Spis klima-smart

Det prates om klimaet overalt. Vi skal velge toget fremfor flyet, sykkelen fremfor bilen, gjenbruke og kjøpe brukt i stedet for nytt, og nå skal vi også lære oss å spise klima-smart for en bærekraftig livsstil! Kanskje skulle det kalles planet-smart, for det handler jo om helheten og vår planets helse, og da er jo klimaet bare ett av flere miljøproblemer. Men for enkelhets skyld holder vi oss her til begrepet å spise klima-smart, siden det er dette som brukes i de fleste media. 

Dette er ”å spise klima-smart”

Å spise klima-smart handler om å være bevisst på hva man spiser og bare velge det som er bra for miljøet. Dette området er stort og kan brytes ned i nesten så mange små deler som helst, for en del valg kan kanskje redusere klimapåvirkningen, men forverre miljøproblemet. Som eksempel kan nevnes at det snakkes mye om drivhusgasser i forbindelse med kjøttproduksjon, men f.eks. jordbruket påvirker miljøet om jorder overgjødsles og vannes med grunnvatten.

I grove trekk handler det om å velge matvarer som produseres med hensyn til miljø, som gir så lite økologisk fotavtrykk som mulig – uten bruk av sprøytemidler, med lave utslipp av drivhusgasser, som ikke påvirker nedhugst av f.eks. regnskog, og som ikke bidrar til overdreven gjødsling eller forbruk av store mengder energi, vann, etc.

Klima-smart behøver ikke bety vegan

Overalt i media kan vi lese at kjøttproduksjon har stor negativ klimapåvirkning. Nå tenker kanskje du som elsker kjøtt at å spise klima-smart ikke er noe for deg. Men det skal sies; å spise klima-smart handler ikke om å være verken kjøttspiser, vegetarianer eller vegan. Det finnes rom for alle. Vil du ikke unnvære kjøtt, så tenk i stedet på mengden du spiser og hvor kjøttet kommer fra. Her er retningslinjene de samme som for alt som havner på tallerkenen: velg kvalitet fremfor kvantitet. Det finnes lokalprodusert og økologisk kjøtt også i Spania, samt også naturbeiter. Ifølge en studie fra Harvard School of Public Health så kan man fortsette å spise kjøtt og være klima-smart om man bare reduserer mengden kjøtt. Gjennom å redusere inntaket til maks. en porsjon (65 g) i uken eller en stor porsjon (300 g) i måneden, reduseres klimapåvirkningen betydelig. En del sier at visse typer kjøtt er bedre enn annet ut ifra et miljømessig synspunkt, og visst har enkelte dyr som kyr en stor klimapåvirkning på grunn av store mengder metangasser, men klimapåvirkningen av kylling og svinekjøtt er også stor på grunn av sprøytemidler og importert fòr.

Faktum er dog at animalske produkter generelt krever større energiressurser enn frukt og grønt. Så vil du spise kjøtt, gjør det, men la tilbehøret få hovedrollen på tallerkenen. Slutt å servere et kjøttstykke per person, og skjær i stedet skiver av et kjøttstykke og server bare noen skiver til hver enkelt. Ifølge Verdensnaturfondet spiser vi i dag dobbelt så mye kjøtt som på 1970-tallet.

Spis slik!

Hvordan man spiser klima-smart avhenger mye av hvor man bor, da den minste klimapåvirkningen kommer fra matvarer som både er i sesong og som er lokalproduserte. Så om du vil spise klima-smart, finn ut hva du spiser, hvor maten kommer fra, og hvordan den er produsert. 

En matvare som passer utmerket når man vil spise klima-smart, og som har stor plass i det spanske kjøkkenet, er belgfrukter. Disse dyrkes i stor utstrekning nasjonalt, og visste du at ved å bytte ut halvparten av kjøttet på tallerkenen med belgfrukter kan du redusere klimapåvirkningen med 20 prosent!

Men det er ikke bare belgfrukter vi kan nyte godt av i Spania. Her i Andalucía har vi fordelen med å leve med alt som den sunne middelhavskosten har å tilby rett utenfor døren. Vi bor i et klima hvor det året rundt er mulig å dyrke ulike grønnsaker og frukter, hvilket ikke bare gir oss lokalprodusert mat på bordet, men også stor variasjon. At kunnskapen om økologisk produksjon øker gjør at også tilbudet av økologiske alternativ øker, hvilket bidrar til å spise klima-smart.

Julia Wärnberg, professor ved fakultetet for helsevitenskap ved Málagas Universitet har i dagsavisen El País forklart dette med noen spørsmål: ”Nøkkelen er forbruket. Trenger vi virkelig avokado fra Peru eller mango fra Brasil? Behøver vi å drikke appelsinjuice når det ikke er appelsiner om sommeren? Hvorfor ikke erstatte dem med jordbær, druer og tomater, som også inneholder C-vitamin?”

Tenk også på dette

Det handler ikke bare om produksjon av matvarer og kort transport for å spise klima-smart, men også mye annet – det handler som sagt om helheten. Så ytterligere et steg i riktig retning mot en ”klima-smart tallerken” er å velge matvarer uten emballasje og i løsvekt. All den plasten og de forpakningene som ses i matbutikkene bidrar jo til å øke søppelmengden og forurense miljøet. Kan ikke emballasje unngås, så forsøk i størst mulig grad å velge merker som står for gjenbruk og resirkulering og hold deg unna engangsprodukter- og plast.

Et annet viktig steg er å redusere matsvinnet. Kjøp ikke mer enn du trenger, spis rester og tenk at du skal spise opp det som er i kjøleskapet før nye innkjøp gjøres. Det er ikke bare klima-smart, men også bra for lommeboken.

Velger du den klima-smarte dietten kan du nå kalle deg klimaterian*!

*Klimaterian (eng. climatarian) er en person som velger å spise kun det som er minst skadelig for miljøet. Kilde: Cambridge English Dictionary.

Påvirk som forbruker

For å spise klima-smart må du vite hva du spiser samt hvor maten kommer fra. Klima-smarte matvarer er ofte lettest å finne i butikker med økologiske produkter, men stadig flere alternativ dukker opp i de store matvarekjedene. Finner du ikke det du ser etter i butikken din, så be dem om å ta det inn i sortimentet.

Det samme gjelder på restauranter – hvor råvarene kommer fra, og velg klima-smart!

Og fisken?

Det har lenge vært populært å erstatte kjøttet med fisk ut ifra en helsemessig synsvinkel. Men for å spise klima-smart bør mengden fisk reduseres akkurat som kjøtt – havet er så godt som utfisket og oppdrettet fisk fores med avlet fòr produsert av vill fisk.

Frukt og grønt-sesong i Andalucía

*Kilde: Ministerio de Agricultura, Alimentación y Medioambiente. Junta de Andalucía. http://www.juntadeandalucia.es/salud/ZHD/comercolores/temporada.html

*Vil du vite hva grønnsakene og frukten heter på norsk så se artikkelen på Det Norske Magasinets nettside.