Når det gjelder behandling av hunder med leddproblemer erstattes kirurgens kniv stadig oftere av medisiner. Bedre kunnskap om fôring av hunder, spesielt i løpet av valpetiden, synes å virke forebyggende.
Når hunden din viser tegn på smerte i forbindelse med at den skal reise seg opp, hoppe eller når den går, er grunnen ofte en artritt eller leddinfeksjon, noe som er vanlig blant hunder. Hver femte middelaldrende hund av storvoksne raser har problemer med leddene. Artritt er en kompleks og progressiv leddsykdom som karakteriseres av en suksessiv utvikling av leddsmerte, stølhet og manglende evne til å røre leddene.
Leddene er kledde med leddbrusk. Leddene omgis av en leddkapsel og på innsiden av leddene dannes det leddvæske. Brusken har funksjonen som støtdemper og gir leddene en overflate som gjør dem lettrørlige og fleksible.
Om leddene skades, hindres blodtilførselen og leddbrusken begynner å falle fra hverandre ettersom det ikke er tilstrekkelig med næringstilførsel. Samtidig mister brusken sin slette struktur. Etter hvert kan det skapes ekstra brusk på benet og noen ganger løsner dette og begynner å «vandre» i leddene, noe som medfører smerte.
Visse raser har større sjanse for å utvikle leddproblem, men også overvekt og traumatiske skader (for eksempel på leddbånd og menisk) kan forårsake artritt. Også hunder av storvoksne raser som kanskje under valpetiden får en feilaktig kost har en risiko for å få problemer med leddene.
Den klassiske behandlingen av artrose er vektkontroll, restriktiv motion, leddinjeksjoner, smertestillende medisiner, samt kirurgi.
Medisinsk sett trår vi inn i en ny fase ettersom det på markedet nå finnes nye potente og smertestillende preparater, men også glykosaminglykan-produkter som foruten å minske den smertefulle reaksjonen også hemme produksjonen av enzymer som får bruskvevet til å falle fra hverandre, gjenoppbygger bruskvevet og forbedrer kvaliteten på leddvæsken. Dette preparat injiseres av veterinær fire ganger med fem dagers mellomrom. Når behandlingen følges opp, har 75% av de behandlede hundene reagert positivt på og 60% av disse har reagert allerede etter første behandlingstilfelle.
Det hender at en slik behandling gir permanent resultat, men som oftest trenger hunden en «booster-injeksjon» med jevne mellomrom. Når man sammenligner resultatene mellom kirurgisk og medisinsk behandling, har man sett at den medisinske på kort sikt har gitt raskere resultater. Hundene fikk raskere igjen vanlig førlighet. Seks måneder etter behandling kunne ingen signifikant forskjell oppdages mellom medisinsk og kirurgisk behandlede pasienter.
Disse medisiner kommer aldri helt til å erstatte kirurgi, men de har klare fordeler. En ung hund som begynner å vise symptomer på artritt, kan i det minste som et forsøk behandles med preparatet. Det kan ikke skje noe verre enn at medisinen ikke virker. Når det gjelder gamle hunder, er kirurgi oftest utelukket, men det går bra å lindre kronisk smerte og det er et bra og økonomisk alternativ til en konstant behandling med smertestillende preparater. Vi kan på den måten forbedre livskvaliteten hos våre firbente venner.
