denne handlingen etterlater seg nemlig også spor og viser Facebook hva du interesserer deg for. Derfor kan du ved å ’like’ ulike Facebook-oppslag som du finner interessante faktisk få mer av dette sosiale medier enn om du bare forholder deg passiv og aldri viser hva du gir en ’like’ og hva du dermed liker. Grunnen er at Facebook samler inn opplysninger om hvilken type innhold du liker utfra hva du gir en ’like’. Utfra dette settes din nyhetsfeed sammen med nyheter fra venner og relevante annonser. På den måten kan en ’like’ fungere som en slags public service fordi du får vist de nyheter som antas å være interessante for deg utfra dine tidligere handlinger. Vær derfor ikke redd for å ’synes godt om’ et oppslag, som du liker.

I tillegg til ’like-knappen’ som vi alle kjenner som ”tommelen opp”-ikonet, ble det på Facebook nylig introdusert seks nye muligheter for å reagere i form av forskjellige ikoner som fungerer på samme måte som den karakteristiske ’like’-knappen. De seks såkalte reaksjonene står for hver sin følelse: den vanlige ’liker’-knappen, fantastisk, haha, wow, trist og sint og er introdusert som et tillegg til den opprinnelige ’like’-knappen for å gi Facebook-brukere flere muligheter til å uttrykke holdninger til et oppslag på Facebook. Dermed er det nå bedre muligheter for å tilkjennegi hvilken følelse et oppslag vekker hos deg. Det er likevel fortsatt ikke noen såkalt ’misliker’-knapp (tommelen ned) som ellers lenge har vært etterspurt nettopp på grunn av ikonets indikasjon om at man ikke synes bra om et oppslag. Ifølge Facebook-grunnleggeren Mark Zuckerberg er det likevel en god grunn til at dette ikonet ikke er innført fordi man frykter at en konkret ’tommelen ned’-knapp vil skape for mye negativitet.

En ny æra
I dagens IT-verden der vi flittig taster inn opplysninger om oss selv ved bruk av forskjellige tjenester som premium-abonnement på nyhetssider og forskjellige andre tjenester, samt applikasjoner til smarttelefonen og tablets, etterlater vi våre fingeravtrykk. Disse tjenester og applikasjoner kan, akkurat som det ble forklart med cookies, hente inn og bruke våre opplysninger. Slik er livet på internett i dag. Det kan virke skremmende, men det er likevel ikke bare en ulempe at alt hva vi gjør på internett blir registrert. Ved å uttrykke din holdning til et Facebook-oppslag eller -side, kan du gjøre både den som står for innholdet eller siden og deg selv en tjeneste: Ved å ’like’ gjør du den motsatte parten glad samtidig som du tipser dine Facebook-venner om en god side eller et godt oppslag. Samtidig gir du personen bak siden eller oppslaget et hint om hva slags innhold som er bra. Ytterligere får du ved å reagere på sider eller oppslag på Facebook (dvs. gjør bruk av de nå seks mulighetene for å tilkjennegi din holdning) også vist annonser på Facebook som avspeiler ditt interesseområde, slik det er forklart under ’Likes’.

Det er med den teknologiske utviklingen tydelig at måten vi kommuniserer på har endret seg gjennom tiden. Det er i dag i høy grad fokus på online-kommunikasjon og hva dette fører med seg. Og med beskrivelsen av internett som ’the blackboard of the future’ er det tydelig at den digitale tiden har kommet for å bli. Vi kan derfor like godt få det beste ut av denne nye digitale verden.