Kjære Leser. Det er adventstid! Det er snart jul og høytid

Kjære Leser.
Det er adventstid! Det er snart jul og høytid, og vi er snart klare for inngangen på et nytt år!
I mitt stille sinn tenker jeg; «Herlighet, er det allerede gått ett år siden sist, og hvor er det blitt av tiden»? Da jeg var yngre, gledet jeg med veldig over de forskjellige årstidene med mye snø om vinteren på Østlandet, skigåing, påsketid der solen begynte å komme mer og mer tilbake etter en vinter med mye mørke. Jeg kunne kjenne på luften at den forandret seg. Sommeren hvor det enten regnet mye, eller vi hadde somre med mye sol varme, og som senere gikk over til høst, med enorme farger på blomster og trær, og igjen kunne jeg kjenne duften av friskheten, og på vinteren som igjen var på vei! Om det skyldes alderen vet jeg ikke, men jeg føler at tiden flyr fortere nå, år etter år. Jeg ble 64 nå i november, noe som egentlig ikke er noen alder å snakke om, men likevel er jeg kommet i en alder der venner av meg begynner å bli dårlige av en eller annen sykdom, noen begynner også å forlate vår verden, og det føles trist og sårt.
De siste årene synes jeg at årstiden rett og slett flyr avgårde, og jeg kjenner på meg selv at jeg blir forbannet, fordi jeg ikke bruker tiden bedre til å nyte og til å kose meg! Gjennom dette året har jeg skrevet om forskjellige emner, blant annet om gründere og oppfinnere, og det er en liten historie jeg så gjerne skulle ha fortalt vedrørende dette og som også har med å ta vare på seg selv og sine omgivelser. Historien handler om pappaen til en av beboerne på Elviria del Sol, han hette Aksel Berg og var både gründer og oppfinner. Han bodde i Rendalen, inn mot grensen til Sverige, og der var det mye mose. Som den smartingen han var, begynte han å pille mose fra markene, tørket dem deretter på store stativ og brukte så mosen til å lage grav-dekorasjoner som alle kunne glede seg over ved besøk til familie og venner på gravlunden. Det ble en kjempeproduksjon, for alle skal jo ha dekorasjoner til gravene, særlig ved juletider.
Aksel Berg døde selv i en tragisk utforkjøring ved vannet i Rendalen, med lastebilen full av mose som skulle til jernbanen der han selv i en alder av 82 år satt mellom sin yngste sønn og sjåføren. Alle kom seg ut av bilen, men Aksel hadde på seg en busserull (typisk klesplagg fra Rendalen), og han ble hengende fast i en krok bak ved halsen, og ble med bilen og lasten ned i dypet.
Da jeg hørte denne historien, ble jeg fort glad i den fordi Aksel Berg har vært med på å skape noe for sine etterkommere. Takket være ham kan jeg besøke mine foreldre på gravlunden, med en nydelig dekorasjon og lys. Samtidig skal jeg lære meg til å bli gladere i tiden framover og ta vare på alle dager med glede.

 

Jeg ønsker dere alle en velsignet julehøytid og alt godt inn i det nye året!

Av Øystein Wiig Rambøl