Månedsmagasinet på Costa del Sol
På den andre siden… Blir vi i det hele tatt kjent med hverandre?

På den andre siden... Blir vi i det hele tatt kjent med hverandre?

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Tiden går – og klokken slår. Jo da. Men de siste årene er det som om klokken har gått i utakt. Siden 1980-årene – så lenge jeg kan huske tilbake – har vi med begeistring hørt på og snakket om vårt samfunns rivende utvikling. En god utvikling hvor alt blir lettere, raskere og bedre for alle. Slik har det også vœrt. Verden har blitt mindre, mulighetene større og de siste tiårene har vår velferd bare steget og steget. Det gjelder vel å merke både vår økonomiske velferd og personlige frihet. Et stort takk for det. Det er bare som om vi nå har begynt å glemme det viktigste: oss selv og hverandre! Det kan lett høres uutholdelig filosofisk ut – men slik er det ikke. Les bare videre. 

Tendensen er den samme over hele verden. Alt skal i dag digitaliseres og effektiviseres. Først ble disse to begrepene kjernen i alt hva en privat bedrift gjorde. Så fulgte de offentlige institusjonene med. Så kom turen til de private hjemmene – også i Spania. Her skal alt nå også digitaliseres og effektiviseres. Det er fordeler og ulemper ved allting – også digitaliseringen. Jeg blir skremt når jeg ser og hører om folk som jobber, studerer og underholdes hjemme. Alltid klistret til skjermen – uten (bortkastet) tid til å snakke med levende mennesker.

Det er klart at vi under den nåværende Coronakrisen har blitt nødt til å være mindre sosiale – altså virkelig sosiale – og både jobbe, studere, handle og kommunisere via digitale verktøy. Det er greit nok. Det er også greit at man på en sykedag kan jobbe hjemmefra eller følge sin utdannelse via fjernundervisning. Men i lengden er ingenting mer givende, inspirerende og livsbekreftende enn å ha gode folk rundt seg. Det håper jeg inderlig at vi aldri glemmer – spesielt akkurat nå. I dag tilbys det nemlig fler kurs og utdannelser online enn noen gang – altså utdannelse hjemmefra, alene og isolert foran en skjerm. Samme utvikling ses i næringslivet, hvor fler og fler bedrifter tilsynelatende mener at det er til alles beste hvis man jobber hjemmefra. Det er – igjen – alene og isolert foran en skjerm. Utviklingen går så raskt at regjeringen allerede har vedtatt en lov med retningslinjer og rettigheter for lønnsmottagere som arbeider hjemmefra. Mange synes sikkert at det er lurt. Jeg synes det er både dumt, usunt og leit. Hva med klassefesten og firma julefrokosten? Skal den i fremtiden også avholdes online? 

Vi blir i hjemmet litt til – eller rettere sagt: med de ting som alltid har foregått ute blant andre, men som nå oftere og oftere skjer hjemme. At begreper som ’Coffee To Go’ og ’Take Away Food’ skulle sive inn i spanjolenes bevissthet, hadde jeg aldri trodd. At det faste morgenstoppen for kaffe, avislesing og en sladder på den lokale kaffebaren skulle skiftes ut med en kaffe man tar med seg, eller drikker gående – vanligvis mens man skummer over avisoverskrifter eller sjekker Facebook-en på mobilen – hadde jeg aldri forestilt meg. Det samme gjelder når jeg ser spanske familier bestille Take Away. At spanjoler skulle få seg til å bestille og spise halvdyr restaurantmat i deres private hjem, er for meg helt vilt. Det er jo Europas mest livsglade og sosiale folk vi bor iblant. Og klart at etter Take Away middagen, er det tid for Netflix. Det er imponerende hva man ikke får for 12 euro i måneden – ingen tvil om det. Men igjen; det er hjemme, hjemme, hjemme. Film skal ses på kino sa man engang og det sier jeg meg enig i – spesielt hvis det blir på kysseraden. Men kinoene lider, for fler og fler vil heller se film hjemme. Akkurat som tendensen går mot å spise hjemme, studere hjemme og arbeide hjemmefra – alene eller nesten helt uten folk rundt seg. ’Alene’ er også nøkkelordet når man ser tidens nye low cost hoteller. Man bestiller sitt rom online, laster ned en App, får tilsendt en kode som en maskin skanner ved din ankomst. Den samme maskinen ’spytter ut’ ditt nøkkelkort, pluss et brett med toalettutstyr. Velkommen til Hotel 2021 – helt uten kontakt med levende mennesker. Noen synes at det er kult. Jeg holder på at det er en skremmende kald og tom opplevelse. Derfor overskriften: Blir vi i det hele tatt kjent med hverandre? Det gjorde man iallfall tidligere. 

Nylig fikk jeg gjenoppfrisket min gamle fars første reise til Spania. Jeg misunner ikke den 30 timers bussturen til Calella, litt nord for Barcelona. Jeg misunner derimot den personlige nærheten som de hadde på reisen – spesielt på hotellet. De reisende og hotellpersonalet snakket i vei med hverandre og barna spilte fotball med personalets barn på kvelden. Da bussen etter åtte supre dager atter satt kursen mot nord, tok hele det vennlige personalet avskjed med de hyggelige danskene. De hadde hatt det fantastisk– sammen!  

Det var den gangen. Vi kan ikke skru tilbake tiden – men vi kan godt skru opp det sosiale samværet. Når vi kommer ut av Corona-tiden, håper jeg inderlig at alle som en løper ut av den hjemlige isolasjonen som også før Coronakrisen allerede hadde for godt tak i oss. Jeg håper vi vil verdsette at vi har hverandre – både på kontoret, på utdannelsesinstitusjonen, på caféen og på gater & i smug. For som jeg skrev for et par minutter siden: det er ingenting som er mer givende, inspirerende og livsbekreftende enn å ha gode folk rundt seg.

Av Henrik Andersen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet