Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
Toledo
NORSKE
PLUSS+

Toledo

La Ruta del Sol y del Vino er en av de fem rutene som turistrådet i La Axarquía har opprettet for å fremme turismen. Ruten går fra kysten ved Torrox, opp forbi Torrox by langs veien A 7207 til Cómpeta og Canillas de Albaida. Etter et besøk i disse to vakre landsbyene har vi lagt inn en vandretur som er en av de aller beste vi vet om. Den er avvekslende og spennende og går gjennom en vakker og dramatisk natur. Og så er det en ekte rundtur som også byr på eldgamle stier og en romersk bro. Turen tilbake til kysten går langs A 7206 som fører oss forbi de sjarmerende landsbyene Sayalonga og Algarrobo. Solruten ender i Nerja med den kjente stranden ”Playa de Burriana” – en av Spanias fineste sandstrender.

Sol- og vinruten har fått navnet sitt fordi det på de vakre fjellsidene mellom kysten og Cómpeta har blitt dyrket vin helt siden romernes dager. Det er snakk om en søt, kraftig vin som selv i små mengder kan slå en hest halvt i hjel. Vinen selges i Cómpeta der man kan kjøpe den i alle barer og på supermarkeder. Vi har atskillige ganger dratt hjem med en flaske Cómpeta vin i en gammel 1 liters Cola-flaske, for man tar det ikke så tungt med emballasjen. Mye av produksjonen foregår privat, så det står ikke nødvendigvis store og velrennomerte firmaer bak markedsføringen av vinen. Man heller vinn opp i de flaskene man har, og det er det visst ingen som til nå har funnet noe merkelig ved.
Uansett, vinen er svært velsmakende, selv om man bør være litt forsiktig med inntaket dersom man har tenkt å foreta seg flere ting den dagen.

I dag har vi planlagt å dra ut på en flott vandretur ved Canillas de Albaida, så vi kjører utenom Cómpeta selv om byen bestemt er verdt et besøk.
Når vi kommer til Cómpeta, kjører vi mot nabobyen Canillas de Albaida og i Canillas kjører vi ned mot sentrum og finner den lille stikkveien som går ned mot Archez – følg skiltet der der står Finca el Cerillo. Halvveis nede deler veien seg i to i et t-kryss. Den venstre veien går til Archez, men vi tar den som går til høyre mot Puerto de los Carboneros og som raskt tar oss ned til bunnen av dalen. Her parkerer vi på en lille utkjøringen ved broen over elver. Her nede ligger det en gammel mølle der de to små elvene Turvilla og Cájula løper sammen. Her starter turen vår.

Bak oss kan vi se en interessant romersk bro, men den lar vi foreløpig bare ligge der, den tar vi tilbakeveien, for her er det snakk om en ekte rundtur på knappe 6 km.
Rett nedenfor møllen tar vi stien som går til venstre langs elven Cájula. Stien er sikkert anlagt for å sørge for adgang til de åkrene som ligger langs elven, men det er en svært fin offentlig sti. Elven er smal – ja, det er vel nærmest en bekk, og den er ikke særlig dyp, og det er bra, for vi skal krysse den seks ganger på denne tur. Det er ikke noe problem, for der er ”stepstones” man kan tråkke på, men husk vandrestaver, for de er gode å støtte seg til mens man balanserer på stenene.

 

Etter et par hundre meter kommer vi til det første stedet der vi skal krysse elven Río Cájula. Heretter går stien langs med marker med avokadoer og granatepler, og snart skal vi krysse elven igjen der det er noen store stener rett før en liten mini foss. Nå går stien oppover og forbi en stor klippe før den igjen går nedover og krysser elven for tredje gang. Igjen går det langs marker før vi krysser for fjerde gang. Nå går det oppover til høyre til vi kommer til et skilt der der står: Camino Río.
Nå følger vi denne vakre stien forbi appelsinlunder før den atter dykker nedover mot elven. Vi krysser for femte gang, og nå er vi midt i den villeste natur. Om ikke lenge skal vi krysse for siste gang, og heretter går stien oppover mot ruinene av et hus som vi bare passerer. Vi går nå på kanten av en liten kløft langs en bekk som renner ned i Río Cájula.
Det er svært flott her, for dels er stien dramatisk og dels har vi en betagende utsikt opp mot fjellene i naturparken ”Sierra de Tejeda, Almijara og Alhama”. På et tidspunkt krysser vi bekken og følger stien oppover mot et hus som delvis er en ruin. Vi går bortover stien nedenfor huset, men så snart vi er på høyde med huset, går vi opp forbi det.
Kanskje møter vi et par hester som hører til i det ubebodde huset.
Rett bak huset kommer vi opp på en grusvei, og den skal vi bare følge mot venstre. Veien snor seg rundt fjellet ovenfor, så det er ikke mulig å ta feil. På et tidspunkt kommer vi til et kryss der tre veier møtes, og her skal vi ta veien som går til venstre og nedover. Nå er vi rett overfor Canillas de Albaida som ligger på den anden siden av dalen og ser pen ut.

Grusveien fører oss nedover og oppover igjen og forbi huset ”Las Golondrinas” (svalene), før vi kommer til et kryss der det ligger et uferdig hus på venstre hånd. Huset ser temmelig elendig ut, og det er en masse hunder som gjør. Vi skal gå til venstre for huset og dernest til høyre. Deretter til venstre og umiddelbart deretter til høyre opp en sti som i begynnelsen ser ubetydelig ut, men som snart viser seg å være en eldgammel brolagt sti som er anlagt av romerne. Stien går nedover mot en asfaltert vei som vi krysser. Nå er vi på et svært fint renovert stykke sti med original romersk brolegging som går ned til den romerske bro som også er satt fint i stand. Nå kan vi se bilen vår, og dermed er vår fine rundtur slutt. Det er en av de beste vandreturene vi vet om, for den har alt: frukthager, elver, vill natur, spennende stier, flott utsikt og historie. Og så er turen en rundtur som ikke er for lang. Hva mer kan man forlange?

Før vi vender snuten tilbake mot kysten skal vi en liten tur opp i Canillas de Albaida som er en hyggelig og opprinnelig landsby med masser av sjarm. Vi tar opp til den sentrale plass og nyter en forfriskning på torget. Man kan ”besøke” byen på: www.canillasdealbaida.com
På tilbakeveien tar vi vei A 7206 som passerer de fine landsbyene Sayalonga og Algarrobo. I Sayalonga kan man også ta en pause og bese den helt spesielle runde, kirkegården – den eneste i Spania. Sayalonga er kjent for sin produksjon av ”nisperos” eller på norsk ”mispel”. Her produserer man tonnevis av denne oransje, søte frukten som modner i mai og på det tidspunktet har byen en nispero-fest der det festes til langt på natt og der den danses tradisjonelle danser på torget. Festen tiltrekker seg hundrevis av besøkende og er spennende å oppleve.
Tilbake på kysten skjønner vi hvorfor ruten heter: Del sol y del vino. Nå har vi sett en masse vinmarker oppe i baklandet, men det er her på kysten at ”soldelen” av ruten kommer inn. For her passerer vi de fine strendene ved Torrox Costa og særlig i Nerja som har en av Spanias fineste badestrender: Playa de Burriana. Her er det fin, hvit sand og masser av restauranter hvor man kan spise godt. Særlig kjent er paellaen fra Ayos chiringuito. På denne vakre stranden kan man i sannhet dyrke solen og nyte det blå Middelhavet.

Av Else Byskov, fotos av Kristian Dam og Else Byskov

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet