Molvízar, Romerstien og Sierra del Chaparral

I gamle dager skulle man være heldig hvis man kom over Molvízar, men nå går den nye motorveien like syd for byen og det er avkjørsel til den og skilter, så nå blir den nok bedre kjent. Byen er hyggelig og meget tradisjonell, der den ligger med ryggen til fjellkjeden og skuer ut over Middelhavet. I dens bakgård finnes den meget fine stien kalt Romerstien, som er en perle av en vandretur på ca. 10 km. Vi skal ut og vandre i Sierra del Chaparrals skjørt og drikke øl i Molvízar.

 

Vi som var unge i 60- og 70-årene husker kanskje den amerikanske TV-serien High Chaparral, som gikk på TV i 4 år, og var en drabelig historie om en kvegbonde og hans konflikter med indianerne. De fleste stedsnavnene i den nye verden ble kopiert fra immigrantenes hjemland, så her befinner vi oss i den opprinnelige Sierra del Chaparral, og den ligger altså i Granadaprovinsen. Her er det verken kvegbønder eller indianere. Her er det heller ingen romere, selv om navnet på vår vandresti antyder det. Hva det derimot er her, er vennlige og fredelige folk, vakker natur og en herlig sti.

 

For å komme frem til Molvízar kjører vi langs motorvei A7 på det nye stykket mellom Almuñecar og Motril, og tar avkjørsel 322. Vi følger skiltene mot Molvízar og kjører inn i byen, som har omkring 3000 innbyggere. De lever fortrinnsvis av landbruk, for turister er det ingen av – ikke en eneste. Men det er ca. 10 utenlandske familier som har slått seg ned i byen, så et visst internasjonalt tilskudd er det. Dessuten er det 9 barer, et par forretninger og banker, og en kjempestor kirke. Byen har ikke noen nettside, hvilket ellers er vanlig for selv den minste landsby i disse internett-tider, så det sier nok noe om at bystyret bare ønsker at byen får være i fred. Hvis man vil besøke en virkelig tradisjonell spansk landsby helt uten dikkedarer, så må Molvízar være stedet. Her leves livet i ro og fred som alltid. Kjedelige regler slik som moms og byggetillatelser tar man ikke så tungt, så her kan man leve som man vil uten for mye innblanding fra myndighetene. Det nærmeste politiet befinner seg i Motril, 30 km unna, og det er ingen kriminelle her, så hva mer kan man ønske seg?

Vår tur starter på den sentrale plassen, Plaza de la Constitución. Herfra går vi opp langs Calle Real, forbi PSOE baren og den kjempestore kirken, som var lukket da vi gikk forbi. Lenger oppe passerer vi det nye museet, som ligger i en gammel mølle som er vakkert restaurert. Museet er kun åpent ved festlige anledninger, fikk jeg vite av en av de lokale, men pyttsann, vi har jo sett rikelig med gamle landbruksredskaper. Vi fortsetter oppover og etter en sving går vi rett ut på Calle Barrio Alto. Herfra ser vi nå en stor uferdig bygning, som muligvis skulle ha vært et sykehjem. Den ene halvdelen av bygningen er ferdig og er visstnok sosiale boliger. Vi skal følge veien rundt ´sykehjemmet´, og nå er vi ute av byen og det begynner å gå oppover. Belegningen veksler mellom grus og sement, og i de neste 2,5 km går det oppover. Vi tar det med ro og nyter utsikten opp mot fjellene og ned mot havet. Vi går og kikker opp på Sierra del Chaparral og kan se fjellkjedens høyeste punkt, La Guindalera, 1073 meter over havet. Det må bli en annen gang, for akkurat nå har vi nok å gjøre med å komme opp på Romerstien. Ingen vet for øvrig hvorfor stien har dette navnet, men det er nokså passende, selv om det ikke er noen romere her.

 

Vår tur er en rundtur på 10,5 km med ca. 350 høydemeter opp og det samme ned, så det krever sin kvinne. Etter ca. 3 km. fra begynnelsen er det slutt på oppstigningen, og i en gaffel ved et grønt hus med en masse hundebjeff tar vi den høyre stien. Nå flater det ut, hurra! Etter en liten stund kommer vi til et fint piknik-sted med bord og benker og flott utsikt. Det er visst EU-midler med i spillet, for denne stien er bygget etter alle kunstens regler, og lenger borte ser vi da også et EU-merke, så takk for det.

Et par hundre meter etter piknik-stedet ser vi en sti som tar av mot venstre. Den skal vi ta, og vi hopper over en liten grøft for å komme opp på stien. Der står et skilt med ´ild forbudt´, hvor stien starter. Det er en herlig sti, som om ikke lenge fører til et rundt steininngjerdet utsiktspunkt (mirador) med et tre i midten. Her står vi litt og bare beundrer det hele. Vi speider etter romere eller deres etterlatenskaper, men ser ikke noe av den slags. Vel, navnet må forbli et mysterium. Etter miradoren svinger stien og går på dramatisk vis rett bort mot enden av en kløft. Her renner det en bekk og det er satt opp bord og benker i skyggen av store eukalyptustrær. Det er også et oppbygget kildeutspring, men nå i desember er det ikke vann i det. Vi tar en hvil og spiser våre matpakker her i den deilige skyggen, hvor bekken klukker.

Nå skal vi litt oppover, men kommer snart opp på et herlig langt stykke med flat sti, som på et sted går mellom to klipper. Det er meget flott. Stien fortsetter rett frem, inntil den deler seg. Her kan man velge den enkle versjonen (til høyre) og den lengre versjonen med flere høydemeter til venstre. Vi er jo friske pensjonister, så vi tar den til venstre, som går litt oppover innen den atter en gang flater ut. Stien til høyre går direkte tilbake til Molvízar i juvet mellom mandeltrærne, og er også fin. Den er nok 2-3 km. kortere.

Den venstre stien flater snart ut og følger fjellsiden høyt over dalen. På et tidspunkt mister vi Molvízar ut av syne og er kommet nokså langt mot øst. Stien munner ut i en grusvei i et T-kryss, og her skal vi gå til høyre. I dalen under oss ser vi en del jurter (mongolske telt) og undrer oss over hva de gjør her. Snart passerer vi huset Peñoncillo de la Gitana, og så er vi på rett vei. Vi følger bare betongveien som svinger seg en del, og om ikke lenge får vi nok en gang øye på byen og deretter kirkegården. Her, høyt over kirkegården, velger vi veien til høyre og om ikke så lenge kommer vi ned dit hvor den enkle stien kommer ut ved et stort skilt med info om Sierra del Chaparral. Vi fortsetter forbi kirkegården og inn i byen.

Her finner vi frem til PSOE-baren på Calle Real, for nå skal ganene leskes. PSOE-baren er av den gamle typen, som serverer store tapas til ølene, så vi er meget fornøyde. Og det må man jo være, når det nå hverken finnes is eller kaker i Molvízar.

Se og last ned våre GPS spor på www.elsebyskov.com under Hikes -> maps and routes. Vent til en link lastes opp, og gå inn under La Danesa. Her finner du både ruten på et kart, samt GPS-sporet. God fornøyelse. Stor takk til Ann, Carl og Annette.

Av Else Byskov