Desember og advent betyr tradisjon og feiring, og i den lille landsbyen Rute er den godt i gang med pynt og godterier på byens museer og i de tilhørende butikkene. Ibérico-skinker i lange baner, søte og tørre anislikører og Betlehem bygget i sjokolade forteller historien om Rutes kulinariske tradisjoner. Pueblo’en ligger i Córdoba-provinsen og er et opplagt sted å besøke på vei mot den andalusiske storbyen.
Drøyt 92 km nord for Málaga dukker landsbyen Rute fram ved foten av det skogkledde fjellet Monte Hacho. Klimaet på disse kanter varierer fra ekstremt varmt om sommeren til ekstremt kaldt om vinteren, noe som gjør det til det perfekte sted å tørke de store ibérico-skinkene,” forteller 19-år gamle Pablo Jimérez som er bestyrer for byens skinkemuseum og tilhørende forretning. Han er barnebarn av grunnleggeren som også heter Pablo Jimérez og som til tross for sine 91 år fortsatt holder et skarpt øye med om alt går etter boka i det lille skinkehuset. En typisk sixpence-hatt dekker hans bare hode der hårene en gang satt, og en litt foroverbøyd gangart vitner om et langt liv på landet. Han er ikke særlig høy, og øynene smiler kjærlig mens han forteller om sitt livsverk. Han ligner ikke akkurat på en som har rundet 91 år, og kanskje henger det sammen med at skinkene fra Rute angivelig har en helsegivende effekt.
En skinke med historie, saft og kraft
Rute er omgitt av vinmarker og eiketrær som sammen med det unike mikroklimaet skaper de perfekte omgivelsene for de mange iberiske grisene som finnes i området. Svinebønder har i generasjoner oppdrettet griser i området, og den store produksjonen av ibérico-skinker kan dateres helt tilbake til 1600-tallet. Historien forteller at hertugen av Medina-Sidonia møtte Kong Filipe IV av Spania i Coto de Doñana der hertugen ga 300 skinker fra Rute i gave til kongen som takk for møtet. At det overhodet var mulig å produsere så mange skinker på dette tidspunktet, vitner om at det allerede den gangen eksisterte en omfattende skinkeindustri. Men det er ikke bare produksjonen og kvaliteten som har gjort skinkene fra Rute berømte. I følge den spanske forfatteren Miguel de Cervantes skulle de angivelig også inneholde en helsefremmende kraft.
I novellen ’El Casamiento Engañoso’ skriver han: ”Hvis den syke ikke blir bedre, kan et par skiver ibérico-skinke fra Rute redde livet.”
Hvorvidt det er skinkene fra Rute som har velsignet Pablo Jimérez med en god helse, er ikke lett å si, men det lille dryss av historie, tradisjon og helbredende kraft som skinken inneholder, passer perfekt til julens lunsjbord.
Anis er den nye snapsen
Rute er ikke bare kjent for sin kvalitetsskinke, men kalles på folkemunne også for anisbyen, fordi den lakrisaktige planten her danner grunnlag for nok en stor industri. Akkurat som med skinkene, har den grønne skjermplanten også fått sitt eget museum i Rute der framstillingen av anislikøren kan dateres helt tilbake til det 17. århundret med over 100 destillerier på det meste. Anis er en ettårig plante som gjennomgår hele sin livssyklus i løpet av én vekstsesong. Den blomstrer i løpet av våren og sommeren og mister frøene i løpet av høsten og etterpå forvandles alt til muld. I Rute er tradisjonen at anislikørene får navn etter kjente, spanske personligheter som tyrefektere, flamencosangere og politikere. Det finnes et bredt utvalg av anislikører som ligger på skalaen fra den helt tørre som ofte blandes opp med vann, til den søte som på en himmelsk måte akkompagner julegodteriene. Apropos julegodterier, så kan Rute også tilby sjokolade og kaker i et enormt omfang. Det er nemlig også her fabrikken Galleros Artesano og Spanias største sjokoladeby i miniatyr finnes.
Betlehem med et touch av Spania
På sjokolademuseet i Rute skjer det hvert år et lite julemirakel. Her omdannes drøyt 50 m2 og 1.400 kg sjokolade (35 prosent mørk og 65 prosent hvit) til en miniatyrutgave av Betlehem. Men det er ikke en tro kopi av byen som står til skue for de besøkende. Sjokoladebyen inneholder nemlig alltid en liten bit av Andalucía. I år er berømte andalusiske steder som Gran Teatro Falla (Cádiz) for en stund blitt foreviget i sjokolade. Tidligere har sørspanske byer som Sevilla (2010), Málaga (2011) og Granada (2012) også vært inspirasjonskilde. Museet er åpent fram til 5. januar. Deretter ødelegges sjokoladebyen, men sjokoladen går på ingen måte til spille. Skolebarn inviteres nemlig til en all-you-can-eat sjokoladedag, og byen blir slukt, bokstavelig talt. Det er 14 år siden museet for første gang åpnet dørene til Betlehem, og siden da er avdelinger med andre figurer også kommet til. De teller blant annet medlemmer av kongefamilien, og populære figurer fra barne-tv. Sjokolademuseet er en del av kakefabrikken Galleros Artesanos, og det er dyktige konditorer fra huset som hvert år lager byen. Ved utgangen til museet finnes en liten butikk, og her kan man kjøpe områdets egne og populære kaker, Piononos, som ligner en butterdeig-”trestamme”, fylt med vaniljekrem og drysset med flormelis. Med magen og bilen fylt opp, kan turen nå fortsette til vakre Córdoba der romantikk og julestemning fyller gatebildet.
