Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
Det Norske Magasinet har tidligere skrevet om det populære bilmuseet i Málaga, men denne gangen har vi fått en prat med eieren Joao Magalhaes.

Faren hadde tekstileksport og en forkjærlighet for gamle biler. Portugisiske Joao har arvet begge deler, om enn bilsamlingen har fått en annen karakter enn farens.

 

Hvordan finner man på å åpne et bilmuseum?

”Min far hadde kun biler fra 20- og 30-tallet. Da jeg arvet bilsamlingen fra min far hadde jeg to muligheter: Jeg kunne selge den eller jeg kunne forbedre den. Jeg valgte det siste, og ønsket å gjøre den komplett med biler fra alle tidsperiodene,” forteller Joao til Det Norske Magasinets utsendte, idet vi tar plass i et par stoler som befinner seg i den gamle tobakksfabrikken, som også huser Málagas bilmuseum.
 

Hvorfor ligger museet i Spania og ikke i Portugal?

”Jeg ville meget gjerne ha mitt museum i Portugal, og jeg hadde også kjøpt en hall til formålet, som lå godt plassert med god tilgjengelighet, men det var vanskelig å få de portugisiske myndighetene med på ideen og byråkratiet var alt for tregt. Nærmest ved en tilfeldighet snakket jeg med Málagas borgermester, som også den gangen var Francisco de la Torre, og han tente på ideen om å få bilmuseet til den nylig renoverte tobakksfabrikken. Dermed ble det altså i Málaga museet kom til å ligge,” forteller Joao, som selv bor i Portugal og reiser frem og tilbake.
”Revolusjonen i Portugal i 70-årene endret mitt liv fullstendig. Alle fabrikkene ble stengt. Heldigvis kunne jeg holde forretningen gående ved å produsere vanntett stoff til en kunde i Paris. Min bestefar lånte meg penger, slik at jeg kunne dra til Paris og holde mine forretningsavtaler,” forteller Joao, som skjønte betydningen av å opprettholde en statelig fremtoning, når han holdt sine møter i restauranten på de fineste hotellene i Paris. ”Mine forretningsforbindelser fikk inntrykk av at jeg var en suksessfull forretningsmann når vi spiste i restauranten på Hotel Ritz, mens jeg selv bodde på de kummerligste hotellene som Paris hadde å by på. Jeg husker især en natt hvor jeg kunne høre musene kravle på gulvet. Den natten sov jeg i badekaret,” forteller Joao, og ler over den groteske situasjonen. 
”Jeg har flere ganger balansert på en knivsodd. Heldigvis fikk jeg via min kontakt i Paris enerett på forhandling av Benetton i Portugal av selveste mr. Benetton. Da jeg hadde bygget Benetton opp i Portugal solgte jeg den franchisen og kastet meg over oppbyggingen av merket Kookaï, som jeg etterfølgende også solgte,” forteller Joao, og tilføyer at selv om det i dag går så absolutt bedre for ham, så bor han ikke selv på Hotel Ritz. Trestjerners hoteller holder. ”Men jeg liker fremdeles godt å sitte i baren på Ritz og ta inn stemningen,” smiler han.
 
Før Det Norske Magasinets utsendte forlater museet går vi over til (en av) Joaos yndlingsbiler. Det er en Mercedes-Benz 300 SL fra 1955 med klassiske ”måkevinger”. Fotoet som ledsager utstillingen er et abstrakt fotografi av en kvinne med måkevingene som en form for maske. ”Min datter!” proklamerer han stolt og stiller seg opp til fotografering.
Der er nok mange av våre lesere som tenker på hvilken bil museumsdirektøren selv kjører?
 
”Den billigste Toyotaen som lages!” ler Joao, mens han beveger seg over mot en museumsgjest, som har et spørsmål om en av bilene.
 

Nellikrevolusjonen var en stort sett ublodig militærledet revolusjon, som startet 25. april 1974 i Lisboa, Portugal. Revolusjonen førte til det autoritære diktaturets fall og innføring av demokrati etter en toårig overgangsperiode som var preget av sosial uro og maktkamp mellom den politiske høyre- og venstrefløy.

Av Louise Mercedes Frank, louise-mercedes@norrbom.com

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet