Månedsmagasinet på Costa del Sol
Casa la Siesta er et fristed for både dyr og mennesker

Casa la Siesta er et fristed for både dyr og mennesker

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
 
web55

Mer enn 60 kilometer før man når havnebyen Cádiz, ligger det lille luksus-resort Casa la Siesta. Stedet er kjent for sine vakre, landlige omgivelser, fredsommelige atmosfærer og forkjærlighet for å hjelpe dyr i nød. Det Norske Magasinet har besøkt stedet og deltatt i deres hestehvisker-kurs der man lærer å kommunisere med hester gjennom kroppens signaler.
 
Det er et vakkert syn som møter oss rett før vi kommer til byen Vejer de la Frontera. I horisonten anes den lille, hvite fjellandsbyen som på grunn av sin beliggenhet mer enn 200 meter over havets overflate, nærmest går i ett med skyene og gir stedet en magisk pust. Ikke langt unna finner man det sjarmerende Casa la Siesta og – nøyaktig som landsbyen – har stedet her også noe magisk over seg. I forhagen står små mosaikkbord i skyggen under appelsintrærnes kroner der fuglene har funnet seg til rette og lystig kvitrer løs. En stor, åpen tredør hilser gjestene innenfor der man hilses velkommen av husets lille hund som ivrig kommer løpende.
 
Slående stillhet
«Kom inn, kom inn», lyder det ute fra kjøkkenet. En medarbeider trer fram i døråpningen og tilbyr forfriskninger fra gjestekjøleskapet der man fritt kan hente seg kald øl og vann. Med en øl i hånden fortsetter turen ut i bakhagen der to tempererte swimmingpools og et lounge-område opptar det meste av plassen.
Litt etter kommer Casa la Siestas daglige bestyrer, Elske van Reeuwijk, ut i bakhagen. Hun byr oss velkommen og viser vei til værelse nummer sju. Et vakkert, lyst rom med lysekrone i taket gjemmer seg bak døren og danner rammene for den kommende natten.
På altanen utenfor værelset tar en firfisle solbad på steinmuren, en bille flyr forvirret rundt og i gården møtes hund og katt til en velfortjent siesta i skyggen. Og nettopp harmonien mellom dyr og mennesker er noe av det som kjennetegner Casa la Siesta best. Roen som hviler over stedet er slående, og man lar seg raskt synke ned i en bløt dyne av stillhet.
 
Kjærlighet ble begynnelsen på Casa la Siesta
De britiske eierne Lee Thornley og Amelia Gordon, ble forelsket i Andalucía. Først i hverandre da de møttes til en spansktime, og senere i området og i det den gang nedslitte landstedet. I 2006 begynte de renoveringen av stedet, og dørene åpnet for gjester i 2008. Det skulle likevel vise seg at Casa la Siesta ikke bare skulle bli et fristed for mennesker, men også for nødstilt dyr. I 2010 startet de et rehabiliteringsprosjektet for hester, etter at Amelia Gordon hadde støtt på en utsultet hest under en av hennes mange gåturer i området.
«Hesten var forlatt av sin tidligere eier og overlatt til seg selv ute på en slette, så hun tok den med tilbake til huset», forteller Nicky Cohen som har det daglige ansvaret for hestene.
Hun har en bachelor-grad i rytterpsykologi fra Universitetet Pablo de Olavide i Sevilla og trener hester daglig. Idéen bak prosjektet er å ta misbrukte og forlatte hester inn og rehabilitere dem for å gjenskape tilliten til mennesker. Det skjer for eksempel gjennom kommunikasjonsteknikker mellom hest og rytter og som bygger på de signaler hestene bruker i sine naturlige omgivelser. Det handler om å bruke kroppsspråket for å vise hesten hvem som bestemmer og hva den skal gjøre. På engelsk er metoden kjent som «natural horsemanship», hvilket er det man på norsk kjenner som hestehvisker. Hos Casa la Siesta kan gjestene få lov til å delta i arbeidet med hestene, så Det Norske Magasinet tok utfordringen og dro på «horsemanship-kurs».
 
