Milliarder på havets bunn

Den spanske konvoien kaster loss fra det som i dag er Panama. Flaggskipet San José med et mannskap på 600 stevner ut havna sammen med en rekke andre fartøy. Alle seilskutene er tungt lastet med gull og sølv. Målet er Spania. Rett utenfor havnebyen Cartagena i Colombia oppdager den brittiske kommandøren Charles Wager den spanske konvoien. Han gir mannskapet ordre om å gjøre seg klare til angrep. De seiler nærmere den spanske konvoien og legger seg i posisjon. Kanondrønnene er enorme. Etter en times hardt bombardement, eksploderer plutselig San José, trolig er våpenarsenalet truffet. Den stolte seilskuta tar raskt inn vann og synker. Verdens største skatt av gull, sølv og edelsteiner forsvinner i dypet. Sammen med 570 spanske sjømenn.

Omtrent slik kan det ha skjedd da San José med historiens mest verdifulle skipsskatt forsvant i havet 8. juni 1708. For et drøyt halvår siden, 5. desember i fjor, kunngjorde Columbias president Juan Manuel Calderòn på Twitter at landets marine endelig hadde klart å finne vraket av det myteomspunne skipet som for drøyt 300 år siden forsvant.
Situasjonen i 1708 var spesiell. Nettopp på grunn av Den spanske arvefølgekrigen, hadde det ikke blitt sendt gull og sølv fra spanjolenes nye kontinent i vest tilbake til Europa på hele seks år. Store mengder sølv og gull fra gruvene i Mexico, Peru og Bolivia lå nå på lager og ventet på å bli skipet ut og sendt til Spania. Det hastet for kong Felipe V som trengte penger for å finansiere den pågående krigen.

Minst åtte milliarder kroner
Ingen vet nøyaktig hvor store verdier som befant seg om bord i San José da den gikk ned. Men forskerne er enige om at lasten om bord er den mest verdifulle som noensinne har forsvunnet til havs.
Vanligvis hadde spanjolene god kontroll og oversikt over skipstrafikken og varene som krysset Atlanterhavet siden Christofer Columbus første overfart i 1492. Men ikke når det gjaldt San Josés siste reise. Forskere har pekt på at dette er et mysterium, fordi flaggskipet San José var et av de viktigste skipene i den spanske flåten som fraktet gull og sølv tilbake til Europa.
Imidlertid, basert på hva lasten bestod av på de andre skipene i den spanske konvoien, mener forskerne at det må ha vært rundt 344 tonn med gull- og sølvmynter, i tillegg til 116 kister med smaragder om bord i San José. Trolig er verdien av lasten minst åtte milliarder norske kroner, andre mener det handler om det dobbelte.

Hvem er eieren?
Den colombianske presidenten var raskt frampå og kunngjorde at vraket av San José tilhører «alle colombianere». Om landet får eiendomsretten til vraket, kan du i framtiden stifte nærmere bekjentskap med både den enorme skatten og restene etter den stolte seilskuta i et nytt og planlagt museum i havnebyen Cartegana i Colombia. Men først gjenstår det å løse noen problemer:
For det første må seilskuta og lasten hentes opp fra omtrent 200 meters dyp, ca. 25 kilometer utenfor den colombianske kysten. Nøyaktig hvor vraket er funnet, blir av colombianske myndigheter sett på som nærmest en statshemmelighet.
Så må man bli enig om hvem som i dag eier skipsvraket og den verdifulle lasten. Allerede i 1982 hevdet det amerikanske selskapet Sea Search Armada at de hadde funnet vraket av San José. Dette funnet er imidlertid aldri bevist, men en domstol i USA har konkludert med at funnet uansett tilhører Colombia.
I 2013 gjennomførte for sikkerhets skyld colombianerne også en lovendring som gir landet retten til kulturarv og skatter som befinner seg på havbunnen på colombiansk område.
Men også Spania hevder å ha retten til den enorme skatten og viser til internasjonale havrettsregler. FN skal på sin side ha kunngjort at vraket er en undervannskulturarv og at Colombia har retten på sin side. Heller ikke amerikanerne som først hevdet de fant vraket, har gitt opp forsøkene på å få saken prøvd på nytt i rettssystemet.

Tre millioner vrak
FN anslår at det finnes mer enn tre millioner skipsvrak på havbunnen, men bare de færreste av dem kan ha hatt store skatter om bord da de sank. Colombianske myndigheter regner også med at flere enn 1.000 skip har forlist utenfor landets kyst i løpet av koloni- og pirattida i Karibia. Så langt er svært få av vrakene funnet.
Det mest oppsiktsvekkende norske funnet gjennom historien er den såkalte Runde-skatten. Det var i 1972 tre sportsdykkere fant nesten 57.000 mynter, 6.624 av dem gullmynter, på havbunnen utenfor øya Runde på Sunnmøre. Vraket var det nederlandske frakteskipet Akerendam som forliste på jomfruturen i 1725. Funnet vakte stor oppsikt internasjonalt og var den gang den største skipsskatten i Europa.
Over hundrevis av år regner forskerne med at det kan ha gått ned rundt 25.000 skip langs norskekysten. Det betyr at skatter i form av historiske gjenstander og verdisaker for kanskje flere hundre millioner kroner kan ligge på havbunnen utenfor Norge.

Den spanske armada
Størst interesse knytter seg særlig til restene av Den spanske armadaen fra 1588. Armadaen bestod av 130 skip, og målet var å invadere England. Det skulle gå fryktelig galt. Dårlig vær med sterk vind blåste restene av den store spanske flåten ut i Nordsjøen og nordover til norskekysten.
Dykkere har i en årrekke jaktet på vrakene fra armadaen som kan ha endt opp i Norge. Håpet er å finne gull, sølv og andre verdigjenstander.
De mest optimistiske blant vrakjegerne tror at så mange som ti skip fra Den spanske armadaen kan ha søkt seg mot havner langs norskekysten. Noen forliste, mens andre fant trygt inn til havnene.
Et av de mest håndfaste bevisene for dette er galleonen Santiago, et av de største skipene i armadaen, som tidlig på høsten 1588 gikk inn til Skudeneshavn. Etter å ha tatt om bord los fortsatt skipet mot Bergen. Imidlertid forliste skipet under uvær ved Mosterhamn. Vraket er nå undersøkt og man mener at det faktisk er skipet Santiago fra Den spanske armada. Men særlig verdier fra skipsvraket er det foreløpig ikke meldt noe om. Men de profesjonelle vrakjegerne har ikke gitt opp, verken i Norge eller Karibia.