Månedsmagasinet på Costa del Sol
Vår Verden – full av kontraster

Vår Verden – full av kontraster

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Den velkjente norske forfatteren Nordahl Grieg, ble født i Bergen i 1902, og døde allerede som ung mann, under et flytokt over Berlin i 1943, men rakk allikevel å skrive mange flotte dikt, spesielt om norsk frihet, og var brennende engasjert for utviklingen til ungdom. Et av hans mest kjente dikt, handler akkurat om dette, som heter «Til Ungdommen», og som er et langt dikt på 14 vers. Jeg har plukket ut 5 vers av dette diktet, som engasjerer fortsatt alle i ulike aldre, og som symboliserer mye av den tiden vi lever i nå, med forskjellige kriger rundt i hele verden;

«Krig er forakt for liv. Fred er å skape. Kast dine krefter inn – døden skal tape!
Elsk – og berik med drøm – alt stort som var! Gå mot det ukjente, fravrist det svar!
Edelt er mennesket, Jorden er rik! Finnes her nød og sult, skyldes det svik.
Knus det! I livets navn skal urett falle. Solskinn og brød og ånd, eies av alle.
Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen – som om vi bar et barn, varsomt på armen!»

Slutt på krig – og fortrolighet mellom mennesker
I februar var det 70 års jubileum for tungtvanns ekspedisjonen på Rjukan, og om 2 år er det 70 år siden den andre verdenskrig var slutt, og alle gledet seg over at det var blitt fred på jorden, og at alle skulle leve sammen i fortrolighet og vennskap!

Men, hvor langt er vi kommet, og hvor mye fortrolighet er det mellom oss mennesker? Jeg ble selv født 7 år etter at verdenskrigen var over, og har aldri opplevet alle de grusomheter som ble gjort på de 5 årene denne varte, men jeg ble oppdradd med historie, slik at jeg skulle kunne vite om hva som hadde skjedd, og slik at jeg, i likhet med alle fra min generasjon, skulle gjøre hva vi kunne for å unngå at en slik krig skulle gjenta seg.

Og, heldigvis, har vi unngått en ny verdenskrig, men allikevel, har vi det? Jeg husker at jeg som liten gutt, hørte om atombombe sprengninger som skulle prøves ut, og at jeg også ble svært urolig og redd for at dette skulle føre til nye kriger, og at mennesker igjen skulle dø og bli tilintetgjort. Men, det ble med prøvesprengningene… heldigvis.

Men i dag hører vi om et lite land som Nord Korea, som utvikler nye atombomber, og truer en hel verden med at de skal kjøre dette helt ut, for å vise sin makt og styrke. Og, jeg tenker tilbake til diktet til Nordahl Grieg, om at krig er forakt for liv, og at fred er å skape, men, hvordan skal vi kunne få dette til, når det fortsatt finnes mange gale mennesker rundt i verden, som kun tenker på makt og dominans?

Fadderskap og medmenneskelighet
Under et tv program fra Norge i fjor, ble det oppfordret til å hjelpe SOS Barnebyer, ved å gi et lite månedlig bidrag, og jeg tok kontakt med disse for å høre mere om prosjektet, og fikk en uforglemmelig opplevelse, med barn fra hele verden, som hadde mistet sine foreldre i krig, og som levde under kår som er helt umenneskelig, men ved hjelp av denne organisasjonen, kunne disse barna nå få leve sammen i barnebyer, og få klær, sove inne i hus, og få skolegang og bøker.

Og, dette er i dag, snart 70 år siden den andre verdenskrig tok slutt, men med elendighet, nedslakting av mennesker, tortur, redsel, og mange… mange tårer. Jeg tok på meg fadderskap for 2 gutter, fra hver sin ende av verden, hvor den ene av disse, en gutt på 7 år, var vitne til at hans foreldre, ble slept ut av huset, og henrettet rett foran øynene på denne lille gutten, som da var 4 år gammel.

Kan du tenke deg hva han opplevde? Og hvordan skal han kunne få en fortrolighet til at verden fortsatt er god, og at krig er forakt for liv, og at fred er å skape? Vi som bor her nede i Spania, kan på klare dager, se over til Afrika, med Marokko og Algeri som nærmeste naboer, og nærheten føles veldig nær, når vi hører om alle urolighetene i Algeri, Egypt og Syria.

Sistnevnte land tør jeg nesten ikke skrive om engang, hvor det finnes så mye redsel og nedslakting, at det overgår alt som kan gjøres mot medmennesker, og ikke for å glemme barna, som opplever en traumatisk oppvekst, som de høyst sannsynlig vil ha med seg resten av livet, både i tanker og dype sår.

Igjen tenker jeg på diktet til Nordahl Grieg, med ordene; Elsk – og berik med drøm… Men, hvor mye kan vi elske, når medmennesker dreper hverandre i hat og uforenlighet, og hvor mye kan vi drømme. Eller kanskje, det er hva vi skal gjøre?

Drømmer og håp
For, med drømmen om en bedre verden, kan det kanskje gi oss det håpet vi trenger, for å få til en bedre verden! Det har jo skjedd også mye positivt de siste 70 årene, gjennom samarbeid i De Forente Nasjoner, FN, samarbeid i Europa gjennom EU, og bedre samarbeid mellom tidligere sterke rivaler som Russland, Kina og Amerika…

Så, kanskje vi skal ty til drømmen, for, hva annet skal vi gjøre? Som enkeltmennesker må vi jo også håpe på at de som velges inn som ledere av de ulike land over hele verden, gjør sitt til at verden går videre, gjennom positivt samarbeid med fredelige løsninger.

Kriser i verden – kan de løses?
At vi også nå er inne i en økonomisk krise over hele verden, gjør det ikke enklere å få drømmene til å bli virkelige, men, det er lov å håpe, og en kombinasjon av drøm og håp, vil forhåpentligvis gi oss en bedre verden.

La oss aldri glemme Martin Luther sine velvalgte ord fra sin berømte tale, med; «I have a dream!»
Så, la oss drømme og håpe på videre, at de ledere som fortsatt tyr til krig og tortur, vil bli fjernet fra sine stillinger, og at barn kan få vokse opp i en verden med håp og forventinger.

La oss også håpe på at den økonomiske krisen, etter hvert vil avta, og at vi igjen kan se lyst på fremtiden, både her i Europa og rundt i verden. Men her er det ikke bare våre valgte ledere som må ta i et tak, men også hvert enkelt medmenneske.

La oss hjelpe til i Spania
Spania er fortsatt et av de landene i Europa som virkelig har fått føle den økonomiske krisen, og arbeidsledigheten bare øker og øker, med alt det vonde som dette fører med seg. Det er fortsatt ille å se folk, reise rundt til søppelcontainere, for å finne noe mat til familien eller noe de kan selge på bruktmarkedene.

For å få dette bekreftet, kjørte jeg rundt til noen forskjellige containere i området Marbella – Estepona, hvor jeg parkerte bilen litt på avstand, og satt i bilen for å se om noe skjedde. Det tok ikke lange stunden før noen kom bort til containeren, tittet først litt rundt, nærmest for å sjekke at ingen så hva de gjorde, og så deretter hodestups i containeren for å finne mat eller noe de kunne ta med for å få solgt. Jeg kjørte også inn til kommunehuset i Estepona, hvor de har opprettet et sosialkontor, med utdeling av mat og klær, til de som ikke har arbeid og lite med penger, og når de åpner dørene til dette kontoret på morgenen, er det lang kø for å få tak i noe mat, eller klær til både barn og voksne.

Så kjære leser, dette er altså i vår egen nærhet, og her følger min oppfordring til medmenneskelighet. Skal du rydde opp hjemme, så ikke kast, for det finnes mange i din nærhet som inderlig trenger det som du ønsker å kaste, og de setter så enormt pris på dette. Og det samme gjelder for mat, for har du litt overskudd av mat i huset, så kjør inn til sosialkontoret i din nærmeste by, og du kan glede mange mennesker, med lite…!

Månedens dikt
En av mine nålevende favorittforfattere, er Halldor Skard, som til daglig er å finne ved Idrettshøyskolen i Oslo, hvor han bruker mye tid på utvikling av unge utøvere. Han har skrevet mange flotte dikt, og jeg synes at månedens dikt bør handle om nestekjærlighet, til ettertanke for håp og forventninger, og med spørsmålet; Hva er «Livskvalitet»;

–       å ha et stykke brød når du er sulten,
–       å ha en oppgave med mening,
–       å ha en drøm og et drømmested,
–       å vite at noen er med deg når du har det vondt,
–       å oppleve fred etter ufred,
–       å ha en venn som tør si deg i mot,
–       å finne stillheten og nyte fullmånen,
–       å oppdage en ny vei som fører til forandring,
–       å oppdage at du kan gjøre mer av det du har lyst til,
–       å leke mer og vise sunn galskap,
–       å gi omsorg og være medmenneske,
–       å være imøtekommende og gi tilgivelse,
–       å forplikte deg overfor deg selv og andre,
–       å oppdage at du tåler utryggheten,
–       å være venn med naturen og føle ansvar for den,
–       å kaste masken og innrømme usikkerheten,
–       å risikere å bli sint og gi utrykk for din mening,
–       å vise hvem du ER i stedet for hva du HAR,
–       å leve slik at NOEN i dag, er glad for at DU er til!

Av Øystein Wiig Rambøl

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet