Nevroplastisitet – hjernens gode hjelper!

Hjernen vår kan sammenlignes med et tredimensjonalt nettverk av baner eller veier. Kanskje husker du at vi ble fortalt at vi kom til verden med et visst antall nevroner? Skulle disse skades ved alkoholisme, rus eller sykdom, var du ‘ferdig’, fordi det ikke ble skapt nye nevroner. Men ikke fortvil – dette er langt fra virkeligheten!

Nevroplastisitet er et av mine favorittbegreper innen vitenskapen og er spesielt relevant innenfor psykologi, biologi og fysiologi, da det gir vitenskapelige bevis på hva som skjer i hjernen og kroppen vår gjennom tanker, følelser sensorisk og motorisk aktivitet. 

Da min mor var sykepleier, trodde man at jo mindre stimulert slagpasienten ble, jo fortere ville vedkommende komme seg. Pasientene ble ofte isolert i mørke rom, utestengt fra alle sanseinntrykk, slik at ingen snakket med dem etter slaget. I dag vet vi at det er det motsatte som skal til. Man hjelper pasienten til gradvis å motta så mange sanseinntrykk som mulig, slik at hjernen kan hente seg inn og begynne å fungere igjen. Slagpasienter kan komme seg godt ved trening og stimulering av hjernen. I prinsippet dannes det nye ‘koblinger’ gjennom hele livet vårt. Det fødes faktisk nye nevroner ved innlæring og motorikk, og dette kalles nevrogenese.

Du har sikkert også ofte hørt at fylla dreper nevronene dine? Kanskje til og med følt panikk for at de tapte nervecellene er uopprettelige. Den gode nyheten er at nevroner kan gjenskapes. Men det er samtidig viktig å forstå at hjernen påvirkes av alkohol og annen rus.

Skal vi opprette nye vaner, må hjernen overstyre de automatiserte hjernebanene vi allerede har lært og skape ny ‘koblinger’, eller koble seg på et ‘eksisterende nytt nettverk’. Ved repetisjon av en adferd skapes nye nettverk. Det samme skjer med negative tanker. Det er ‘koblinger’ som er vanskelige å forandre. Men jo mer vi trener, jo bedre blir vi til å skape ny adferd eller tilpassende tanker. 

Det å tilegne oss ny adferd eller et nytt tankemønster er vanskelig, men slett ikke umulig. La oss sammenlikne dette med vår første kjøretur fra Fuengirola til Málaga, uten GPS vel og merke. Vi var nok litt stresset, for veiene var nye for oss, og vi visste ikke helt hvor vi skulle. Kanskje havnet vi på kystveien eller kjørte langt forbi Málaga på A7. Men etter å ha kjørt et par ganger, ble vi flinkere. Det hadde oppstått en automatikk i vår adferd, slik at veiene i hjernen ble koblet sammen.

Ved repetisjon blir hvilken som helst tanke og adferd en naturlig del av hverdagen.

Du utfører handlingen med mindre bevissthet, intensjon og kontroll. Med andre ord, jo flinkere du blir til en handling eller en tanke, jo mindre innsats trenger du for å mestre dem. Så når du har kjørt mange ganger fra Fuengirola til Malaga, tenker du ikke så mye på veien. Du kan til og ha en samtale eller synge med på radioen uten å tenke så mye over hvor du skal!

I boka Hjernen som forandrer seg selv av psykologen Norman Doidge, sammenligner han hjernen med at du står på toppen av et fjell med skiene på, klar til å sette utfor off-piste. Det første sporet du lager er tilfeldig og svært krevende. Du prøver å unngå trær, stubber og kanskje til og med steiner! Men etter hvert som du har kjørt nedover og er på vei opp i heisen igjen, har hjernen lagd et slags nettverk over hva du må gjøre for å komme deg trygt ned den bratte bakken. Hver gang du setter utfor blir det lettere. Kort sagt, «neurones that fire together, wire together”: nevroner som aktiviseres sammen, kobles sammen. (Donald Hebb, 1949).

Takket være nevroplastisitet kan vi tilegne oss nye ferdigheter eller forsterke de ferdighetene vi allerede har. Slik forsterkes også forbindelsene mellom nevroner for å forbedre en viss funksjon. Det er dette vi kaller synaptisk nevroplastisitet. Vi vet at nevroplastisitet er viktig for hjernen, men hvordan kan vi stimulerer den?

Her er noen tips og triks som har vist seg å være effektive for å øke nevronenes kapasitet:

Trening

Trening stimulerer nevrotransmittere, som endorfiner og serotonin, som fremmer humør og hukommelse og danner nye nevroner i hjernen og bidrar samtidig til å forbedre motorisk koordinasjon, oppmerksomhet og konsentrasjonsevne. De nye hjernekoblingene kan også beskytte oss mot degenerative sykdommer. 

Maling, musikk og dans

Enhver form for kreativ aktivitet øker nevroplastisiteten. Det har blitt observert at spesielt kunstmaling kan endre den hvite substansen i frontal cortex, det vil si forbindelsene i dette området. Å fremføre og/eller skape musikk øker også nevroplastisitet og beskytter mot degenerasjon, spesielt hvis det kombineres med dans eller fysisk trening.

Å reise

Ferier bør ikke bare vœre en velfortjent avkobling. I stedet for å dra dit vi alltid drar, prøv nye steder, slik at hjernen vår kan danne ‘nye veier’. Ved å utsette hjernen for et nytt og utfordrende miljø, begynner nevroner å søke etter nye forbindelser. Det er ikke nødvendig å dra til den andre siden av kloden. Å ta en tur til den andre siden av byen eller landet ditt har samme gunstige effekt.

Lære et språk

Det er mye som tyder på at det å tilegne seg et nytt språk forbedrer kognitiv funksjon. Språkområdet i hjernen utvides når man lærer et fremmed språk, men i tillegg øker også den hvite substansen, det vil si at forbindelsene mellom ulike deler av hjernen forsterkes og gjør oss mer fleksible og tilpasningsdyktige.

For å styrke og forlenge livet vårt er det nødvendig å utføre fysiske og mentale aktiviteter som stimulerer endringer. Prøv å forbedre de tingene du allerede mestrer, skape nye vaner, være konsistent, disiplinert og fremfor alt snill med deg selv. 

For meg er nevroplastisitet en fascinerende, innebygd egenskap vi alle har som gir håp. Ved å forandre adferd – tanker, følelser og sensoriske og motoriske baner – skaper vi nye nettverk, eller nye ‘skiløyper’ i hjernen.