Sommerferie i Spania

Julimåned er den store sommermåneden i Norge, hvor alle nærmest skal ha ferie, innpakket i fellesferie, eller rett og slett, fordi alle andre har ferie på denne tiden.
Allikevel så er det en trend, som viser at flere etter hvert, begynner med ferie allerede tidlig i junimåned, og noen venter til skolen starter, da i slutten av august.

Når det gjelder vær og temperatur i Spania, kan det være fornuftig å ha ferie akkurat i juni eller juli, da temperaturen på denne tiden er rimelig levelig, i motsetning til august og begynnelsen av september, hvor termometeret kan bevege seg over 50 grader.
De fleste av de skandinaviske turistene som kommer hit ned, bor enten i familiens leilighet, eller leier hus eller leiligheter i nærheten av stranden, hvor de lett kan komme seg ned til Middelhavet, med sine brusende bølger, pulserende liv og de mange strandrestauranter som serverer godt drikke og lette sommermenyer.

Men selv om utgangspunktet for ferien er soling og bading i det krystallklare havet, kan kanskje dette bli litt ensformig og tiltaksløst for en hel ferie… eller hva?

Det er fortsatt ikke så gale priser på å leie bil her i Spania, og jeg vil gjerne få anbefale å finne en leiebil, slik at man kan komme seg litt bort fra strendene for et par dager, med en biltur opp i fjellene bak solkysten, og for å oppleve ”det andre livet” av Spania, vekk fra ”jetset-livet” i kystbyene og opp til landsbyene bak fjellene.
For, hvis man ikke kjører motorveiene, men holder seg til de lokale veiene, som går fra landsby til landsby, gjennom selve byen, hvor den spanske roen senker seg ned, hvor gutta sitter ute på benkene i parker, og snakker om alle forskjellige hverdagslige ting, og konene står ved inngangen til huset sitt og snakker med naboen, eller hvor hele familien i flere generasjoner samles i den lokale restauranten til lunsj eller middag…
Dette er genuint unorsk og en utrolig flott opplevelse for oss nordboere.

Hvor bør kjøreturen legges til
Og hvis dere bestemmer dere for å ta et par dager på tur, er det mange alternativer, som å kjøre ned langs Middelhavet, mot Gibraltar, og ned mot Tarifa, som er Europas sørligste by, opp langs Atlanterhavet til Cadiz, som er Spania eldste by, videre til sherry og brandy byen Jerez, og derifra til Sevilla, eller ta tilbake til solkysten gjennom innlandet, og gjerne da også besøke Ronda, som er den eldste byen med tradisjoner for tyrefektning her i landet.
Alle disse opplevelsene kan dere altså oppleve på et par dagers tur, og hvilken høyde vil ikke dette bety for deres ferie.
En annen tur som også kan anbefales, er å kjøre inn til Malaga, følge motorveien opp mot Madrid, og følge skiltene til Cordoba.

På tur med min guide Antonio Madrid
Min juridiske veileder, Antonio Madrid, kommer fra denne regionen, og ville gjerne få vise meg turen opp til Cordoba og til hans egen fødeby, Priego de Cordoba, som ligger i samme kommune.
For meg var det deilig å ha med reisefølge, og ikke minst, å få ha med en guide, som er kjempestolt av denne regionen, og kunne vise meg både kultur innen historikk, mat og drikke.

Vi tok turen nå midt i junimåned, med fantastisk blomstring langs alle veier, nærmest som å kjøre i en botanisk hage, med variasjoner på planter i hvitt, rosa og dyp rødt, som kalles ”Adelfas”.
Etter å ha passert Malaga, fulgte vi motorveien, AP46, mot Almeria, Cordoba, Granada og Sevilla, og selv om vi nå var på motorveien, var det et fantastisk skue å se alle de enorme slettene med oliventrær, som var rundt oss på alle sider, milevis, så langt øyet kunne se.
Det eneste som brøt av utsikten utover slettene av oliventrær, var høydene rundt omkring, med disse typiske ”hvite byene”, som kalles ”Pueblos Blancos”, og hvor alle husene er malt hvite.
Fra gammel tid av ble disse byene malt hvite på grunn av solen, slik at husene ikke skulle bli alt for varme om sommeren, og i dag er disse fredet, slik at det ikke kan males noe annen farge på husene enn hvitt.

Oliventrærne i hele denne regionen vi kjørte i gjennom, regnes for å ha noe av den beste olivenoljen i Spania, og kalles for sone ”Antequera” – ”Montilla Moriles”.
Fra gammel tid ble disse trærne plantet med stor avstand mellom trærne, og all oliven ble da håndplukket, noe som også skjer i dag.
Men ny og mer moderne metode er kommet, og nå plantes trærne tettere sammen, slik at de nå da ved denne plantingen, kan foreta innhøstingen med maskiner.
Men, det må merkes, at det kun er sort oliven som høstes med maskin, som da skal brukes til olje, og denne innhøstingen foregår fra desember og frem til februar, noen ganger også helt frem til marsmåned.
Grønn oliven derimot, kan ikke knuses, og derfor må disse fortsatt håndplukkes, og denne høstingen foregår i september.

Oliventrær – vinranker og møbelfabrikker
Når vi nå kjørte i distriktet, kjente jeg en sterk duft av oliven, og det røk voldsomt fra de høye pipene på olivenfabrikkene, og Antonio kunne fortelle meg at det nå var tiden for å brenne restene av den første produksjonen, som ble kokt opp med sterk varme, og hvor det ble brukt gass.
Denne olivenoljen hadde en mye dårligere kvalitet, og ble stort sett brukt til frityrkoking.

Etter ca 1 ½ times kjøring skulle vi svinge av motorveien, for å kjøre inn til byen Priego de Cordoba, men noe skilt var ikke å finne på veien, så derfor var det veldig bra å ha med Antonio, som fortalte meg at jeg måtte kjøre av mot Lucena, og så videre mot bestemmelsesstedet, som lå 30 km fra hovedveien.
På veien inn mot Priego de Cordoba passerte vi enormt med møbelfabrikker, og jeg overdriver ikke hvis jeg påstår at det var en fabrikk etter hver 300 meter, i en strekning på 15 km, og alle fabrikkene hadde fabrikksalg.
Jeg gikk jo helt i ekstase, for her fantes alt som kunne tenkes…..hmmm!

Da vi nærmet oss Antonios fødeby, passerte vi olivenfabrikken ”Mueloliva”, som produserer den olivenoljen av Extra Virgin Olive Oil, som er blitt kåret til Spanias beste olje, og heter ”Venta Baron”…..og, hvilken olje.

Jeg hadde også lagt merke til, at vi etter hvert på turen nå, hadde kommet inn i distrikter med store ranker av vindruer, og igjen kunne Antonio stolt fortelle meg at distriktet produserte druer kun for hvitvin, og en av de mest kjente var ”Torres Burgos Blanco” fra Priego de Cordoba, som vi nå var kommet frem til.
De siste 5 km inn mot byen hadde også store tårn på de høyeste toppene, og Antonio fortalte meg at dette var fra svært gammel tid, da innbyggerne i byen var redd for at noen skulle angripe, og derfor var det vakter i hvert tårn, som skulle se etter ”fiender”, og hvis disse kom, tente de en fakkel i tårnet, etter hvert som ”fienden” nærmet seg byen, og innbyggerne var derfor forberedt til å slå tilbake.
Interessant teori, og en effektiv måte å informere på, i stedet for brevduer.

Priego de Cordoba – en perle midt i landet
Avstikkeren fra motorveien var vel verdt et besøk til byen Priego de Cordoba, for denne lille skjønnheten av en by, med sine 24.000 innbyggere, er en liten perle, med sin kultur og historie helt tilbake til 867, da araberne viste stor interesse for distriktet, og mye av denne kulturen er fortsatt tatt vare på.

Byen ligger nærmest plassert som på en klippe, hvor du kan vandre rundt halve byen i en liten gate, og se ned på markene ca 100 meter lenger nede.
Nærmeste fjellet til byen er en naturpark, og hvor det svermer rundt noen helt spesielle, og svært sjeldne ørner, som er mye mindre enn de vanlige som vi kjenner.
Hovedgaten i byen har faktisk et engelsk navn, og kalles Riverstreet, eller på spansk Calle Rio.
Og det helt spesielle er at Priego de Cordoba har en elv, ”Salado”, som har saltvann, og som kommer dypt ned fra jorden fra en kilde, og byen har derfor også laget et eget svømmebasseng midt i elven, hvor alle kan bade i dette som regnes som ”sunt for kropp og sjel”. En helt fantastisk opplevelse.
Og i sterk kontrast til dette saltvannet, har også byen mange kilder med krystallklart drikkevann, som renner ut i fontener over hele byen, og alle kan gå og drikke dette vannet.

Jeg vandret svært tilfreds rundt omkring med Antonio og hans nære venn Josè, og flere steder ble det bakt noen helt spesielle kaker, med tradisjoner gjennom 1000 år, som kalles for ”Turdos”, og minnet mest om det vi kjenner som vannbakkels, men så ut som store smultringer… Smaken, ja , litt spesiell, men prøv selv, det er bare i underkant av 2 timers kjøring fra solkysten.
Etter en deilig lunsj på en av byens restauranter ved klippen, var vi igjen på tur videre nordover, mot Cordoba, som ligger ca 90 km fra Priego de Cordoba.

Cordoba – en vandring i historien
Vi fulgte igjen motorveien videre, og fortsatt var det store sletter med oliventrær, men også mer av vinranker etter hvert som vi nærmet oss Cordoba, og denne byen er spesielt kjent for sin tørre hvitvin, som nærmest kjennetegner en tørr sherry, Fino.
Det finnes svært mange små bodegaer rundt omkring i byen, som produserer sin egen tørre hvitvin, og som da også har egne barer med servering av denne vinen, og de åpner med glede dørene inn til det aller helligste, for å vise frem sin produksjon…..og, hvilken opplevelse…og smak.

Bilen var nå parkert for natten, og vi hadde sjekket inn på et hotell som lå midt i gamle bydel, hvor nærmeste nabo var selveste La Catedral de Cordoba.

Denne fantastiske og enorme katedralen som har en historie helt tilbake til 785, hvor også her araberne har bemerket seg med den Islammistiske invasjonen av Cordoba, og dominert av muslimer, begynte byggingen av denne moskeèn, som senere skulle påvirke sterkt til vestens Islam, og året 987, sto moskeèn klar med sin gedigne luksus av marmor, granitt og mosaikk.
Senere skulle de kristne overta moskeèn, og i året 1236, fortsatte byggingen av moskeèn til den kristne kirke, under ledelse av Kong Ferdinand den 3, som ble kalt El Santo.
Allikevel skulle det gå ytterligere flere hundre år, året 1523, før selve hovedkirken og koret ble bygget opp, og katedralen er i dag flerkulturell, med sine private synagoger, bedetempler og gravplasser.
Det mest fantastiske ved Katedralen, er alle søylene, som totalt telles opp til 856 søyler, som også disse er dekorert med marmor og mosaikk, og når man spaserer rundt andektig i dette byggverket, går tankene til fordums tid, med all den rikdom og luksus som er plassert i Katedralen, og det er mye gull og sølv hvor du enn snur deg.

Cordoba har også den største produksjonen i Spania av gull og sølv, og rike produsenter gir gaver av dette til Katedralen, og til driften av denne.

Etter en liten blund på hotellet, var vi klare for å smake litt på byens mattradisjoner, og begynte da selvfølgelig på en bodega, med lokal tørr hvitvin og spansk Iberico skinke.

Snegler og oksehale
Jeg ble fortalt at noe av byens stolthet var de ferske sneglene, som best ble servert på byens torg, men junimåned er i siste fase for denne retten, så torget hadde avsluttet dette, men vi fant en liten restaurant, som nærmest så ut som et gatekjøkken, men som var veldig godt kjent for sine snegler, som da var forhåndsbestilt til oss.
Knøttsmå snegler ble servert, ca 100 pr person, i glass, og med kraften som de var kokt i, som besto av buljong, sort pepper, salt, rød chili og en spesiell plante som kalles Yerba Buena.
Vi fikk utlevert tannpirkere til å ta ut sneglene med, og så skulle vi drikke kraften ved siden av…..jaja, kanskje ikke så veldig delikat, men smaken var okey.

Jeg ble forklart at beste tiden for å innta sneglene, var fra mars til slutten av april, men altså, så kan de serveres frem til juni, men etter dette går sneglene ned i jorden for å sove, så natta, natta…sov godt!

Vi vandret videre til en annen restaurant, som så litt mer delikat ut, og her ble vi traktert med mye tørr hvitvin, før vi i det hele tatt hadde fått menyen, men, det hjalp godt på å få vekk smaken fra alle sneglene.
Oksehale fikk jeg høre var en av byens store tradisjoner, så her kom det inn på bordet store mengder av haler, helt fra toppen av halevirvelen og ned til det tynneste partiet.
Begynte egentlig å bli passelig mett nå, så jeg ba forsiktig om en liten fiskebit, og det endte opp med en sann fornøyelse av fisk og oksehale, og med mye deilig tørr hvitvin.

Med denne blandingen av hele kveldens inntak, var det godt å komme i seng for å nyte den deilige sengen på hotellet.

Cordobas øvrige severdigheter
Cordoba er vel verdt et besøk, men det er viktig å ikke ha med seg for varme klær ved besøk på sommeren, da det er veldig varmt på denne årstiden.

Byen har ca 400.000 innbyggere, og kan friste med den gamle bydel, med alle sine historiske opplevelser, og den nye bydel, som ligner stort sett på alle andre byer.
Gjennom byen renner elven, som kommer fra fjellet Hain, og går videre nedover til Sevilla og til Sanlucar de Barrameda i Cadiz og ut i Atlanterhavet.
Hele byen kryr av appelsintrær, som dufter herlig, og i juni og juli, kan alle som ønsker det, plukke nydelig appelsiner og nyte disse.
Er man interessert i museer, kan det fristes med et enormt arkeologisk museum, samt et eget fengselsmuseum, som har sin historie, fra den tiden de sortkledde munker hadde som oppgave å fange hekser, for så å bringe disse til fengselet, for å brenne disse….hmmm!

Byen har også oppfostret en av Spanias mest kjente maler, Julio Romero de Torres, som har eget museum og galleri.

Og man kan heller ikke forlate Cordoba, uten å ha besøkt byens marked, som er åpent alle dager i uken, unntatt søndager.
Her selges det alle typer suvernier, men mest kjent er markedet for salg av frukt, grønnsaker, fersk fisk og kjøtt.

Byens høye beskytter er St. Rafael, og står plassert på en enorm søyle midt i gamle bydel, og skuer ut over sin by, med mange flotte smug i utrolig hyggelige gater, med mange restauranter, vinbarer og et pulserende liv.

Hvis vi hadde satt av flere dager til denne kjøreturen, kunne vi ha kjørt videre til Sevilla, og videre ned til Jerez og Cadiz, og kommet inn på den turen som jeg begynte med aller først.

Men jeg måtte hjem til et møte, så vi valgte å kjøre tilbake samme veien som vi kom dagen før, men mitt budskap med denne artikkelen, er at det vil gjøre din ferie ennå mer interessant og opplevelsesrikt, om dere tar et par dager eller tre vekk fra stranden på solkysten, for å kunne få en ekstra opplevelse med dere hjem etter ferien, så, her har dere et forslag på hvordan dette kan gjøres, så lykke til og god tur.

Siden det er sommer og sol, og vi nyter god vin fra gode glass, synes jeg at månedens dikt skal handle akkurat om dette;

Min kjære – fyll pokalen som formår,
å gi frihet fra i morgen – og i går.
I morgen – akk – i morgen skal jeg høre,
til de forgagnes titusen år.

Av det som var – fødtes det som er,
det skal komme – fødes nu og her.
Drikk – ti du vet ei hvorfor du er kommet,
drikk – ti du vet ei hvor veien bærer hen.

Se – månen stiger – Saki – når du ser,
at den en aften ikke ser meg mer.
Gå til vår have – til min plass i gresset,
og snu det tomme glasset opp og ned!

Og, visdomsordet blir da;

Det er med vin som med mennesker.
Man kan ikke si om en baby,
at den blir en vidunderlig kvinne.
Først når barnet er seks – syv år,
kan man se antydninger av det som er i vente!