Månedsmagasinet på Costa del Sol
Norge i rødt, hvitt og blått

Norge i rødt, hvitt og blått

 
 
web103
 
Alle nordmenn gleder seg til 17. mai, unge og gamle, norske etniske og innflyttere, troende og ikke troende og mange utenlandske besøkende som – år etter år ¬– legger sitt besøk til Norge til akkurat denne tiden for å oppleve denne unike dagen.
 
Ingen militærparader – men mange glade skolebarn
Mens mange land feirer sin nasjonaldag med store militærparader, framvisning av raketter, kanoner og gedigne tanks, feires den norske nasjonaldagen med fest og moro, også her med parader, men da med skolebarn over hele landet, som pyntet til fest, går i parade sammen med skolekamerater, vaier med sine norske flagg og synger sammen med skolens musikkorps.
Også de voksne kommer ut på gatene for å overvære paradene, og mange kledd i sine norske bunader og med store sløyfer med de norske fargene og gjerne også med bilde av Norges konge i sløyfen.
I hovedstaden Oslo arrangeres den største av paradene. Den går nesten gjennom hele byen og ender opp med passering av det kongelige slott der hele kongefamilien står plassert ute på slottsbalkongen og hilser til alle skolebarna, samt til alle de tusen frammøtte som står plassert over hele Slottsplassen.
 
Været spiller ingen rolle – men gjerne litt sol
Det har skjedd at det har snødd på grunnlovsdagen, eller at det har regnet i bøtter og spann. Men været har aldri vært noen grunn til å avlyse arrangementene på denne dagen. Tvert imot settes det opp pølseboder og isboder rundt omkring i gater, på skolegårder og sportsplasser der det senere på dagen, etter alle paradene, arrangeres leker og underholdning for små og store.
Selvfølgelig er det alltid hyggelig med strålende sol, men det kan ikke tas som en selvfølge på denne årstiden. Likevel prøver alle uterestaurantene å åpne serveringen til denne dagen, og jeg har selv mange gode minner fra hyggelige lunsjer rundt omkring i landet hvor jeg har bodd og der jeg har fått oppleve de forskjellige kulturene som mange landsdeler har.
 
17. mai-frokost – lunsjer og middager
Men generelt sett arrangeres nasjonaldagen rimelig likt over hele landet, med unntak av visse spisevaner og tradisjoner.
Men svært mange hjem har sin tradisjon med å lage 17. mai-frokost der hele familien skal være samlet til måltidet med egg og bacon eller kokte egg, litt stekte pølser, gjerne litt ekstra utvalg i gode pålegg av skinke, salater og oster, litt sild, godt brød og ellers det som skulle være helt typisk for det stedet man bor.
Og så er det noen få da som også spanderer på seg en liten øl og akevitt til denne 17. mai-frokosten, – for det er jo fridag.
 
Mattradisjoner – fra landsdel til landsdel
17. mai-lunsjen varierer nok også en del fra landsdel til landsdel, men også her er det et mønster som går igjen, gjerne på grunn av paradene. For å gjøre det enkelt, settes det opp serveringsboder der det selges pølser med lompe eller brød, kokte wienerpølser eller grillpølser, noen steder også hamburgere, rømmegrøt med kanel og sukker, iskrem i forskjellige varianter, hjemmelagde kaker og nystekte vafler eller sveler med rømme og syltetøy, mineralvann og noen steder øl, hvis de har fått lisens for dette, og nytraktet kaffe på kanne. Begynner du å bli sulten nå kjære leser?
Og skal du spise lunsj på en restaurant, ute eller inne, så må du alltid bestille bord lang tid i forveien, for lunsjtradisjonen er god og gammel.
Og her skal det først og fremst serveres tradisjonelle smørbrød som karbonade med masse stekt løk, sylteagurk og rødbeter, store rekesmørbrød med masse reker og majones, røkelaks med eggerøre eller gravet laks med sennep saus, roastbiff med remulade, tartar med eggeplomme, kapers og rå løk, eller sildetallerken med tre eller fire typer sild, hardkokt egg, rå løk, grovt brød og gjerne en kokt potet i tillegg.
Og til dessert på en nasjonaldag, så hører det med hjemmelaget bløtkake fylt med jordbær eller deilige Napoleonskaker med vaniljekrem og rom. Deilig!
For øvrig har vi også i Norge en lang tradisjon med kokt laks og jordbær, gjerne satt sammen i en treretters meny, som noen steder serveres allerede til lunsj, men på de fleste steder tilbys dette på kvelden som middag.
Jeg gikk selv i kokkelære på Grand Hotel i Oslo, og da var det alltid lunsjer og middager i restaurant Speilen, med kremet aspargessuppe, kokt laks med Sandefjordsmør, agurksalat og nye poteter, og selvfølgelig til dessert, ferske jordbær med fløte og sukker.
For de av gjestene som ikke spiste laks, var alternativet selvfølgelig norsk, og det var da reinsdyrfilet med kremet champignonsaus, posjert pære med rognebærgele, rosenkål, babygulrøtter og nye poteter.
Kalorier spiller ingen rolle, for det er jo 17. mai bare en gang i året, og det kunne jo hende at det dukket opp en pølse med lompe til nachspiel på veien hjem på natten også.
 
