Månedsmagasinet på Costa del Sol
En propagandakrig mellom Russland og vesten

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
Ukraine 1
 
Med nedskytingen av Malaysian Airlines flight MH17 har konflikten mellom Vladimir Putin og EU og USA spisset seg til. Sanksjoner og embargoer er utstedt fra begge sider, og en storpolitisk maktkamp der ingen tar ansvar for flyulykken eller for å finne løsninger, er i gang. Forholdet mellom Putin og den vestlige verden blir bare kjøligere og sender tankene i retning av en Kald Krig 2.0.

 

Slik lød beskjeden fra det malaysiske flyselskapet på Twitter kl. 17.36 spansk tid, 17. juli. Kort etter kom svaret: Flyet var skutt ned i ukrainsk luftrom. Alle ombord omkommet.

298 personer mistet livet da MH17 styrtet i bakkeni Ukraina. I vestlige medier heter det at prorussiske separatister står bak angrepet, mens man i Russland beskylder ukrainske kampfly for nedskytingen. Men hva kan nå skje? Et nærliggende spørsmål, både når blikket vendes mot EU og Russland og ikke minst mot selve tragedien.
 
MH17 omgitt av mystikk
Flyet fra Amsterdam hadde kurs mot Kuala Lumpur. Det kom likevel bare til Donetsk-regionen i Ukraina der det ble rammet av en Buk-rakett. MH17 fløy i ca. 10.050 meters høyde, hvilket bare var et par hundre meter over de 9.700 meterne som Ukraina hadde kunngjort var lukket luftrom. Eurocontrol hadde på forhånd godkjent flyplanen, og fordi luftrommet i den aktuelle høyden ikke var stengt, fikk flyet grønt lys.
Det er det vi tror at vi vet. Alle opplysninger om flykatastrofen er nemlig innhyllet i en tåke av konspirarasjonsteorier og motstridende forklaringer som varierer avhengig av øynene som ser.
 
Ukraine 2
 
Del 1. Konspirasjonsteoriene
 
Ukraina står bak
MH17 endret 17. juli rute slik at det fløy mere nordpå enn det hadde gjort de siste 14 dagene. Ikke unormalt innenfor flytrafikken, men avviket har satt i gang en konspirasjonsteori om at flyet ble dirigert mere nordover av det ukrainske luftfartsvesenet. Teorien bygger på at den ukrainske regjeringen ønsket at flyet skulle skytes ned i de prorussiske separatistenes område, hvilket skulle utløse en væpnet konflikt mellom EU og separatistene (underforstått Russland). Den konspirasjonsteorien fikk blant annet vind i seilene på grunn av en tweet-strøm skrevet av en spansk flygeleder som angivelig arbeidet i et ukrainsk kontrolltårn i lufthavnen Borisopol i Kiev som var under beleiring av ukrainske militærfolk.
«Tweets fra den spanske flykontrollør – @spainbuca»
10:21 – 17 de jul. 2014 Autoridades de Kiev, intentan hacer que pueda parecer un ataque de los pro-rusos.
«Myndigheder fra Kiev forsøker å sette i gang noe som skal ligne et pro-russisk angrep.»
10:24 – 17 de jul. 2014 Ojo! Que puede ser un derribo B777 Malaysia Airlines en Ukraine, 280 pasajeros.
«Advarsel! Det kan dreie seg om en nedskyting av B777 fra Malaysia Airlines i Ukraina, 280 passasjerer.» (Kilde: http://www.globalresearch.ca)
Senere kom det fram at beskjedene ble sendt fra London, og at det kun var ansatt ukrainske flygeledere i den aktuelle lufthavnen. I dag er Twitter-kontoen slettet. Et av de nyhetsmediene som ga tweeten stor oppmerksomhet, var globalreseach.ca som er en USA-kritisk nyhetsside opprettet av en russisk immigrant. Og eksemplet viser hvor vanskelig det er å kontrollere og gjennomskue den informasjonen som eksisterer vedrørende nedskytingen og konflikten.
 
USA står bak
En annen konspirasjonsteori går ut på at flyet i virkeligheten er det savnede Malaysian Airlines Flight MH370 som forsvant 8. mars. Teorien tar utgangspunkt i ting funnet ved flyvraket og som ikke stemmer overens med virkeligheten. Påkledde lik som nærmest ikke har lidd overlast og en bunke pass som er fullstendig intakte, er bare noen av de bildene som har helt bensin på bålet. Hvordan kan passene være i så god stand når alt annet på stedet er fullstendig dekket av sot, og hvorfor er likene ikke forbrendte, lyder spørsmålene. Her går teorien ut på at den store skurken er USA, og at passasjerene fra MH17 ikke er de samme som de som ligger på bakken. Flyet skulle ha vært satt på autopilot og være programmert til å fly inn over området for å bli skutt ned, slik at skylden kunne legges på prorussiske separatister. Motivet skulle angivelig være de mange olje- og naturgassreservene i området, og som USA gjerne vil ha fingrene i.
 
Russland står bak
Fra Ukraina, USA og EU heter det at det er prorussisk separatister og russisk militær som står bak. Teorien bygger blant annet på beviser som skulle avsløre at russisk militær var i området da flyet ble skutt ned. En ung russisk soldats Instagram-bilder viser nemlig at hans enhet bare få dager før nedskytingen var rett ved ulykkesstedet i Ukraina – og at de angivelig hadde et Buk-rakettsystem. Den 24 år gamle soldaten, Alexsander Sotkin, hadde tatt atskillige «selfies» mens han var utstasjonert rett ved den ukrainske grensen. På bildene sees han blant annet i et militærkjøretøy som i høy grad ligner det omtalte rakett-systemet. Og bare uken før nedskytingen av MH17 la han ut et bilde på Instagram (konto-navn: sanya-sotkin) som plasserte ham i Ukraina, ca. 120 km fra der flyet styrtet.
(Kilde: Det Norske Magasinets journalists egen Instagram-konto)
Sterke indisier peker derfor på at russisk militær var på ukrainsk territorium, og er det tilfellet, har den russiske regjeringen kanskje gitt ordren om å skyte ned ukrainske militærfly. Det er likevel umulig å bevise, så hvem og hva som forårsaket at 298 mennesker mistet livet 17. juli, blir kanskje aldri besvart.
 
Putin
 
Del 2. Russland sett innenfra
 
Russiske øyne rettet mot konflikten i Ukraina og mot Putin
«I USA leker presidenten med barn, i Rusland dreper presidenten dyr.»
Slik beskriver russiske Maria Shetling som er eiendomsmegler og bosatt i Sør-Spania på tredje året, den tydeligste kulturforskjellen mellom to av verdens stormakter.
«Russiske menn er svært macho, og derfor er det helt normalt, den måten Putin oppfører seg på. Der Obama skaper sitt image rundt familien, så driver Putin med jakt, ekstremsport og viser en hard fasade. Det gir respekt i Russland.»
Og nettopp de to statsledernes image spiller en rolle i forhold til den ukrainske konflikten. Et maktspill mellom Russland og EU/USA er i gang – og anes det en usikkerhet, tolkes det raskt som et svakhetstegn. For den 24 år gamle russeren kommer det ikke som en overraskelse at Putin svarer hardt tilbake på sanksjonene fra EU.
«Befolkningen støtter en reaksjon fra Putin. Det forventes av ham. De fleste mener likevel at det kunne håndteres annerledes. De færreste støtter opp om handelsboikotten.»
For der EUs bank-, teknologi- og våpensanksjoner påvirker Russlands finansielle system, så rammer Russlands importstopp av europeiske matvarer på et veldig mer jordnært sted. Den slår nemlig ned i folks hverdag.
«Den største bekymringen i Russland akkurat nå er om man kan skaffe mat. For selv om Putin vil importere varer fra blant annet Sør-Amerika, så stiger prisene sikkert, noe som forverrer situasjonen for befolkningen,» forklarer Maria Shetling som mener at likgyldigheten overfor den russiske befolknings ve og vel er det verste ved Russlands politiske ledere.
«Det eksisterer ingen samhørighet mellom den russiske regjeringen og befolkningen. Og de fleste russere er lei av at Putin ikke lever opp til det han sier. Mange så gjerne at han gikk av, men vi vet også at det ikke endrer på noe,» sier hun og utdyper:
«For over hundre år siden skrev en kjent russisk forfatter; ‘Hvis jeg falt i søvn og sov i hundre år, ville Russland fortsatt være det samme når jeg våknet. Et land der folk stjeler og drikker.’ Og det er dessverre sant. Jeg er russer og elsker mitt land, men det er vanskelig å leve der. Man ser eksempelvis aldri barn som leker, eller folk som danser på gaten. Folk er mere brutale.»
I forhold til flyulykken tror Maria Shetling at det er den ukrainske regjeringen som trykket på utløserknappen.
«Man sier at de prorussiske opprørerne ikke har utstyr til å avfyre Buk-raketter, men det har den ukrainske regjeringen, og jeg tror de gjorde det av politiske grunner. Jeg tror Ukraina trodde at det var Putins fly. For han hadde vist også fløyet gjennom området tidligere på dagen. Men om det er sant, vet jeg ikke.»
Maria Shetling får sine nyheter fra både russiske og engelske medier, og hun er et godt eksempel på at virkeligheten avhenger av øynene som ser.
«Jeg er jo russer og ønsker ikke at mitt land er skyld i denne katastrofen. Jeg håper og tror derfor at det ikke er Russland, som står bak. Dessuten er jeg overbevist om at hvis Putin var involvert, så vil alle spor være slettet.»
Det er vanskelig å spå om hvor konflikten ender, og hvem som vinner og taper mest på sanksjonene, men Maria håper og tror på at både Obama og Putin forstår at en væpnet konflikt ikke er løsningen.
 
Rubia
 
Del 3. Konfliktens konsekvenser
 
Handelsboikottene rammer Spania og resten av EU hardt
Konsekvensene av Russlands og EUs handelsembargoer på manges lepper. Ikke minst fordi EUs plan på sitt vis har feilet. Russlands importstopp har nemlig ikke bare rammet de europeiske landenes økonomi, men også åpnet opp for en ny spiller på markedet. Sør-Amerika. Både Brasil og Argentina er nemlig kommet Russland til unnsetning og leverer gjerne frukt/grønt og kjøtt til russerne. Det har skapt fordømmelse i Brussel som feilaktig gikk ut fra at Sør-Amerika var vestens allierte. Som det argentinske magasinet Ciudad Nueva poengterer:
«Utilfredsheten i EU bunner i en antakelse om at den latinamerikanske regionen fortsatt ligger under europeisk og nordamerikansk politikk. Men virkeligheten har endret seg de siste ti årene, og det er handelsavtalen med Russland et eksempel på.»
Russlands importstopp rammer særlig de søreuropeiske landene. Spania er det EU-landet som eksporterer sjette mest til Russland. Spesielt det spanske grønt/frukt, vin- og kjøttmarkedet blir påvirket, og regjeringen antar at Spania taper drøyt 337 mill. euro i året på Russlands importstopp. Befolkningen oppfordres nå til å spise mere frukt/grønt for å støtte de berørte bøndene. Det betyr også at prisene vil gå ned, og i flere supermarkeder finnes allerede tilbud på både nektariner og ferskner.
Men også EUs sanksjoner berører Spania. Russland plasserer seg nemlig på en femte plass når det gjelder import av spansk våpen- og militærteknologi. Fra Kreml ble det i 2013 investert 9,4 mill. euro i spansk teknologi. Eller det som svarer til 6,2 prosent av Spanias samlede eksport.
EU forsøker å overtale Brasil og Argentina til å tenke seg om en ekstra gang før alliansen med Russland etableres. Det er en upålitelig handelspartner, lyder forklaringen. Til det svarer de latinamerikanske regjeringer:
«Hvis Russland er en usikker handelspartner for Latin-Amerika, så må det vel også være det for EU?,» skriver Ciudad Nueva.
Konflikten med utspring på Krim-halvøya i februar, har derfor satt sine spor, ikke bare på ukrainsk jord, men i hele verden. Med nedskytingen av MH17 kunne det internasjonale samfunnet ikke lenger overse saken, og konflikten har utviklet seg fra et spørsmål om Ukrainas suverenitet til en global handelskrise. Og med europeiske sanksjoner og Russlands importstopp er nye handelsallianser blitt etablert, noe som meget vel kan endre på verdensbildet slik vi kjenner det i dag.
Av Christine Petersen, christine@norrbom.com

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet