Svimlende milliardbeløp fordeles i Spanias julelotteri

Med en årlig pengepremie på 2,6 milliarder euro er Spanias julelotteri verdens største lotteri. Årsaken til populariteten er kanskje at det ikke bare er én vinner av en kjempestor sum. Premiene er fordelt på flere tusen mennesker, og den største gevinsten for et helt nummer er på ’bare’ 4 millioner euro, hvilket berettiger den til kallenavnet El Gordo (den feite). Den store og økende omsetningen kan også skyldes at lotteriet, som fremdeles drives av den spanske staten, ble oppfunnet for å skaffe penger til å kjøpe kuler og krutt som man kunne skyte franskmenn med.

Det hele begynte i 1812 i Cádiz. Byen hadde siden 1810 vært hjemby for den spanske regjering, som året i forveien hadde vært i Sevilla, hvor den først flyktet til etter at Napoleon hadde inntatt Madrid. Franskmennene hadde nesten inntatt hele landet. Napoleons bror, Joseph Bonaparte, var blitt konge av Spania.
Cádiz var den siste spanske bastionen, og franskmennene beleiret byen. Den ansvarlige generalen i Cádiz var Gervasio Gasca, og han foreslo å starte lotteriet for å skaffe penger til å styrke motstanden mot franskmennene, og for å hjelpe folk på flukt fra de franske troppene.
Konseptet med å selge lottokuponger var ikke noe nytt, man hadde kjent det siden 1700-tallet, men det var opprinnelig sett på som en moralsk tvilsom aktivitet, spesielt når det var i private hender. Pengenød i en dyr krig vant dog over moralen.
I 1812 utstedte regjeringen således 25.000 nummererte baller i tre, og det første julelotteri ble avholdt den 18. desember. Vinner-nummeret var 03604, og den heldige vant 8.000 reales for en investering på 40 reales.
Til tross for at lotteriet var planlagt under beleiringen av Cádiz, så var beleiringen over da lotteriet ble avholdt. Beleiringen varte til den 25. august 1812. Krigen fortsatte dog, og lotteriet spredte seg fra Andalucía til det øvrige Spania. Etter hvert ble franskmennene beseiret av spanjolene og deres allierte, og i 1814, da krigen nesten var over, flyttet man lotteriets hovedkvarter fra Cádiz til Madrid.
Ikke engang Den Spanske Borgerkrig kunne stoppe lotteriet, hvis hovedkvarter i 1936 dog måtte flytte enda en gang, nemlig med den republikanske regjeringen til Valencia, mens det etter diktator Francos seier i 1939 igjen vendte tilbake til Madrid.

Siden den gang har populariteten bare økt. Hvert år fra juli måned, når kupongene frigis for salg, kan man høre gateselgere rope: ”Yo tengo El Gordo.” Løfter og forventninger om rikdom og tilhørende lykkegaranti stiger frem til den 22. desember, som har blitt fast dato for trekningen.
Man fyller altså ikke ut en lottokupong, eller får en maskin til å gjøre det. Det er en forhåndstrykt kupong. Hvert lodd har fem siffer, som trykkes 165 ganger i såkalte serier, som hver koster 200 euro. Numrene fordeles blant lotteriselgerne i kiosker og på gater, og derfor har visse selgere noen nummer, andre ikke, og derfor er de store gevinster ofte sentrert i en by eller kanskje til og med den samme kiosken. Det betyr at hvis man vil ha et bestemt nummer, skal man ofte innstille seg på å skulle reise land og strand rundt for å finne det. Eller anno 2017, søke det opp på nettet.
På grunn av prisen er et nummer delt i 10 lodd, som kalles décimos, som så koster 20 euro.
For å spre mulighetene danner familie og venner ofte grupper for å kjøpe et helt nummer eller bare for å dele én décimo. Man kan også kjøpe deler av en décimo på den lokale kaféen eller i foreningen, hvor de selges for kanskje 1 euro.
Et nummer gir 4 millioner euro, og den maksimale premien er derfor 400.000 euro for en décimo til 20 euro. Det betyr at hovedpremien i verdens største lotteri ’kun’ er på 4 millioner euro. Vil man ha hele gevinsten for seg selv, må man kjøpe hele nummeret.

Den 22. desember er det usedvanlig stille og rolig i de fleste av landets gater om morgenen. Folk ser på fjernsyn, hvor de ser på trekningen live, akkurat slik den foregår i operahuset Teatro Real i Madrid.
På scenen er det to tromler med kuler. En som inneholder kuler påtrykt numrene som finnes på lottokupongene, og den andre med den gevinsten som følger med.
Barn fra skolen San Ildefonso i Madrid synger ut numrene etter hvert som kulene trekker dem. Det var opprinnelig en skole for foreldreløse barn, og tradisjonen var den gangen som nå at en del av gevinstene går til skolen.
”Kule nummer 18126 vinner 20.000 euro,” synger de f.eks. Lesere som husker tiden med pesetas vet godt at sangen lød mye bedre med den gamle valutaen. Men fra kl. 09.00 ruller kulene og numrene synges, inntil det store øyeblikket på et eller annet tidspunkt kommer, og kulen med 4 millioner euro dukker opp sammen med det heldige nummeret. Så har vi El Gordo.

I 2016 kom hovedpremien kl. 11.47. Nummeret 66513, utstedt i 1.650 décimos, var utelukkende solgt i Madrid.
Den neststørste premien ble solgt i flere byer, heriblant Bilbao, Fuengirola og Pinos Puente, som er en by med 13.000 innbyggere i Granada-provinsen. 451 décimos av det heldige nummeret 04536 var solgt her, og de ga hver 125.000 euro. Alt i alt ble 65 millioner euro utbetalt til byens innbyggere, hvorav 29 prosent var arbeidsløse. De fleste loddene var solgt på venstrefløys-koalisjonen Izquierda Unidas kontor.
Hele byen festet på gaten. En vinner fortalte at hun ikke hadde hatt penger til julegaver, men at hun nå ville ha muligheten til å hjelpe sin familie.
I alt ble det utloddet 2,6 milliarder euro, som er 70 prosent av salget. Det var 3,5 prosent mer enn året før, og det året så en stigning på 4,52 prosent…

 

Forventningene står i kø mange måneder i forveien for å få lykkenummeret.

Oddsene for en gevinst er 1 til 6.
I fjor deltok og spilte 73,1 prosent av 34 millioner spanjoler i alderen 18 til 75 år.
De investerte i gjennomsnitt 63,80 euro
Utlendinger kjøper 20 prosent av loddene.
I 2013 ble en skatt på 20 prosent av gevinster over 2.500 euro innført.

 

 

Av Jette Christiansen