Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

arveskifte
 
Mange lesere av Det Norske Magasinet har vel vært igjennom et arveskifte. Forhåpentligvis har dette skjedd uten at det forekom stridigheter og uvennskap blant arvtakerne. Men innimellom hører man om familier som har kommet skjevt ut og at arveoppgjør har endt med at søskenrelasjoner har brutt sammen.
 
Nå gjelder arveoppgjør mange slags formuesgjenstander: kontanter, verdipapirer, boliger, hytter, båter, biler og løsøre. I denne artikkelen skal vi se på forskjellige strategier ved skifte av den sistnevnte kategorien formuesgjenstander: møbler, pyntegjenstander, redskaper for bruk inne og ute, andre nyttegjenstander, bøker, smykker etc. Det vil si alle enkeltgjenstander som er mer eller mindre nødvendig for å få arvelaternes hjem og en familie til å fungere.
 
Det første arveoppgjøret
Jeg har snakket med flere om hvordan de innrettet seg ved fordeling av løsøre i et bo, og jeg har festet meg ved tre forskjellige fremgangsmåter som jeg har tenkt å la leseren få del i.
 
En sønn og enebarn i en relativt velstående familie forteller at da den siste av hans foreldre døde, leide de et par kontainere og fylte opp disse med storparten av det hans foreldre etterlot seg. Bare enkelte ting som enten hadde stor affeksjonsverdi for sønnen eller som ellers hadde stor nytteverdi og som passet inn i innredningen i deres egen bolig, beholdt de. Her var det ingen å dele med og derfor ingen å bli uvenner med, så alt forløpt problemfritt.
 
Det andre arveoppgjøret
I de to andre arveoppgjørene var det i begge tilfellen tre søsken som kom sammen for å fordele arven. Det første trioen ble enig om var å bestemme prisen på alt av verdi på forhånd, og målsettingen var at når alt var fordelt og man summerte opp den totale verdien for alt det som hver enkelt hadde fått med seg, så skulle disse summene være omtrent like store. Hvis ikke skulle det overføres penger mellom søsknene slik at alle ble sittende igjen samlet med penger og gjenstander for samme verdi. Og som prinsipp høres jo dette ut til å være både enkelt og rettferdig. Og burde vel ikke føre til noe indre stridigheter i søskenflokken. Nei, ikke hvis man har med rasjonelle og velmenende mennesker å gjøre. Men helt problemfritt er det ikke. En usikkerhet oppstår umiddelbart. Hvordan skal man taksere de enkelte tingene? Her er det sikkert utallige måter å resonnere på. Og hvis søsknene har hver sin metode her, så kan dette føre til de første gnisningene.
 
Noen vil kanskje kontakte et auksjonsbyrå eller en bruktbutikk for å danne seg et grovt bilde av markedsprisen for gjenstander ved annenhåndssalg. Men markedet i dette tilfellet er oppkjøpere på auksjoner og kunder i bruktbutikker og vil ikke være identiske med en søskenflokk. Så det er ikke sikkert at alle søsknene vil være enige med en prissetting på basis av en slik undersøkelse. Andre vil kanskje heller oppsøke loppemarkeder og se hvilke priser man opererer med der. Her er nok prisene gjennomgående lavere enn i mer kommersielle bruktsalg. Dagens priser på bøker på loppemarkeder er gjerne 20-30 kroner for innbundne og 10-20 kroner for heftede bøker. Og typiske priser for andre gjenstander kan være mellom en tiendedel og en tyvendedel av hva gjenstanden ville ha kostet som ny i dag. Markedet vil heller ikke være identiske med en søskenflokk, men bør kanskje velges siden prisene her vil være mest behagelige og derfor i utgangspunktet bidra til skape en god forhandlingsatmosfære. Men den mest korrekte markedsprisen vil man vel få ved å la hver enkelt av arvingene angi det meste de kan tenke seg å gi for hver enkelt gjenstand og la den høyeste prisen bli den endelige. Eller man kan la prisen bli bestemt ved budgivning etter auksjonsprinsippet.
 
Den aktuelle søskenflokken valgte imidlertid priser langt over hva som er typiske for loppemarkeder. For eksempel ble gamle innbundne bøker uten antikvarisk verdi priset til fra 50 til 70 kroner. Dette er priser som er hyggelige for de som ikke er interessert i bøker, men de som samler på bøker vil måtte betale dyrt. Og de vil kunne få de samme eller tilsvarende bøker langt billigere på loppemarkeder. Dessuten vil det trolig med slike priser på alle gjenstandene bli mye som ble til overs og som ingen vil ha. Og da må man gå ned i pris for å bli kvitt dem.
 
Ofte vil det kanskje være slik at en av søsknene overtar boligen etter avdøde. Og da vil det trolig falle naturlig at vedkommende vil overta flere gjenstander enn de øvrige søsknene. En urimelig høy prising vil da påføre vedkommende høyere utgifter enn fortjent.
 
Det tredje arveoppgjøret
I det tredje arveoppgjøret kom penger ikke inn i bildet i det hele tatt. Her hadde vi en søskenflokk som hadde like stor glede av at ens søsken fikk noe de ønsket som at de selv fikk det. Et første prinsipp var at gjenstander som foreldrene hadde fått som gaver fra en av søsknene, fikk vedkommende tilbake uten at de andre blandet seg inn. Når det var avklart, så plukket de ut de gjenstandene som bare én av søsknene var interessert i. Disse fikk vedkommende beholde uten å betale noe. De andre var jo ikke interessert i disse gjenstandene. Så plukket man ut de gjenstandene som bare to av søsknene var interessert i. Det ble overlatt til disse to å bli enige om fordelingen, men prinsippet var at begge skulle få like mye så langt råd var. Loddtrekning kunne bli siste utvei. Tredjemann fikk ikke noe kompensasjon for dette, det dreiet seg jo om gjenstander som ikke hadde noen verdi for vedkommende. Det samme ble de gjenstander som alle ønsket seg til del.
 
De resterende tingene, som ingen ville ha, gikk i søpla (eller kunne bli gitt til frelsesarmeen eller til et loppemarked). Etter dette skiltes arvingene godt forlikte. Alle gledet seg på sine søskens vegne for at de hadde fått sin rettmessige del. Og så vidt jeg vet ble ikke en gang ektefellene misfornøyd med hva partneren hadde klart å få hånd om.
Av John Einbu

Del

Kanskje du også vil like

© 2009-2019 Det Norske Magasinet – Norrbom Marketing.
Designed and developed by yummp.

Søk på Det Norske Magasinet

Planlagt vedlikeholdsarbeid: Lørdag 5. august 2023 fra kl. 08.00 vil det foretas oppdateringer på norskemagasinet.com. Vær oppmerksom på at nettsiden vil være utilgjengelig i perioden når det foretas oppdateringer. Det samme gjelder for NorskePLUSS mobilappen.