Månedsmagasinet på Costa del Sol
På den andre siden … Har skoleplanene noe for seg lenger?

På den andre siden … Har skoleplanene noe for seg lenger?

Del

Det er juni, det er sommer og det er eksamenstid for millioner av unge studerende i hele Europa. De håpefulle unge mennesker eksamineres stort sett i de samme fagene på alle steder, og det er ikke noe galt med det. Det er bare store mangler i dagens skoleplaner og utdannelser – på alle steder.

Jeg tror at vi alle kan være enige om at skolegang og eksamener er til for å forme og utvikle unge mennesker. Det er en mangeårig periode som skal styrke dem til livet og arbeidsmarkedet. Jeg tror også vi raskt kan bli enige om at verden endrer seg – og at dette bør reflekteres i skoleplanene. Det gjør det også i form av valgfag som kulturforståelse, organisasjon og kommunikasjon i tallrike versjoner. Men på noen punkter har verden ikke forandret seg – og kommer heller aldri til å gjøre det – men det ses ikke i dagens skoleplaner.

Det er viktige verdier og kunnskap som dessverre har gått fullstendig i glemmeboken når det gjelder de unges utdanning og som fremdeles burde ha en viktig plass i skoleplanen – både på folkeskolen, ungdomstrinnet og videregående. Det første er en gammel klassiker – faget Privatøkonomi. Det burde følges opp med to nye fag som godt kunne kalles; ‘Brett opp ermene’ og Entreprenørskap.

Vi starter med den første, for har du ikke styr på din privatøkonomi, er det mye i ditt privatliv som kan styrte sammen. Dette er akkurat hva som skjer for alt for mange på tvers av alder, kjønn, nasjonalitet og inntekt. Det er ille å se folk leve over evne uten at de vet om det selv. Å se voksne mennesker som ikke har overblikk over et husholdningsbudsjett (som for det meste består av faste inntekter og utgifter), og folk som ikke kan lese og forstå den kjempehøye faktiske renten de betaler på dagens hurtiglån, kvikklån, smartlån … eller hva det nå heter.

Hadde folk hatt privatøkonomi på skolen, hadde mange utvilsomt vært skånet for all verdens sorger. Det er helt uforståelig at den nye generasjonen ikke blir bedre forberedt. Privatøkonomi er fortsatt en ikke-eksisterende disiplin i unges utdanning – og det merkes. Dagens skoleelever og studerende bruker derfor både 10, 15 og 20 euro om dagen på en sandwich, brus og kaffe – som det er det mest naturlige i verden. Dette blir raskt til 500 euro i måneden, 6000 i året og til 18 000 euro etter tre år på videregående. Legger vi til et treårig studium, har den studerende brukt 36 000 euro på sandwicher, brus og kaffe under utdanningen, noe som kan tilsvare nedbetalingen på en liten leilighet. Kanskje min og andre generasjoner hadde lettere for å komme inn på boligmarkedet, MEN som studerende sto det på hjemmesmurte matpakker og kranvann. Hvis man hadde lært unge om privatøkonomi, ville de litt lettere kunne komme på boligmarkedet og gjennom livet rent økonomisk, og man ville gjøre både dem og samfunnet en stor tjeneste.

Samme effekt ville faget ‘Brett opp ermene’ få. Jeg er ikke i tvil om at det er veldig flinke og velutdannede unge mennesker som kommer ut fra nesten samtlige europeiske læreanstalter i disse dager. Men det er også innlysende at det er alt for mange som hverken har lært eller forstått en av livets viktigste læresetninger: uten flid kommer du ingen vei. Slik har det alltid vært, og slik vil det alltid være.

Jeg må innrømme at jeg er drittlei av det populære nye ordtaket ‘don’t work hard – work smart’.  Det kommer fra unge som ikke aner hva de snakker om. Tror noen virkelig at ting kommer av seg selv her i livet? Kan du f.eks. gi meg navnene på tre suksessfulle personer som ikke har jobbet beinhardt for sin suksess? Vi lever i en tid med mange nyrike, men det er folk som har fått suksess fordi de har satset, investert og jobbet knallhardt – om ikke hele livet, så i det minste i et par tiår. Ingen bør noensinne glemme og unge bør lære at uten flid kommer du ingen vei.

Hvis vi så kunne krydre fliden med litt entreprenørskap, begynner fremtiden for alvor å lysne. Faktisk kunne disse to fagene fint slås sammen i ett. Europa trenger gründere – flittige gründere. Fremtidsutsiktene for EU er klokkeklare; ingen land har råd til en betydelig utvidelse av den offentlige sektoren, og ingen EU-land vil i de kommende tiårene kunne tilby markant flere jobber i det offentlige. Derfor må det skapes nye arbeidsplasser og nye bedrifter. Det vet alle som tør å se fremtiden i øynene og ønsker vekst, frihet og velferd. Entreprenørskap i skoleplanen ville gi de unge juridisk og økonomisk kunnskap og ikke minst inspirasjon til nye prosjekter og nye virksomheter.

Jeg har ikke selv barn, men til gjengjeld har jeg en liten hær av nevøer og nieser. Jeg blir glad hvis de viser flid og initiativ og trives godt sosialt. Det er det fremtid i. Får de dårlige karakter i naturfag, historie eller kjemi, er ikke det all verden. Det er fag som 99 prosent likevel aldri får bruk for i sitt videre liv.

Det er tid for nye fag og nye skoleplaner.

Del

Kanskje du også vil like

© 2009-2019 Det Norske Magasinet – Norrbom Marketing.
Designed and developed by yummp.

Søk på Det Norske Magasinet

Planlagt vedlikeholdsarbeid: Lørdag 5. august 2023 fra kl. 08.00 vil det foretas oppdateringer på norskemagasinet.com. Vær oppmerksom på at nettsiden vil være utilgjengelig i perioden når det foretas oppdateringer. Det samme gjelder for NorskePLUSS mobilappen.