Månedsmagasinet på Costa del Sol
Endelig kommer debatten om muslimske kvinners bruk av hodeplagg

Endelig kommer debatten om muslimske kvinners bruk av hodeplagg

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Spania har nå fått sin egen debatt rundt bruken av hodeplagg blant muslimske jenter og kvinner. Regjeringen har foreløpig valgt ikke å fremme nu lover om saken, mens flertallet av spanjolene mener at det bør innføres et forbud mot bruken av det lille plagget med den store symbolverdien.Skolen Camilo José Cela i Pozuelo de Alarcón (Madrid) forbød i april den 16-år gamle eleven Najwa Malha å bære en hijab (et sjal som altså ikke dekker ansiktet) i timene. Det er et av flere eksempler, men nettopp denne saken ble katalysator for en debatt som har latt vente på seg. Det bor rundt en millioner muslimer i Spania, så spørsmålene rundt denne delen av befolkningens integrasjon og identitet er ingen bagatell.

Saken viser hvordan også Spania trenger klare linjer rundt denne muslimske tradisjonen. Det er fortsatt ingen lov som forbyr bruk av slike hodeplagg fordi regjeringen lar det være opp til den enkelte institusjon å bestemme hvorvidt man vil tillate plagget eller ikke. Å bære hodeplagget på gaten, o.l. er fullt lovlig. Lederen av Madrids lokalregjering, Esperanza Aguirre (PP), uttalte i forbindelse med denne saken at ”hoder skal ikke være dekket til på skolene”, men sa i samme åndedrett at hun også respekterer de beslutningene de enkelte institusjoner tar.
Likestillingsminister Bibiano Aído (PSOE) har uttalt at hun ikke bryr seg om disse hodeplaggene, men sa samtidig at hun var for ”toleranse”.
Ytterste venstrefløy, Izquierda Unida (IU), mener at Madrid-skolens beslutning om å bortvise skolejenta, som forøvrig senere er tatt opp ved en annen skole uten forbud mot hodeplagg, ”er en urettferdighet mot hennes fundamentale rettigheter”.

Imamer og andre muslimer
Debatten foregår på begge sider. Samtidig som mange muslimer beklager seg over at de finner det vanskelig å integrere seg i det spanske samfunnet på grunn av en rekke fordommer, har imamer offentlig kritisert muslimske kvinner for å adoptere vestlige vaner, som for eksempel å kjøre bil. Og de har fordømt kvinner som ikke bærer sjalet hele tiden.
Liberale muslimer mener likevel at sjalet ikke hører hjemme i et moderne samfunn. Det gjelder for eksempel den egyptiske skribenten Nawal El Saadawi som ble kjent da hun skrev at også egyptiske kvinner måtte få lov til å leve polygami.
”I alle land, i vest som i øst, er et skille mellom religion og utdannelse, lovgivning, rettssalene og grunnloven helt avgjørende i et sant demokrati,” uttalte hun til avisen El País.

Slag, steining og tvangsekteskap
Spania er en sekulær stat, og hodeplagget er et religiøst symbol som derfor ikke hører hjemme på skolen eller i andre offentlige rom.
De som tror at kvinner og menn er like mye verdt, mener at hodeplagget
også er et tegn på kvinneundertrykkelse. Ekstremt høyreorienterte oppfatter det som et symbol på muslimenes ønske om at gjeninnta landet. Og så er de som gir alle grunnene imot at vi importerer en kultur der undertrykkelsen når et helt ufattelig lavmål.
Man hører likevel ofte, som i uttalelsen fra IU, at man bør gi muslimer lov til å bære hodeplagget så lenge det er deres eget valg. Noen kvinner mener at hodeplagget er et uttrykk for deres tro og kultur, og at islam ikke undertrykker kvinner. Men hvordan kan man forsikre seg om at disse kvinnene bærer plagget etter eget valg? Og hvorfor er det slik at muslimske kvinner har vært nødt til å gjemme seg så lenge at det har blitt en del av kulturen deres?
Bør vi huske eller forsøke å glemme imamen fra Fuengirola som skrev en bok om hvordan man kan slå sin kone slik at merkene ikke kan oppdages? Mer generelt fordømmer man ikke bare kvinner som kjører bil, men religiøst politi i ultrakonservative land brenner ned pikeskoler (inklusive jentene), tvinger unge piker til uønskede giftemål, man tillater steining av kvinner som har blitt voldtatt. En akt som, anser man, er kvinnens egen skyld, hvis f.eks. hår har stukket ut fra sjalet eller hodeplagget. Hun får ingen rettergang, har ikke noe forsvar fordi saken er avgjort på forhånd. Dette er ekstreme tilfeller, men det som bekymrer er at ingen i landets moskeer benytter seg av retten til å kunne fordømme disse handlingene.
Med disse konsekvensene er det neppe så merkelig at mange kvinner velger å gjemme seg bak et sjal eller en burka. At de overhodet tør bevege seg utenfor døren er modig.
Forståelig er det derfor også at mange spanjoler, i likhet med andre europeere, ikke ønsker å bli påminnet om det som virkelig kan kalles urettferdigheter.

Lovgiving rundt hodeplagg
Flere land har ny lovgiving på gang som i første omgang skal forby bruken av hodeplagg som også dekker ansiktet. I Belgia der man ser på dette hodeplagget som et tegn på slaveri og middelalderligtradisjoner, antas det at forbudet kommer så snart landets senat igjen samles. Forbudet er allerede godkjent i kongressen. I Frankrike antas det at et forbud mot burkaen blir godkjent 19. mai. Tvinges en kvinne deretter til å bære hodeplagget, vil mannen få et års fengselsstraff og en bot på 15.000 euros. Bærer kvinnen det frivillig, vil hun få en bøter fra 150 euros.
”Vi forstår at kvinner er ofre for burkaen og ikke bærer dem frivillig,” siterer El Mundo den franske innenriksministeren Alliot-Marie.
Den spanske regjeringen varsler snart en ny pakke med lover rundt religiøs frihet, men det blir ikke sagt noe om bruken av sjal eller burkaer.
Men ville et forbud gjøre noen forskjell?
Det er i hvert fall opposisjonspartiet PPs offisielle holdning, og et forbud var en del av partiets valgkampanje i 2008. Man lovte da å forby bruken og gikk så lang som til å varsle at man også ville insistere på at alle innvandrere som ønsket å søke om spansk statsborgerskap, måtte underskrive et dokument som forpliktet dem til å lære spansk språk og spansk kultur.
Regjeringspartiet PSOE likestiller hijaben med hodeplagg som også dekker ansiktet. Likevel har man altså ikke tenkt å fremme lovverk rundt det omstridte hodeplagget. Ifølge en undersøkelse støtter over halvparten av befolkningen et forbud, mens 21 prosent er likeglade og bare 28 prosent er imot. Resultatet viste liten forskjell ut fra alder, utdanning eller inntekstnivå.

Av Jette Christiansen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet