Jeg tror at jeg er kommet i mimrealderen…..

Jeg tror faktisk at jeg er begynt å komme i mimrealderen, selv om jeg bare er 58 år, men allikevel ser jeg for meg november 2012, hvor jeg blir 60 år…
Kanskje ikke så veldig gammel, men tanker om hva jeg har opplevet så langt i livet, surrer rundt i hodet mitt, og ikke minst tiden med utdannelse, skoler og læretid…
Jeg begynte min utdannelse innen grafisk industri, da min far drev med trykkfarger, og jeg skulle muligens kunne overta denne geskjeften, og verne om familiens tradisjoner, fra min bestefar og far.
Men etter fagbrev som reproduksjonsfotograf og nesten 2 år i London, med grafisk design, kom jeg hjem til Norge og fortalte min far at det var kokk jeg ville bli…… Du kan tro det ble bråk…
Men jeg hadde bestemt meg, og etter leting for å finne læreplass, samt søknad for å komme inn på kokkelinjen, fikk jeg brev fra Grand Hotell i Oslo, om at læreplass var innvilget….. Jeg jublet av glede☺

Grand hotell i Oslo – selve paradiset på jord
Grand Hotell, selve paradiset på jord, hadde gitt meg muligheten til å begynne på min drøm, så du kan tro jeg var i ekstase.
Der kom jeg, med nyinnkjøpte kokkeklær, og til min første dag på dette enorme kjøkkenet, med varmkjøkken så stort som en bankettsal, eget koldtkjøkken, kjøttbod, konditori og selvfølgelig, eget smørbrødkjøkken med flere kold-jomfruer☺
Men, dette var bare hovedkjøkkenet, for i tillegg hadde hver restaurant, totalt 5 stykker, hvert sitt kjøkken.
Kan du tro jeg var imponert, der jeg ble vist rundt av selve kjøkkensjefen, den legendariske Chef
Nicolay Kastrakane, italieneren, som var en institusjon, bare han alene.
Jeg trodde jeg nesten var kommet til himmelen, hvis du skjønner hva jeg mener, men, ble fort satt ned på jorden igjen, da jeg møtte alle kokkene, som hadde fått inn en ny lærling de kunne ha det gøy med, og da begynte virkeligheten.
Skrubbing av kjøkkenet, egen vakt i grytevasken og oppvasken, steking av 50 roastbeef, 200 kyllinger, piske opp 12 store boller med Hollandaise, ja, hverdagen hadde begynt…
Men jeg koste meg, for, dette var jo det jeg ville, og attpåtil på Grand Hotell☺

Kongelige – fredsprisvinnere og skipsredere
Dette enorme hotellet, med sine tradisjoner gjennom flere år, som hadde huset kongelige og fredsprisvinnere, samt mange kjendiser fra hele verden…
Da jeg kom dit, var huset eiet av Herrene Otto Grieg Tiedemann og James S. Lorentzen, som også var styreformann, og direktøren var Otto Fredrik Borchgrevink, også han en legendarisk personlighet innen hotellfaget i Norge.
Hvilket inntrykk dette gjorde på en ung mann som meg, ja, du skulle bare visst…

kokk – servitør og Somelièr
I mine 3 år som kokkelæring, fikk jeg oppleve at Chef Kastrakane gikk av med pensjon, og inn kom Alfred Springer, østerrikeren som ble den første kokk i Norge som ble kåret som Årets Kjøkkensjef.
Direktør Borchgrevink pensjonerte seg også, og i en liten periode var Mattis Berge, kjent fra Hotell Continental, direktør for hotellet, men ble senere avløst av bergenseren Helge Holgersen, selveste jernmannen i hotellfaget.
Jeg tok fagbrevet som kokk, men da var også basillen for å gå videre kommet over meg, og jeg søkte om å få fortsette på hotellet, da på restaurantsiden, og jeg ble tilbudt stilling som hovmester på restaurant Etoile, som lå helt på toppen av hotellet, og som nærmeste nabo til Norges Storting…
Jeg boblet nærmest over av glede og stolthet, og du skulle sett meg den dagen jeg ble sendt til hotellets egen skredder, for å få sydd meg mørk dress, ikke bare en, men tre sett… Ja ja, skulle det være, så skulle det være…. For en opplevelse☺
Etoile var en fransk restaurant, og her møtte jeg restaurantsjef Bjarne Skramstad, som senere skulle bety mye for meg, i opplæring av ekte fransk mat og ikke minst for viner.
Han fikk meg inn i en verden, som for meg tidligere bare hadde vært som en drøm, og det var her jeg fikk åpnet mine øyne for Frankrike, og starten på meg som totalt ”frankofil”.

Jeg tok eksamen som servitør, etter å ha lest som privatist i to år, og jeg ble tilbudt fra ledelsen på Grand, å være med på et kurs, arrangert av den Franske Ambassade og organisasjonen Sopexa, for å ta eksamen som Somelièr, vinkelner for franske viner… På dette tidspunktet, var jeg ikke sikker på hvor langt til himmelen jeg kunne komme, men jeg fløy høyt oppe☺
Ved å være hovmester på Etoile, kom jeg også nært inn på ledelsen av hotellet, med hotellnavn som dominerte hotellfaget i Norge.
Restaurant direktør Per Sandberg, Hotellsjef Dieter Falkenstein, økonomi direktør Rolf Brænd, alle sterke personligheter, og ikke minst, etter hvert også min gode venninne, Monica Skaugen, som var husøkonom, og datter av skipsreder Skaugen, og dette passet jo godt inn i det totale bildet av hotellet, med kjente skipsredere som eiere… Hvilken klan jeg var kommet inn med☺
Med fagbrev som kokk, servitør og eksamen som Somelièr, ble jeg tilbudt stilling som banketthovmester og ansvarlig for banketten på Grand… Selveste Rokokko salen og Speil salen, der alle de største middager for geistlige ble holdt… Jeg kunne knapt nok puste…
Jeg var fortsatt ikke fylt 30 år, også dette… Selv min far begynte å bli stolt over utviklingen nå☺

Dronning Sophia – Kong Juan Carlos og Dronning Elisabeth
Jeg traff her senior hovmester Reinhoff, denne alltid cigar røkende mannen, som la igjen en duft av denne tobakken over hele banketten, ja, som du skjønner, det var før røykeloven kom…
I tillegg til selve hotellet, hadde vi også ansvaret for middager på Akershus Slott, i sammen med Continental og Bristol, og selv fikk jeg stå ansvarlig for to middager jeg aldri vil glemme, som var på hotellet.
Kong Juan Carlos og Dronning Sophia av Spania sto som vertskap for Det Norske Kongehus og Regjering, og jeg var hovmester.
I flere uker hadde vi møter med den Spanske Ambassade, og alt av service, porselen, sølvtøy og etiketter, ble sendt fra slottet i Spania til Grand Hotell, og selve oppdekkingen foregikk med hyssing, hvor alt skulle ligge på stell, og ikke en millimeters forskjell på couvertene.
Tror du jeg lærte noe av dette, eller☺ Det hele var en fantastisk opplevelse, og på selve dagen for arrangementet, sto jeg 3 meter bak Kongeparet når gjestene ankom, først helt vanlige inviterte gjester, så Regjeringen og Statsminister, og til slutt de Norske Kongelige, med Kong Olav i spissen.
Og heller ikke nå var røykeloven kommet, så Kong Olav fikk røyke sine Teddy gjennom hele måltidet☺
Et annet besøk som jeg var hovmester for, var Dronning Elisabeth sitt besøk i Norge, hvor også hun var vert for de samme celebreter.
Like nøye oppdekking og forberedelser, og også her sto jeg 3 meter bak Dronningen når gjestene ankom.
Og det er litt merkelig hva vi egentlig husker fra slike stunder, men jeg ble så utrolig fasinert av Dronning Elisabeth sine ben☺
Der sto jeg, rett bak henne, hvor hun hadde på seg en kjole som gikk rett nedenfor knærne, og jeg ble nærmest hypnotisert av at denne kvinnen, kunne ha slike tynne ben, nærmest som stilker☺
Utrolig hva som henger igjen i minne fra en slik aften☺
Og det er dette jeg sitter her i Spania nå og mimrer over, på ting som skjedde for 30 år siden…
Grand Hotell lever videre, fortsatt som et av Norges ledende hoteller, med fredsprisvinnere og kongelige, med Direktør Svein Petter Haslerud ved roret, selve huset eiet av Eiendomspar og Christian Ringnes og med hotellkongen Jan Rivelsrud og Rica som drivere av hotell og restauranter…

Frankofil – på tur i Frankrike
Med erfaring fra Grand og min store lidenskap for Frankrike, begynte jeg å reise rundt i dette landet, som nærmest slukte meg totalt av inntrykk.
Bare det å komme til Paris, og stå ved foten av Eiffeltårnet, dette enorme byggverket, hvor du kan ta heisen opp til restauranten og nyte den fantastiske utsikten over denne pulserende byen.
Eller spasere langs de elegante boulevardene i Montparnasse og Saint-Germain, og møte på de mange franske cafeer med sin storslagne historie.
Her møter du kunstnere, forfattere, filosofer som alle setter sitt eget preg av cafèlivet i byen, med sin kaffe au comtoir, eller en melkekaffe cafè au lait, kaffe med dampet melk eller fløte un crème, eller en deilig espresso.
Og hva passer vel bedre til dette i Paris enn en deilig nybakt croissant eller en baguette.
Noen velger nok også å nyte et glass Beaujolais eller en bière fra Alsace, da med Jambon de Paris, en nydelig skinke som MÅ prøves eller et ostebrett fromage.
Jeg blir sulten bare av tanken på dette, og det du også kan oppleve ved et besøk til disse cafeene, er å bli tilbudt ferske blåskjell moules, som er dampet i hvitvin, hvitløk og vanlig løk og servert med en stor bolle med pommes frites… Herlig☺
Skal du få noe ut av et besøk til Paris, må du være der noen dager, også gjerne noen uker, for denne byen er enorm. Det å vandre gatelangs å kjenne duften av den stramme bondegårdsduften fra ostebutikkene, eller de stekte kyllingene som får munnen til å løpe i vann når du passerer et Rotisseri, eller når de tilbereder skalldyr og ferske østers når du passerer et Brasseri, ja, jeg kan garantere deg, at det river godt i smaksorganene☺
Det som kjennetegner Paris, er at byen ikke har noen særegen kjennetegn på sin kulinariske retning, da mange har flyttet fra landet og inn til byen, og derved tatt med seg sine egne særegenheter.
Det som er spesielt for Frankrike, et at franskmennene helt fra barnsben av, blir opplært til å se, lukte og smake, slik at de kan kjenne forskjeller i maten og bli glad i denne, og det samme for vin, der hvor denne produseres.
Det sies at franskmennene lever for å spise, mens vi andre spiser for å leve.
Fakta er i alle fall, at dagliglivet i Frankrike består av innkjøp, tilberedning og måltider, og for svært mange, er dette den største nytelsen i livet deres. Og for de som ønsker å gå videre med dette profesjonelt, finnes det mange kokker som er tildelt opptil flere Michelin stjerner, og mens de i Amerika tildeler filmstjerner diverse priser, tildeles kokkene i Frankrike sine stjerner, og får høy status for dette.
Så, skal du på tur til Frankrike, så planlegg godt, for det er et stort land, men med enorme inntrykk overalt.
Champagne, Bordeaux, Sauterne, Cognac, Rhòne, Loire, Roquefort, Dijon, ja, jeg kan nevne mange svært interessante reisemål, men tar gjerne med byen Lyon, som regnes for hovedstaden av mattradisjoner i Frankrike.
Men, det å skulle fortelle i en liten artikkel om mat og drikke fra dette landet, krever masse plass, og da kun skrevet om dette emnet, så kanskje en annen gang? Jeg er klar, så følg med…
Men nå bruker jeg også tid på å bli like glad i Spania som i Frankrike, og vet du hva… Jeg er på god vei☺