Et politisk jordskjelv – lander Spania på beina?
Når du leser dette, har forhåpentligvis de kraftigste etterskjelvene etter det politiske jordskjelvet 24. mai lagt seg. Alle Spanias drøyt 8.000 kommuner skal nå ha fått på plass sin nye ordførere. Litt lenger tid gir valglovene de 13 autonome regionene som også avholdt valg i slutten av mai. Den ekstra tiden kan mange av dem trenge, for valgresultatene viser at mange regioner må gjennom tøffe forhandlinger før forpliktende samarbeidsavtaler mellom de ulike partiene kan inngås, makten fordeles og regionene få valgt sine nye presidenter.
Siden 1980-tallet har Partido Popular (PP) og sosialistpartiet PSOE byttet på å ha flertall ved spanske valg, – et godt innarbeidet to-parti-system. Etter vårens valg er ingenting som før.
”PP vant valget”, var budskapet fra statsminister Mariano Rajoy da det endelige valgresultatet var klart. Statsministeren har på én måte sine ord i behold, fordi PP faktisk fikk flest stemmer. Andre vil hevde at Rajoy drar strikken vel langt når PP til sammen mistet 2,5 millioner stemmer og sitt absolutte flertall i regionene. ”Et politisk jordskjelv” er uttrykket politiske kommentatorer i inn- og utland bruker om det som skjedde 24. mai.
Nå må det politiske kartet tegnes på nytt. Det skyldes først og fremst de to nye partiene; Podemos (”Vi kan”) og Ciudadanos (”Borgere”). Riktignok stilte ikke Podemos formelt lister ved valget, men støttet en mengde kommunale initiativ under navn som Ahora Madrid, Ganamos, Si se puede (”Ja, det er mulig”) osv. Alle disse grupperinger plasserer seg ute på venstre side og stjal stemmer i tusentall fra PSOE og kommunistene i IU.
Ciudadonos som regnes som et sentrum-høyreparti, stilte for første gang til valg utenfor Catalonia og tok store jafs av den velgeroppslutningen som tradisjonelt har tilfalt PP.
PP kan bare skylde på seg selv, sin egen udugelighet, beinharde kutt-politikk, skyhøye arbeidsledighet og all korrupsjonen som er avslørt i egne rekker når valget skal analyseres på partikontoret i Madrid.
Selv om et kommune- og regionvalg ikke har noen direkte betydning for regjeringen eller parlamentet i Madrid, har det begynt å røre seg i Mariano Rajoys rekker. Dagen etter valget hevdet statsministeren at PPs politikk står fast. To dager senere og etter at flere av partiets fremste tillitsvalgte nettopp hadde påpekt behovet for forandringer og nytenkning, begynte Rajoy å mumle noe om …”forandringer steg for steg”.
Og Rajoy kan få det tøft fram mot det kommende parlamentsvalget som trolig finner sted i november. Den konservative avisen El Mundo mer enn antyder at slett ikke er sikkert at Mariano Rajoy som vil være statsministerkandidaten for PP.
Men valget til høsten handler om mer enn PP, for det er her Podemos vil sette inn alle kreftene for å vinne. Tikk-takk, tikk-takk, sa Podemos-lederen Pablo Iglesias tidligere i år for å markere at nedtellingen foran parlamentsvalget har begynt. Gjennom et brakvalg ønsker Podemos å endre spansk politikk dramatisk.
Mange frykter Podemos. PP-president i Madrid, Esperanza Aguirre, for eksempel. Hun har til og med sagt at om Podemos får makt, kan Spania si farvel til demokratiet og framtidige valg. Samtidig oppfordret hun alle de andre partiene til å samarbeide for å forhindre at Ahora Madrid (Podemos-alternativet i hovedstaden) skulle få ordføreren i hovedstaden. Ahora Madrid fikk 20 bystyrerepresentanter mot PPs 21.
Noe samarbeid med PP ble raskt avvist av PSOE-leder Pedro Sánchez. Han ga partiets kandidater frie tøyler til å samarbeide lokalt og regionalt med hvem de vil, med to unntak: Ikke noe samarbeid med Partido Popular eller det baskiske nasjonalistpartiet BILDU.
Holder PSOE fast på denne linjen, vil det ikke bli noe samarbeid eller avtale mellom PP og sosialistene for å holde Podemos borte fra makten. Trolig heller ikke etter det kommende parlamentsvalget .
Likevel finnes det ett håp som statsminister Mariano Rajoy klamrer seg til. Tall som ble offentliggjort helt i slutten av mai, viste at i første kvartal i år vokste spansk økonomi med 0,9 prosent, to tideler mer enn i fjerde kvartal 2014. Med disse tallene ligger Spania nå an til å få en årsvekst på 2,7 prosent. Særlig er det eksporten som har tatt seg godt opp den siste tiden, men også forbruket blant spanjoler flest har økt. Det er dette som kan redde PP og statsminister Mariano Rajoy.
Av Arne Bjørndal