Norge pyntes til fest
Tradisjonene står i kø for grunnlovsdagen i Norge, og over hele landet dekoreres vinduer i butikkene med norske flagg, og flere steder, også med bilder av kongeparet. Privatpersoner setter ut små, norske flagg i hager, på gjerdene, på balkonger, og fra alle flaggstenger er det påkrevet å flagge med stort flagg, og ikke bare vimpler.
Men hvorfor i all verden er det vi driver på med dette, år etter år?
Jo kjære leser, vi feirer vår norske nasjonaldag som et selvstendig land. Sånn sett er jo faktisk Norge et svært ungt land når vi i år skal feire at det er 200 år siden den norske grunnloven ble skrevet og signert, og Norge fikk sin selvstendighet.
 
Krig mellom Norge og Sverige
Når man tenker på det gode forholdet som i dag er mellom Norge og Sverige, virker det helt absurd å tenke på at det kun er 200 år siden vi var i full krig mot hverandre.
Store deler av denne krigen foregikk på østre del av Christiania (Oslo), fra Kongsvinger og ned mot Hvaler og Fredrikstad.
Den norske hæren var langt mindre enn den svenske, med ca. 30.000 mann som hadde tatt oppstilling et stykke fra grensen for ikke å bli utflankert. I tillegg hadde den norske marinen et stort antall kanonbåter stasjonert ved Hvaler.
Den svenske hæren bestod av ca. 45 000 mann, med godt erfarne soldater, og den svenske marinen, hadde klart et stort antall fartøyer for å ilandsette tropper.
26. juli 1814 startet krigen mellom Norge og Sverige, der Sverige var suverene i forhold til Norge, særlig på grunn av den store bemanningen og fordi de var godt utrustet. Svenskene fikk flere seiere, både til lands og til vanns, selv om de norske troppene likevel slo godt tilbake med en stor seier på Marstrand 5. august og senere 9. august ved brohodet ved Langnes som ble det siste slaget i denne krigen og som gjorde det slik at de norske styrkene kunne trekke seg tilbake med en ordnet retrett.
Men kun tre dager før dette siste slaget, angrep svenskene Rakkestad som ble et stort tap for nordmennene.
Det var da danske Kong Christian Frederik og den svenske Kronprins Carl Johan begynte sine forhandlinger, som skulle lede til fred mellom Norge og Sverige med aksept i grunnloven fra Eidsvoll som var underskrevet samme år, den 17. mai.
 
Svenske Carl Johan og Danske Christian Frederik
Går vi litt tilbake i tid, til året 1810, ble marskalk Bernadotte svensk tronfølger under navnet Carl Johan. Han gjennomførte på kort tid en betydningsfull endring av svensk utenrikspolitikk.
Han var en krigfører og nærmet seg etterhvert Russland, for å vinne Norge som erstatning for Finland.
I årene før 1814 var det store uroligheter, og Christian Frederik (Frederik VI) holdt fast på sitt forbund med franske Napoleon som førte Norge opp i krig med blokade og nød.
Lite hjalp det at det i 1812 ble det verste uåret i Norge på lang tid, og nøden ble større.
I 1813 ble den danske tronfølger Christian Frederik bedt om å komme til Norge for å være stattholder, og på slutten av dette året kalte han sammen de største næringsdrivende i Norge til et bankmøte der han la frem planene om en norsk bank.
Dette møtet var også det første der det på fritt grunnlag ble drøftet muligheter for fedrelandets stilling og hvor de næringsdrivende ble involvert.
 
 
web112
 
Kielfreden – diktat til Norge som ingen ville godta
Kielfreden var et diktat som det norske folk ikke ville rette seg etter, selv om de var pålagt å følge denne. Det brøt ut stort sinne mot dette, og Christian Frederik måtte arbeide hardt for å legge planer for eget styra av Norge. Han gikk med på å innkalle til en grunnlovgivende forsamling, og overtok selv bare midlertidig regjeringen.
Samtidig som valget på nasjonalforsamling pågikk, ble alle landets menigheter oppfordret til å avlegge ed på at de «skulle hevde Norges selvstendighet, og våge liv og blod for det elskede fedreland».
 