Kommunikasjonen mellom rytter og hest er grunnleggende
Hesten vi skal arbeide med heter Eddy, den samme hesten som Amelia fant vandrende hvileløst rundt på sletten for fire år siden. Før treningen med hesten kan begynne, må rytteren forberede seg mentalt. Det skjer gjennom pusteøvelser som skal være med på å sette fokus og gi rytteren ro.
«Vi bruker ikke bissel og andre ting for å kontrollere hesten, og derfor er det viktig at rytteren har kontroll og holder fokus slik at man kan sette seg i respekt, for ellers mister man overtaket», forteller Nicky Cohen mens hun viser hvordan pusten og kroppsholdningen skal være.
Etter øvelsene henter vi Eddy som tydeligvis ikke nærer særlig respekt for meg ennå. Han tar raskt styringen og trekker meg bortover mot den grønne gresspletten han har sett seg ut. Etter litt tautrekking går han likevel med å gå inn i innhegningen der treningen skal foregå.
Eddy slippes fri, og fra midten av innhegningen gjør jeg meg klar til å gi ham mitt første signal. Med skuldrene vendt bort fra ham, den ene armen ut mot den retningen han skal gå og forbereder mig på at han setter i gang. Det skjer likevel ikke. Han virker derimot nokså opptatt av situasjonen. Men etter et par mislykkede forsøk og en oppsummering av teknikkene, begynner han å reagere på signalene. Ved å lese kroppsspråket mitt, forstår han i hvilken retning og i hvilket tempo han skal gå. Treningen varer i cirka 30 minutter og avsluttes ved å la ham «gå fri». Det betyr at rytteren slipper kontrollen ved å gå tilbake til midten av innhegningen i et rolig tempo uten å se på hesten. Litt etter følger Eddy og stopper et par skritt bak meg.
«Nå har du satt deg i respekt, og han vil ikke på noe tidspunkt gå lenger fram enn til skulderen din», sier Nicky Cohen og poengterer at det jo også er slik med hestene ut i naturen. Der går førerhesten alltid i front.
 
web54
 
Et sted hvor tingene er i balanse
Etterpå må jeg konstatere at hun har rett. På intet tidspunkt på tilbakeveien forsøker Eddy å overtale meg eller trekke meg bort mot den gresspletten han så tidligere. Som en hestepike av den gamle skole kan man derfor ikke unngå å bli imponert over den forandringen som har skjedd siden turen ned mot innhegningen.
Tilbake i hovedbygningen blir middagen servert. Forretten kommer på bordet. Ruccolasalat med chorizo-pølse, kikerter og blekksprut. En rett man kanskje ikke akkurat umiddelbart kan se for seg, men som overraskende nok harmonerer godt med de forskjellige ingrediensene perfekt sammen. Og kanskje er det hele essensen bak Casa la Siesta? Det er et sted der det eksisterer harmoni mellom motsetningene. Det er luksus av høy klasse, nødstilte dyr og en jordnærhet som gjør at man straks føler seg hjemme. Det er et sted der hund og katt lever side om side, og uansett om det er snakk om maten, vinen, dyrene, naturen eller menneskene, så er det alle elementer som er med på å skape den unike stemningen som gjør stedet helt spesielt.
For mer info.: http://casalasiesta.com/
Billedtekster:
IMG_9137: Casa la Siesta består av en hovedbygning med peis, spiseplasser og kjøkken, samt gjestehus og 8 luksusværelser som alle har en liten privat altan. Værelsene er alle designet individuelt og er innrettet i vakker, antikk stil der det er rike muligheter for å nyte de andalusiske nettene.
IMG_9220: Loungeområde der det er et klaver og bøker til rådighet for gjestene. Et opplagt sted å nyte en whisky etter maten.
IMG_ 9128: Casa la Siesta egner seg særlig godt til bryllup og eksklusive arrangementer, eller bare en oval weekend som står i nytelsens tegn.
IMG_9374: Det Norske Magasinets utsendte journalist som arbeider med hesten Eddy.
IMG_9327: Nicky Cohen som viser vei ned til innhegningen der treningen skal foregå.
Av Christine Petersen, christine@norrbom.com

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet