Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

og barnlige lyst………..vi ønsker deg alle velkommen!
Denne herlige julesangen som virkelig forteller oss at NÅ er julen ”like rundt hjørnet”……og at barnet i oss våkner opp – uansett alder
For Julen klarer, på en eller annen utrolig måte, å bringe sammen mennesker, uansett alder og religion, til noe vakkert og hellig…

Jul i Hardanger
På denne tiden for nøyaktig ett år siden, var jeg på besøk i Norge og i det jeg vil kalle for ”hjertet” av Hardanger, inne i Øystese, hvor jeg skulle være med på å skape litt jul på Hardangerfjord Hotell, med stemning av opplevelser, julemat og julesang.
Og, det mest fantastiske jeg husker fra dette besøket, var å våkne opp en morgen, med masse snø på fjelltoppene, med strålende sol som kastet glans over både fjell og fjord,
og jeg fikk denne herlige følelsen av at det er virkelig var blitt Jul.
Jeg vandret rundt inne i Øystese og kjente duften av julemat, både fra hotellet og fra de mange hjem, samt starten av kakebakingen, som la igjen en nydelig duft av julefornemmelsen der inne i den flotte bygden, med fjellene på den ene siden, som igjen åpnet seg ut mot Hardangefjorden på den andre siden.
Det er litt merkelig dette, at selv om vi bor i Spania det meste av året, og elsker livet her nede, så er det noe magisk ved visse høytider som erindres fra Norge, og som aldri egentlig slipper taket, men følger oss i tankene og gjør at vi også tar disse med oss hit ned til Spania, hvor vi gjennomfører disse høytidene på vår måte.
Og, det er så flott å kunne ta vare på tradisjoner, uansett om de gjennomføres i Norge, eller Spania.

Norske tradisjoner uansett hvor i Norge du er
Etter drøye 35 år i restaurant- og hotellfaget, med alle de variasjoner av jul jeg har fått være med på å lage, og ikke minst få oppleve, sitter jeg her nå også og tenker på de tradisjoner jeg har fått oppleve i mitt eget hjem, med besteforeldre på min mors side fra Arendal og Flekkefjord, og på min fars side fra Vestmarka på Eidskogen, like ved Kongsvinger på den ene siden og Svenskegrensen på den andre siden.
Hvilken bakgrunn og hvilken tradisjon skulle jeg ta med meg videre i livet?
Jo, med en blanding av Østlandet, Sørlandet og Vestlandet endte det opp hjemme hos oss, med julemiddag, som jeg tror at Mr. Fedon ville ha vært svært negativ til.
Men det var den gang, og jeg har senere brukt mye av disse varierende tradisjoner i min egen virksomhet i ettertid, for å ta vare på disse tradisjonene.
Så, kort om min tradisjonelle julemiddag fra mitt eget hjem:
Jeg sang i guttekor, og julen var alltid den mest hektiske tiden for oss guttekorsangere, og da spesielt koret jeg sang i, St. Johannes guttene, som var knyttet til Akershus Slottskirke i Oslo, og også til det Kongelige Slott, hvor vi sang ved flere anledninger i Slottskapellet med Kongefamilien, og på Akershus Slott gjennom 25 år på Julaften.

Påvirkning fra familie og venner
Husker godt at jeg kjørte hjem til mine foreldre etter at vi var ferdige med sangen i kirken, og hvor alle Oslos kirker ringte julen inn fra kl 17.00 til kl 18.00. Noen få ganger med snøfrie gater, men, veldig ofte med snø og julestemning, og nærmest magisk stille og rolig på vei opp til Nordberg, men samtidig utrolig fascinerende og ”titte” inn i vinduene på husene jeg passerte, og se familier hadde satt seg til bords, med masse levende lys eller fyr på peis og ovn, eller hygget seg med gløgg før de skulle til bords.
Hvilket samhold julen bringer, og hva er det en slik høytid gjør med oss mennesker?
For meg personlig, og uten å blande inn min egen religiøse tro, så har mine foreldres julemiddager og tradisjoner, gjort også noe med meg, som begynner allerede uker før jul, og jeg gleder meg alltid til selve høytiden.
Familietradisjonene hjemme hos oss begynte med risgrøt som min mor hadde kokt på i flere timer på svak varme, for deretter å sette kjelen inn i sengen, godt plassert under dynen, og innpakket i avispapir, så den skulle holde seg varm.
Herlighet for en prosedyre, og jeg da som ikke en gang klarte lukten av denne risgrøten, og i alle fall, ikke smaken.
Men smake måtte vi alle, og hvem var det som ville finne mandelen inn i grøten.
Min mor var litt søt da, fordi hun visste jo at jeg ikke likte denne grøten så veldig godt, så da la hun ofte mandelen på forhånd inn i min tallerken, for dette med mandelen, var jo alltid det store samtaleemnet, og like spennende hvert år om hvem som fikk mandelen i sin porsjon.
For, hva tror du var prisen for å få denne lille nøtten inne i grøten? Jo, en deilig stor marsipangris, og ja, da var det ikke så farlig om jeg måtte spise litt grøt også.
Med en lettere blanding av tre landsdeler i vår familie, så ble vår julemiddag rimelig pompøs med hensyn til innholdet, som fortsatte etter grøten med fersk torsk, og tilbehør av kokte poteter, gulrøtter, litt stekt bacon og smeltet smør.
Deretter tradisjonell julemat, med svineribbe – stakkars min mor hvis ikke svoren var skikkelig sprø – medisterpølse, medisterkake, skinkestek, og som tilbehør, både surkål, rødkål, brun saus, tyttebær og god norsk sennep.
På dette tidspunktet av måltidet husker jeg godt at jeg begynte å bli temmelig full av mat, men så er det dette med tradisjonene da, og min mor som hadde holdt på med alle disse forberedelsene i flere dager, og hun måtte jo ikke bli skuffet. Så vi spiste, og vi spiste.
Så er det litt merkelig til slutt da, etter å ha spist seg gjennom hele måltidet, og alle er veldig mette, så kommer desserten. Da er det vi bruker å finne den litt ”hemmelige” magen, for dessert må vi jo ha.
Og hjemme hos oss var dette riskrem med rød saus, og det smakte alltid like nydelig.
Etter dette var det ”offisielle” måltidet over, men litt senere var det kaffe og kaker, for da skulle jo presangene åpnes, og da kom min mor inn med nybakte krumkaker, fylt opp med masse deilig multekrem.
Er det rart at jeg husker julen så godt hjemmefra?!

Jul fra sør til nord
Likevel, dette var min jul fra barndommen, men det finnes jo veldig mange forskjellige måter å feire jul og julaften på, også ut i fra hvilken landsdel man kommer i fra.
Etter å ha bodd mange år og arbeidet på Vestlandet, har jeg lært meg mange tradisjoner også fra denne landsdelen, ikke minst å bli glad i pinnekjøtt, enten røket eller fersk, servert med kokte poteter og kålrabistappe.
Eller også skikkelig vestlandskost, med Vossakorv eller elgrøykt pølse, røkt lammekjøtt eller svin, hakkasteik, som er malt, røket lammekjøtt og bygg-gryn, eller komler og bacon, og – jeg kan garantere deg – dette er bare nydelig.
Selv bodde jeg tre år i Honningsvåg, på Magerøya, helt nord i Norge, med Nordkapp-platået mot nord, og også der var det ribbe og pinnekjøtt som var på menyen, men også svært mange der valgte å ha fisk til julemiddag, og da helt spesielt selve juletorsken.
Mange brukte også egne råvarer til jul, og i tillegg til torsken, så hadde de reinsdyrkjøtt på menyen, med rognebær, karamelliserte pærer, rosenkål, bacon, viltsaus og kokte poteter.
Du kan tro at dette at dette luktet godt i ganene når du kom hjem til denne serveringen.
Felles for både øst, vest og nord i Norge, så er det flere og flere som begynner med lutefisk som hovedrett på julaften, servert med det som er typisk for den landsdel man kommer fra, men de fleste bruker da ertestuing, sennepssaus, bacon, kokte poteter.
Ja, tradisjonene tar ikke slutt, og det er også utrolig fascinerende at vi alle tar vare på våre tradisjoner for akkurat julehøytiden, og også bringer disse videre med oss til andre.