Norges Grunnlov blir til
Den grunnlovgivende forsamling, riksforsamlingen, kom sammen 10. april 1814. Etter kort tid ble forsamlingen delt i to partier, «Selvstendighetspartiet» som var det største, og «Unionspartiet» som ønsket fri union med Sverige.
Lederne av «Selvstendighetspartiet» var sorenskriver Chr. Magnus Falsen og sorenskriver Wilh. Christie, videre Professor Georg Sverdrup og dikteren Jonas Rein.
«Unionspartiet» ble ledet av grev Herman Wedel Jarlsberg, godseier Peder Anker, verkseier Jacob Aall og presten Nicolay Wergeland som for øvrig var faren til vår store dikter Henrik Wergeland.
Tross store motsetninger, klarte disse å komme frem til en avtale som med stolthet kunne presenteres på Eidsvoll 16. mai 1814, og dagen etter, 17. mai, kunne avtalen bli underskrevet av alle forsamlingens medlemmer, og der Christian Frederik ble valgt til Norges konge. To dager etter dette ble forsamlingen oppløst.
 
Forbundstraktaten i Europa satte en stopper for gleden
Selv om vi nå 200 år senere feirer denne dagen med festlige parader og mange arrangementer, tok det noen måneder før folket kunne slippe jubelen løs. For selv om det øvrige Europa hadde hilst den nye grunnloven i Norge velkommen, hadde de også forpliktet seg til å følge den underskrevne forbundstraktaten der Norge skulle bli forent med Sverige, og alle var veldig usikre på hvordan de skulle te seg i forhold til dette.
Christian Frederik hadde håpet på at i alle fall England ville støtte Norges selvstendighet, men England svarte med å si at de var bundet av sin traktat.
Dermed fulgte nevnte krig med Sverige som allerede etter 14 dager førte til nye forhandlinger og der Christian Frederik 10. august 1814 tok med seg regjeringen og rådgivere til Moss der de inntok hovedbygningen på Moss Jernverk for å komme til enighet i forholdet mellom Norge og Sverige og spørsmålet om hvem som skulle fortsette som Konge av Norge.
 
Mossekonvensjonen
Denne avtalen er blitt kalt for Mossekonvensjonen, og jernverket på Moss, er blitt hetende Konvensjonsgården.
14. August 1814 ble partene enige om en våpenstillstand, men da på visse vilkår.
Christian Frederik abdiserte og reiste tilbake til Danmark.
Christian Frederik skulle overlate den utøvende makten til sin regjering, og innkalle Stortinget senest 7. oktober for å gjøre de endringene i grunnloven som en personalunion med Sverige gjorde nødvendig.
Christian Frederik sto da offentlig frem, og godkjente den norske grunnlov, og samtidig overdro han regjeringen til statsrådet.
Samtidig markerte Mossekonvensjonen avslutningen på all krig mellom Norge og Sverige, og Christian Frederik instruerte alle amtmenn og biskoper til å gjennomføre valg til det overordentlige stortinget som trådte sammen 7. oktober. Allerede den 10. oktober frasa Christian Frederik seg kongemakten i Norge ved et møte på Bygdøy kongsgård, og han reiste umiddelbart tilbake til Danmark der han var konge fra 1839 til 1848, nå som Kong Christian VIII.
 
Norge får ny konge – svenske Kong Carl XIII
4. november 1814 ble lovendringene vedtatt i Stortinget, og enstemmig ble svenske Carl Johan valgt til konge av Norge, under navnet Kong Carl XIII.
 
Den norske grunnlovens innhold
Den norske grunnloven er den høyeste rettskilde i Norge som betyr at andre bestemmelser som måtte komme i strid med grunnloven, må vike etter noe som heter «lex superior-prinsippet».
Grunnloven inneholder bestemmelser om statsformen, menneskerettigheter, om den lovgivende, utøvende og dømmende makt. Videre gjelder bestemmelser for naturrettens rettsprinsipper, konstitusjonell sedvanerett, menneskerettighetene og internasjonal rett, samt å ha rettsforståelse for lovverket og statsforvaltningen.
Da grunnloven ble overlevert til Kong Christian Frederik, var den på 110 paragrafer fordelt på fem kapitler, igjen fordelt på 24 sider, i en innbundet bok.
 
Endringer i Grunnloven – og ny norsk konge i 1905
Grunnloven er senere blitt forandret flere ganger gjennom årene, også etter at det igjen skulle velges konge i Norge på begynnelsen av 1900, og hvor svenske Bernadotte ble tilbudt å bli konge av Norge, men dette tilbudet ble avvist.
Igjen gikk ferden til Danmark, hvor interessen var stor for den danske prinsen Carl.
Men han ønsket folkeavstemning før han ville si eventuelt ja til et slikt embete, og etter et kjempevalg til fordel for ham, med 259.568 stemmer mot de republikanske stemmene på 69.204, takket han da ja til tilbudet.
18. November 1905 ble prins Carl av Danmark enstemmig valgt til konge av Norge av Stortinget, og tok navnet Haakon VII. Han kom til Norge med sin engelske kone, Dronning Maud, og deres lille sønn Olav, med båt 27. november, og avla ed på forfatningen.
Kroningen fant sted i Nidarosdomen i Trondheim 22. juni 1906.
 
En skamplett fra grunnloven fra 1814 er nå strøket
Norge i dag, som et ungt land, arbeider mye med integrering av innflyttere i Norge, samt dette å ta vare på medmennesker, uansett hudfarge og religion, og for å få bort all hetsing av homofile og jøder.
Og noen vil da si at dette jamen er på tide, for faktisk ville ikke den norske grunnloven av 1814 tillate verken jesuitter, munkeordener eller jøder adgang til Norge.
Det sto i paragraf 2 følgende; «Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget»
Først i 1851 ble paragrafen om jødene tatt bort, og senere paragrafen om munkeordenen i 1897 og jesuittene i 1956.
Jammen godt at verden går videre og at grunnlovene kan forandres.
Men 17. mai vil være der for alltid, og spesielt i år, hvor vi altså skal feire underskriften på grunnloven som ble gjort i Eidsvoll-bygningen i 1814.
GRATULERER MED DAGEN – OG NYT JUBILEET!
 
Månedens dikt
Og, som månedens dikt, er det jo en selvfølge, å få skrive hele diktet til Bjørnstjerne Bjørnson, som også brukes som Norges nasjonalsang, «Fedrelandssangen», som komponisten Rikard Nordraak har satt toner til;
 
FEDRELANDSSANG
Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem.
Elsker, elsker det å tenker, på vår far og mor,
og den saganatt som senker, senker drømme på vår jord!
Dette landet Harald berget, med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget, medens Øyvind kvad.
Olav på det landet malte, Korset, med sitt blod,
fra dets høye Sverre talte, talte Roma midt imot.
Bønner sine økser brynte, hvor en hær drog frem.
Tordenskjold langs kysten lynte, så den lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede, som de vare menn,
andre kunne bare grete, men det kom, det kom igjen!
Visstnok var vi ikke mange, men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange, og det stod på spill.
Ti vi heller landet brente, enn det kom til fall,
husker bare, hva som hendte, hendte nedpå Fredrikshald.
Hårde tider har vi døyet, ble til sist forstøtt,
men i verste nød blåøyet, frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære, hungersnød og krig,
det gav døden selv sin ære – og det gav forlik.
Fienden sitt våpen kastet, opp visiret fòr,
vi med undren mot ham hastet; ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen, gikk vi søderpå;
Nu vi står tre brødre sammen, og skal sådan stå.
Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud!
Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett,
har den Herre stille lempet, så vi vant, vi vant vår rett.
Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem!
Og som fedrens kamp har hevdet, det av nød til seir,
Også vi, når det blir krevet, for dets fred, dets fred slår leir.
 
Av Øystein Wiig Rambøl

Del

Kanskje du også vil like

© 2009-2019 Det Norske Magasinet – Norrbom Marketing.
Designed and developed by yummp.

Søk på Det Norske Magasinet

Planlagt vedlikeholdsarbeid: Lørdag 5. august 2023 fra kl. 08.00 vil det foretas oppdateringer på norskemagasinet.com. Vær oppmerksom på at nettsiden vil være utilgjengelig i perioden når det foretas oppdateringer. Det samme gjelder for NorskePLUSS mobilappen.