Dra på juleeventyr til Córdoba
Lukten av røyk fra et bål treffer neseborene når bildøren åpnes. Lenger ned i gaten står en kraftig, mørk sigøynerkvinne og rister kastanjer til forbipasserende turister som valfarter til den imponerende katedralen i den gamle bydelen i Córdoba. Byen som i sin tid var Spanias hovedstad og som er hjemsted for utallige vakre bakgårder (patios), har med sine små brosteinsbelagte gater og antikke bygningsverk skrevet seg inn i historien og ikke minst på UNESCOs verdenarvsliste. I 1984 ble byens fantastiske moské som i dag er ombygd til en katedral, skrevet inn på listen. I 1994 fulgte resten av den gamle bydelen med.
Midt i dette gamle kvarteret ligger Hotel Balcón de Córdoba. Et lite, firestjerners hotell med egen patio, flamencokonsert og restaurant. Den iranske eieren, Mahmoud Priouz, bygde angivelig stedet fordi han ble så forelsket i Córdoba, og hvert værelse har et navn som inneholder en unik betydning fra persisk kultur og er tatt fra eiernes egen familie. Familiære omgivelser er da også et nøkkelelement i forbindelse med hotellet.
”Det er et hjem, ikke et hotell. Vi gjør mye for at våre gjester skal føle at de er et sted der de kan slappe av. Derfor har vi for eksempel heller ingen høy skranke å sjekke inn ved – men bare et enkelt skrivebord der vi møter gjesten i øyehøyde,” forteller hotellets direktør Loudovic Douilly med en tykk, fransk aksent.
”De tre nøkkelordene vi lever etter her er; autentisitet, historie og avslapping. Det autentiske henger sammen med at det er et ”ordentlig” hjem som er bygd om til hotell. Derfor har vi også bare plass til rundt 20 gjester, noe som betyr at atmosfæren er svært intim. Historien merker de ved at huset avspeiler Córdobas sjel og fordi gjestene selv er med på å skrive fortellingen om stedet når de kommer på besøk. Også restauranten gir innblikk i Córdobas historie og kultur fordi vi hovedsakelig serverer lokale råvarer for gjestene. Og både musikken og de små hyggekrokene som huset inneholder, er nøye utvalgt for å skape en avslappende atmosfære. Vi er ikke et sted der man bare skal sove. Vi er et sted man skal nyte og oppleve som en del av Córdoba.”
Patios, tapasmarked og julestemning
Hotellet er det perfekte sted for en overnatting eller to i den vakre byen der det er rike muligheter for både å få kulinariske, kulturelle og historiske opplevelser. Fra Hotel Balcón de Córdoba kan man gå til de fleste severdigheter i byen, og katedralen ligger bare et steinkast unna. Det lekre tapasmarkedet Mercado Victoría ligger drøyt 15 minutter fra hotellet og bør besøkes. Her kan man kjøpe forskjellige tapasanretninger som for eksempel i salmorejo-boden der over seks forskjellige versjoner av den kalde suppen kan prøves. En rødbet-salmorejo toppet med ansjoser og svart parmesanost utfordrer smakssansen positivt og etterfølges av den ferske skinke/melon-salmorejo med ibérico-skinke. (foto) Liker man bedre kjøtt eller fisk, finnes det også boder med for eksempel sushi eller meksikansk mat. På veien tilbake mot hotellet passeres området som er kjent for sine mange patios. Hyggelige, smale gater belagt med brostein og sjarmerende små hus inntar bydelen, og flere steder står dørene inn til de blomsterkledde patioene åpne. I midten av mai hvert år arrangeres festivalen ’Los Patios Cordobeses’.
En hund gjør bak et jerngitter til et av husene, og to grønne dvergpapegøyer flyr forbi. Solen er på vei ned, og tilbake på hotellet er kveldsforberedelsene godt i gang. I hotellets egen restaurant serveres alt fra grillede lammespyd til stekt havørret, og hver lørdag kan middagen nytes til tonene fra flamencogitarer, framført av en lokal musiker. Til jul pyntes hotellet med levende lys, julestjerner og et juletre med glitrende glasskuler, og nyttårsaften avholdes en eksklusiv flamencokonsert, og det vil være spesialanrettet mat for anledningen.
På hotellets altan er det panoramautsikt over byens tak, og det føles som om katedralen er så rett ved at man nesten kan nå den med fingerspissene. Røde og blålige farger løper om kapp over himmelen, og snart kaller sengen, for i morgen står en ny dag og julen for døren.
Av Christine Petersen
