Månedsmagasinet på Costa del Sol
Nerja – byen ved foten av Himmelberget (1510m.)

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
Toledo
NORSKE
PLUSS+

Toledo

shutterstock 102959060
 
Nerja er den østligste byen i Málaga-provinsen. Byen er særlig kjent for sine fine strender, for sine formidable dryppsteinshuler, for den berømte Balcón de Europa og for sin svært vakre plassering rett nedenfor naturparken Parque natural
Sierras de Tejeda, Almijara y Alhama. Og ikke minst for sitt «Himmelberg» – Cielo, som troner bakenfor byen i majestetisk prakt. En mengde spennende vandreturer tar utgangspunkt i byen, og de skal vi se nærmere på.
 
Området rundt Nerja har vært bebodd siden tidenes morgen, og hvem kan undre seg over at tidlige steinaldermennesker slo seg ned her på denne skjønne pletten ved Middelhavet og med de vakreste fjellene i bakgrunnen? I Nerjas berømte huler har man funnet rester av Cro Magnon-mennesket, så dermed skal vi 40.000 år tilbake i tiden. Det var altså noen av de aller første europeerne som bodde her. Stedet har vært bebodd hele tiden siden, men morsomt nok kom ikke romerne til Nerja. De slo seg borte ved Maro, 4 km. mot øst, og de kalte stedet Detunda. Det var araberne som ga stedet navnet Narixa – i dag Nerja. Det lå en araberborg med en omkringliggende by et stykke bort fra kysten, men det er nesten ingenting tilbage av den i dag. Etter den kristne gjenerobringen av Narixa, bygde man en ny festning nede ved kysten, der hvor El Balcon de Europa ligger i dag, men den er det heller ikke noe igjen av.
 
I 1884 fant det sted et kraftig jordskjelv, og i den forbindelse besøkte kong Alfonso XII byen for å besiktige skadene. Da kongen sto på den nå ødelagte festningen og kikket utover havet, kalte han stedet «Balcón de Europa», og det heter det den dag i dag. I dag er «balkongen» vakkert anlagt med en fin promenade ut mot vannet og en flott palmeallé flankert av diverse barer, restauranter og hoteller. En statue av kong Alfonso XII ble satt opp for noen år siden. Han står ved rekkverket og har ikke noe imot at man lar seg fotografere sammen med ham. «Balkongen» er et herligt sted å oppholde seg, og får man lyst på en dukkert, kan man bare løpe ned på den vakre stranden som ligger øst for balkongen. Man kan også gå bort bak kirken der man finner nedgangen til den vakre stranden «Playa de Salón». Nerja er kjent for sine skjønne strender og vakre beliggenhet nedenfor den prektige fjellkjeden Sierra de Almijara.
 
Når man står på Balcón de Europa og kikker mot nordøst, ser man et imponerende fjell som ser ut nøyaktig slik et fjell SKAL se ut. Det er spisst med symmetriske sider og er bare et pent fjell. I klart vær kan man se at der står et kors på toppen, og korset er kledd med speil slik at solen reflekteres i det når den er på vei ned. Det er Cielo – himmelfjellet. Og i motsetning til det danske Himmelbjerget som med sine 148 meter er en hån mot navnet, er dette fjellet en ordentlig himmelstormer med sine 1.510 meter. Og nå skal vi opp dit – det er en tur man sent glemmer.
 
Det er nå igjen blitt nokså lett å bestige Cielo, fordi veien opp til La Sibila er gjenåpnet. La Sibila er navnet på en liten bebyggelse med 4-5 hus som ligger nokså isolert i 750 meters høyde eller halvveis opp til Cielo. Husk staver (særlig til nedturen) og rikelig med vann – minst 2 liter per person.
 
Tur 1. For å komme opp til La Sibila må man kjøre til Maro 4 km. øst for Nerja og deretter opp mot Cuevas de Nerja – Nerjas (eller rettere Maros) berømte huler, omtalt i min bok «Fod på Andalusien». Rett før man kommer til parkeringsplassen ved hulene går det en vei inn mot venstre. Veien ligger rett overfor en restaurant, og kan være litt vanskelig å se, men den ligger i en liten lund der det alltid står parkert noen biler. Veien fører inn i naturparken Parque Natural Sierras de Tejeda, Almijara y Alhama og går dypt inn i Maro-dalen.
Man kjører nå inn på denne grusveien som for det meste er ok, men som innimellom kan ha noen voldsomme dumper. Etter ca. 3 km. er det et veikryss der det mot venstre står: Area recreativa El Pinarillo 2 km og mot høyre bare står: Sendero. Her skal man dreie mot høyre.
Hvis man er utholdende og har overskudd av energi, kan man bare parkere her, rett etter krysset og sette igang turen. Herfra er det 1.181 høydemeter opp til Cielos topp. Turen tar ca. 7 timer opp og ned, inkludert pauser og er på 15 km. Man må bare følge stiene/grusveien, og da er det ikke mulig å gå feil.
 
Hvis man ikke hører til de superseie, så kan det anbefales at man kjører et stykke oppover grusveien. I gamle dager kunne man kjøre helt opp til La Sibila, men i dag er veien det siste stykket så dårlig at selv en firehjulstrekker vil få problemer. Men grusveien er noenlunde ok opp til det lille passet som ligger en liten kilometer før La Sibila, så det kan anbefales å parkere der. Har man gjort det, har man kuttet et par timer av turen, 5-6 km, og knapt 300 høydemeter.
 
La Sibila består av et par hus i ruiner og et enkelt hus som ser ut til at det kan beboes. Her møter man også et skilt som viser opp til «Pico del Cielo». Den stien skal man ta – det er ikke andre, så det er ikke mulig å ta feil av. Det er en fint anlagt mulldyrsti som går i sikk-sakk oppover fjellet, og den er ikke veldig vanskelig å gå fordi det av og til er strekninger som går nesten rett fram. På et tidspunkt kommer man opp til det punktet som vi alltid har kalt «horseneck». En liten «halsrygg» strekker seg utover mot havet, og det kan godt se ut som om man står og kikker utover hodet på en hest. Her oppe fra får man plutselig hele kysten mot øst i syne – man kan se helt til Motril, ja helt ut til Cabo Sacratif og til Sierra Nevada i klart vær. På «horseneck» er det en god idé å ta en liten hvil, for om litt blir det alvor.
Det første stykket etter «horseneck» går det pent bortover en liten sadel som fører mot toppen, men det siste stykket er svært bratt og hardt. Vi blir passert av et par unge spanjoler som løper oppover. De har startet helt inne i Nerja og passerer oss i strak galopp. Vi kan ikke huske at vi selv engang var SÅ unge. Men opp kommer vi, og det er jo en bedrift. Her ser vi korset og et skilt hvor det står: Fin del sendero. Hurra for det. Vi tar en 15 minutter lang pause, for vi skal ha med oss alt. Byene på kysten, fjellene mot vest – vi kan se både Sierra de las Nieves og La Serranía de Ronda, Pico de Navachica mot nordvest, Sierra Nevada mot nordøst, Sierra de Contraviesa mot øst og en hel del mer. I dag er det ingen geiter (cabra montés), men jeg har tidligere sett dem her oppe.
Nedturen er heller ikke helt enkel, særlig ikke det første, bratte stykket. Men er man sterk eller hva? Da vi endelig kommer ned til bilen, er vi helt tørrlagt. Vannet har vi for lengst drukket opp, så vi bestemmer vi oss for å dra inn til El Balcon de Europa og få slukket tørsten.
 
Etter atskillige flasker mineralvann og en stor is, går det bedre. Vi beundrer nå Cielo nede fra «balkongen», hvor det tar sieg svært flott ut. For et fjell! Vi hilser også på Alfonso som ser ut til å kjede seg litt.
Men det er masser av andre, fine vandreturer ved Nerja. Nå skal vi ut på en herlig rundtur som starter på byens «topp», San Juan de Capistrano.
 
Tur 2. For å komme dit, kjører man bort til rundkjørselen i byens østlige ende som fører ned til den fine Burriana-stranden hvis man kjører til høyre. Hvis man kjører oppover, motsatt retningen mot stranden, kommer man opp til en gate som heter Calle Julio Romero. Man kjører opp forbi bygningen Morasol og tar til høyre i krysset og opp Avenida de la Constitución. Det er et skilt der det står: San Juan de Capistrano. Vi kjører inn i denne urbanisasjonen ved å kjøre til høyre på Calle Los Alamos og deretter til venstre til Via Real. I et t-kryss ved enden av Via Real, dreier vi til høyre og kjører opp til et tårn som heter Torres de San Juan. Her parkerer vi. Vi snur ryggen til tårnet og går bortover gaten Mandarinos bajo. Vi skal bare ca. 20 meter bort til et sted der veien deler seg. Det står en grønn container inne på en grusvei og det er her vi skal gå inn. Det dukker nå opp en sti og en hundekirkegård som vi går forbi. Nå ser vi tydelig en fin sti og litt senere et skilt med Rio Chillar 4 km. Det er den gamle stien fra Chillar-elven til den nordlige delen av Nerja, og den er superfin og fører rett ut i den ville naturen. Den første knappe time går stien oppover, så det er om å gjøre å ta det med ro og nyte oppstigningen ved innimellom å snu seg rundt og kikke ned over Nerja og havet.
 
Endelig kommer vi opp på en rygg, og vi kan se en sti som fortsetter rett fram og nedover. Den skal vi ta, men først går vi litt til venstre og opp til toppen av denne ryggen. Etter noen meter får vi et fint skue inn mot Frigiliana, og når vi fortsetter litt lenger opp, kommer vi til en varde som markerer toppen. Her er det også en besynderlig rund stensetning som man kan søke le i. Etter å ha beundret utsikten fra toppen, går vi tilbake til stien vår og fortsetter nå nedover – rett ut fra den stien vi kom opp på. Vi befinner oss nå i en vill natur, men stien er fin og går først nedover, så stiger den igjen litt, for deretter igjen å gå nedover. Her kan det godt være litt bratt, så husk staver. På et tidspunkt ender stien i enden av en liten, uttørket bekk, og så blir det lettere å gå. Av og til er det små knauser, og da må vi ned på baken for å komme oss videre nedover. Etter en herlig vandring nærmer vi oss bekkens munning i Chillar-elven, og her er det på begge sider noen svært fine, store huler. Ja, man tenker rett ut at skulle det gå helt galt, kan man flytte inn her. Det er i hvert fall tydelig at begge huler har vært bebodd, fordi det ligger madrasser, kjøkkenredskaper, tepper og andre spor etter mennesker i dem begge. Her i den høyre hulen tar vi hvil og spiser våre matpakker. Det er et fint og underlig sted.
Nå gjelder det bare den siste nedstigningen ned i Chillar-elven. Stien er til tider litt steil, men det går fint med stavenes hjelp og plutselig står vi nede i Chillar-elven. Her går vi til venstre og følger bare elven videre forbi det nå nedlagte grustaket (her er det nå naturpark, så uttak av grus er nå forbudt). Langs den venstre elvesiden er det anlagt en vei som går opp og ut. Den tar vi og ikke lenge etter passerer vi under motorveien og kommer ut på Calle Mirto. Ved enden av gaten ligger Avenida de la Constitución, og så er det bare å gå den samme veien som vi kjørte til vi kommer opp til bilen. Det er en superfin tur på 8 km med ca. 400 høydemeter, og fordi vi trenger en forfriskning, tar vi en kjempeis i supermarkedet rett før vi kommer til bilen.
Men fortsatt har man på ingen måte gjort seg ferdig med vandremulighetene ved Nerja. Gå inn på www.elsebyskov.com og se ytterligere to vandreforslag med kart – tur 3 og 4. Forslagene ligger under overskriften «Extra hikes». Her kan man også se kart over de to rutene som er beskrevet her i artikklen. God fornøyelse!
 
Boken «Fod på Andalusien» kan kjøpes hos Vitamina i Centro Idea, Mijas, hos Annis Vitalshop i Nerja, hos Dentadanés i Maro og på www.saxo.com
Av Else Byskov. Fotos av Bent Adamsen, Elisabeth Knaus og Else Byskov.

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet