Hvis vi kunne kombinere skandinavisk management og spansk livsglede, har vi et sant paradis. Det har jeg alltid ment. Vi skandinaver kan det med å planlegge det praktiske i livet – mens spanjolene er verdensmestre i å leve det. Men hvis vi for et øyeblikk tar den skandinaviske planleggingsevnen og ser den i forhold til en skandinavisk yrkesaktiv i Spania, er vi plutselig langt fra paradiset – iallfall hvis man en dag ønsker å gå av med pensjon.
Med begrepet management forstår jeg evnen til å lede, planlegge og være i forkant av utviklingen. Og det er nettopp utviklingen for de kommende pensjonene som skremmer meg. Flere nordeuropeiske statsledere har tatt tyren ved hornene og allerede fremlagt omfattende reformer av de fremtidige pensjonene. Det er bl.a. tilfellet i Danmark og Tyskland, hvor pensjonsalderen fyker i rakettfart mot 70 år. Statskassene bugner ikke så mye som tidligere – og kommer slett ikke til å gjøre det i fremtiden. I tillegg kommer det viktige fakta at vi i dag lever lengre enn tidligere. Det er selvsagt en utvikling som primært skyldes økonomisk vekst, hvilket bl.a. har ført til bedre ernæring, bedre hygieniske forhold og medisinske fremskritt. Det er selvfølgelig fantastisk. Det virker bare som om at de menneskelige fremskrittene nå biter seg selv i halen – med mindre man naturligvis drømmer om å ta med seg jobben sin på pleiehjemmet. Den triste sannheten er at ingen statskasser i fremtiden – neppe heller de skandinaviske – vil ha midler til å utbetale pensjoner til befolkningen i hverken 20, 15 eller 10 år. Derfor er flere av de nordeuropeiske reformene så voldsomme. Dette bringer oss til det essensielle spørsmålet for oss som er yrkesaktive i Spania:
Hvordan blir den spanske pensjonsreformen? Det kunne være spennende å se – bare det ikke blir for spennende. Våre spanske naboer lever nemlig også lengere enn tidligere og blir på forhånd et par år eldre enn oss nordboere. Og, enda viktigere, så har statskassen her lenge vært tom – helt tom. Det er klart at det kan skje mye med de spanske statsfinansene i fremtiden, men…
Jeg tør å påstå at den nåværende krisen har vist soleklart hvor store forskjeller det er på de velstilte og de ikke så velstilte EU-landene. Og hvis flere land i nord allerede nå har tatt sparekniven frem, kan man med rett frykte at en kommende spansk pensjonsreform blir et blodig øksehogg. Vi starter allikevel forsiktig – veldig forsiktig. Frem til år 2027 stiger pensjonsalderen gradvis til 67 år – og så tar vi den derfra. Men løypen er klar: pensjonsalderen må betydelig opp – og pensjonsutbetalingene må likedan markant ned.
For yrkesaktive utlendinger i Spania er det derfor bare tre ting å gjøre:
Lykke til – og Godt Nytt År til alle!
Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tlf.: 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com
PUBLISERT AV:
D.L. MA-126-2001