 

Ikke glem julefrokosten
Det er ikke bare til julaften vi skal følge våre tradisjoner, for hva med en deilig frokost på 1. juledag, eller, gjerne også til 2. juledag, hvor vi kan få samlet hele familien, og gjerne venner og kjente, og da tror jeg at vi har litt samme smak og tradisjon over hele Norge.
Silden må vi ikke glemme, da gjerne laget i ulike typer, og hva med en deilig marinert sild eller sursild, med store sildebiter og masse rå løk i lake, sildesalat hvor silden er kuttet opp i småbiter som er blandet med litt majones og finhakkete rødbeter, sennepsild, tomat eller madeirasild. Hmm…, jeg kjenner allerede smaksorganene begynner å jobbe.
Noen ønsker også utradisjonelle retter til julefrokost, som rakfisk, laget på deilig ferskvannsørret, servert med kokte poteter, masse rå løk, meierismør, rødbeter, rømme, flatbrød og lefse.
Mer tradisjonelt er vel grov leverpostei, også her med skiver av rødbeter og sylteagurk, lammerull, kalvesylte og persesylte, og ikke glem den grove sennepen, røkelaks og lun eggerøre, gravet laks med sennepssaus, kald juleskinke, krabbesalat hvor krabbeskjell renses og tilsetter litt eddik, sitronsaft og blandes med litt majones. Hmm…
Kunne sikkert holdt på sånn en stund med å ramse opp hva vi bør ha til julefrokost, men dette er litt av hva jeg selv liker å lage, og husk, det er viktig for selve julekosen, og lage alt dette selv fra bunnen av, og du finner oppskrifter til dette i kokebøker for julemat, og skap så din egen meny med egne ønsker. Det gjør julefrokosten ennå hyggeligere, og da gjerne med litt hjemme bakt grovbrød, godt smør, og, nevnte jeg nykokte egg.
Nå er jeg kommet så langt inn i julemiddager og julefrokoster at jeg kjenner det kribler i fingrene etter å begynne på forberedelsene.
Og da også den barnlige lysten som julesangen handler om, som nå nærmer seg veldig fort;

O Helga Natt
Siden vi er kommet til den siste måneden i året, har jeg lyst til å ta med teksten til en gammel, norsk folkevise, som heter;

Han Tostein;
Han Tostein var seg ein gammal mann,
han Tostein.
Og støtt så hadde han stav i hand,
han Tostein,
i gnell…i gnell…i gnellande frosten.

Han Tostein skulle ha jolemat,
han Tostein.
Ein kornsekk hadde`n på kverna hatt,
han Tostein.

Han Tostein heim att frå kverna gjekk,
han Tostein.
Ein diger mjølsekk på ryggen hekk,
på`n Tostein.

Og Tostein tala til staven sin,
han Tostein;
”Og meiner du isen ber meg heim”
sa`n Tostein.

Og staven svara han Tostein så;
”Du Tostein,
gå ut på isen, så får du sjå,
du Tostein!”

Han Tostein ut på isen skrei,
han Tostein,
og båe beina unna glei,
for`n Tostein.

Og Tostein sokk, men staven flaut
for`n Tostein,
og alt det mjølet vart opp i graut
for`n Tostein,
i gnell…i gnell…i gnellande frosten.

 

Ha en fantastisk jul og et godt nytt år!!!

Av Øystein Wiig Rambøl

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet