Evora – hele byen er et museum

For å se det hele på den beste måten, leiet vi en guide på turistkontoret i Evora og det var en super god idé. Guiden koster 95 € for en ca. 2 timers rundomvisning og får da med alt det viktigste. Prisen er pr. gruppe, uansett hvor stor, så da vi var fire var det meget rimelig. Vår kyndige guide het Martin og siden han hadde bodd i Skottland, var hans engelsk perfekt. Vår portugisisk er ikke-eksisterende. Vi møter han kl. 12 og startet med å se San Francisco kirken og klosteret, som rommer det meget berømte benkapellet – Capela dos Ossos. 

I benkapellet er vegger og murer bygget opp av menneskeben. I følge historien døde det så mange mennesker i Evora under pesten omkring år 1350, at de måtte begraves i en massegrav. Tre hundre år senere ble graven funnet og man besluttet å bruke skjelettene som byggemateriale, også fordi det på det tidspunkt var populært i religiøse kretser å minne folk om livets forgjengelighet. Dette avspeiles også i innskripsjonen over inngangsdøren til kapellet: Nós ossos que aqui estamos pelos vossos esperamos. (Vi ben som ligger her, venter på dine). 

Det er ikke det minste uhyggelig å besøke kapellet. Det er pent opplyst og nydelig bygget. For noen vegger er det brukt lårben, til andre kranier og til andre ribben osv. Kapellet er nylig renovert, og i den forbindelse ble det satt opp en lav glassvegg, som skal forhindre at de besøkende kan ta på veggene. Det hadde nemlig gått så langt at noen besøkende plukket på veggene for å ta med en ben-suvenir hjem. Og det går jo ikke, så nå kan man bare se og ikke røre. 

Med i den 3,50 € inngangsbilletten er adgang til kirken og til 1. og 2. sal, hvor det er en utstilling om San Francisco (helgenen), samt verdens største samling av julekrybber, som på spansk heter Belenes. Dette skal vi se senere, siden billetten er gyldig inntil kl. 17.

Vi haster derfor videre og står snart foran en meget pussig kirke: Igreja da Graca  – Nådens kirke. Den ble bygget i 1500 tallet av Kong Joao III, som ikke syntes noe særlig om katolisismen. Derfor fikk han oppført en kirke som var blottet for tradisjonell katolsk symbolikk. I stedet sitter det 4 kjemper – 2 på hvert gavlhjørne og vifter med benene. Over dem henger jordkloden og dessuten er fasaden fylt med våpenskjold og et par krigere. Igreja da Graca er meget populœr og den mest eiendommelige og artige kirken jeg noensinne har sett. 

Videre går vi opp en hyggelig gate med mange butikker med tradisjonelt håndverk, hvor det selges fine ting fra hele regionen.

Vi passerer den eldste delen av universitetet og stopper foran domkirken. Martin forteller at den er kjent for to ting: en statue av Jomfru Maria som gravid, som det er ganske få av i Portugal – og i hele verden. Jeg har i hvert fall aldri sett én før. Dessuten er kirken kjent for å ha verdens eldste spillbare orgel. Det ble bygget i 1500 tallet og virker stadig. Men hver gang man spiller på det, må det stemmes igjen. Det finnes kun én mann i hele verden som kan stemme det og han kommer bare hvert 7. år. Så det er ikke så ofte man kan høre orgelspill i kirken. 

Men domkirken er meget fin og ble bygget øverst i byen over restene av en moské. Ved kirken ligger en meget vakker klostergård med en appelsinhage i midten.

På byens høydepunkt ligger enda en topp severdighet: Det romerske Diana tempelet – oppført omkring år 100 e.Kr. Under romerne het byen Liberalitas Iulia, men ettersom andre kulturer tok over byen, ble den romerske byen ´begravet´ under alle de nyere bygningsverkene. I tillegg var det jo helt vanlig at man brukte tilgjengelige stener til nye konstruksjoner, så man mener at domkirken er delvis bygget av sten fra den romerske byen. Og senere, da de ville germanerne kom til byen på 500 tallet, plyndrede og brente de alt. 

Derfor er det fantastisk at det stadig står så mye igjen av Diana templet – som for øvrig slett ikke var tilegnet Diana, men det er en annen historie. Like ved siden av tempelet ligger en Pousada – portugisernes svar på Paradorerne. Denne pousada var et munkekloster, og den første gang vi besøkte Evora, bodde vi der. Men det gjør vi ikke igjen, for rommene lå i de gamle munkecellene og var små og klissete, og jeg tviler ikke på at det spøkte litt der også. Men det er vel verdt å stikke nesen inn på hotellet og kikke litt på interiøret og be om en brosjyre. Det er også mulig de har bygget det hele om, for vi var der i 1998.

Siden romerne hadde en by her, hvor er så badene deres? Dette spørsmålet hadde plaget folk i Evora i århundrer, men det var først i 1987 at man fant dem under byens rådhus. Ved å følge akveduktene løp, hadde en listig mann regnet seg frem til at badene måtte ligge der, men det var først da noen vannrør sprakk og man var nødt til å reparere dem, at man gravde ut badene. Gleden var stor og nå tar Martin med oss inn på rådhusets vestibyle for å se den del en av badene som er gravet ut. For det er mye mer, men det ligger vanskelig til og man vil ikke stenge rådhuset for videre utgravning. Så resten blir liggende inntil videre. 

Byens sentrale Praca do Giraldo er en fin avlang plass med historiske bygninger. Midt på plassen ligger en fin fontene med like mange vannstråler som gater som spres ut fra plassen.  I den ene enden ligger San Anton kirken og i den andre et palass, som nå er en bank. Rett nedenfor plassen ligger det gamle jødekvarteret, og der begir vi oss nå til byens eneste vegetar restaurant: Salsa Verde. Vi er kjempesultne for klokken er 14.30 lokal tid, som betyr 15.30 for våre mager som stadig er på spansk tid. Vi fråtser til vi nesten sprekker i deilig vegetarmat og kaker.

Og så er det tid til å se julekrybbesamlingen i San Francisco kirken. Den er veldig fin og omfattende – det finnes nok ikke det materiale som man ikke har brukt til å lage en julekrybbe av. 

Så er der bare å finne hotellet vårt: Victoria Stone Hotel, som ligger rett utenfor bymuren. Det spennende hotellet er et funn til prisen: Lekre moderne værelser med stor frokost inkludert for 76 € for et dobbeltrom. Vi er veldig fornøyde, for de har også dyner! Oppe på øverste etasje har de en praktfull bar med utsikt og spennende mat. Så der blir vi resten av kvelden inntil Morfeus kaller oss. 

Det viser seg at hotellets interiør er inspirert av den kjempestore stensirkelen kalt Almendres, som ligger bare 13 km fra Evora og som vi skal ut og se i morgen. Stoler og bord i resepsjonen ligner megalitter som stensirklen er bygget opp av, så det blir spennende. Og så skal vi besøke Portugals nok mest autentiske by: Monsaraz.