Type 2 diabetes

Mads Vendelbo Lind
Forsker, pH. D. 
Institutt for Idrett og Ernæring, 
Københavns Universitet

 

Type 2 diabetes er en sykdom hvor blodsukkeret blir for høyt og kroppen ikke lenger selv kan regulere det. Det kan føre til en lang rekke sykdommer som hjerte og nervesykdommer. Før i tiden ble type 2 diabetes kalt gammelmanns sukkersyke, da det først var i sen alder man fikk konstatert og behandlet sykdommen. Det er dog ikke lenger tilfelle, fordi at i takt med fedme-epidemien har det antallet av personer med type 2 diabetes eksplodert. Undersøkelser har vist en stigning i type 2 diabetes globalt fra rundt 5 % i 1980 til hele 10 % i 2020. Men kan man gjøre noe for å forebygge type 2 diabetes, og hvordan vet man om man er i risikogruppen?

 

Ved type 1 diabetes opphører insulinproduksjonen i kroppen fullstendig. Det skyldes at kroppens eget immunforsvar dreper de cellene som produserer insulin. Dette skjer typisk for yngre barn og voksne, og krever at man får sitt blodsukker regulert med insulin-innsprøytninger. Man vet enda ikke hva som utløser type 1 diabetes, og derfor kan man enda ikke målrettet forebygge det.
Type 2 diabetes rammer primært voksne, selv om det i sjeldne tilfeller også ses hos svært overvektige barn og unge. Sykdommen er arvelig, og det vil si at våre gener også spiller en rolle for om vi utvikler diabetes. I mange tilfeller oppstår type 2 diabetes dog som følge av en usunn livsstil med fysisk inaktivitet og usunne matvaner. Derfor er det også brukt mye ressurser i forskningen, på hvordan man kan forebygge og behandle type 2 diabetes, slik at man kan unngå å få alvorlige mén av sykdommen.

 

Det er en rekke måter man kan finne ut om man er i risikogruppen for å utvikle type 2 diabetes. Man er i forhøyet risiko, hvis man er svært overvektig (BMI > 30 og/eller et midjemål > 88 cm for kvinner og > 102 cm for menn), har foreldre eller søsken med type 2 diabetes, har hatt diabetes under en graviditet, får medisin mot hjertesykdom, høyt blodtrykk eller forhøyet kolesterol, røyker, og har et høyt alkoholinntak.

 

Men bare fordi man er i risikogruppen behøver man ikke ha type 2 diabetes. Det er nemlig en sykdom som vanligvis utvikler seg langsomt, og hvor reguleringen av blodsukkeret gradvis blir forverret over tid. Derfor er man begynt å snakke om forstadier til type 2 diabetes, også kalt pre-diabetes, hvor man allerede kan se at blodsukkeret er litt forhøyet, uten å være så høyt at man kaller det en sykdom. Mange ganger vil pre-diabetes også komme med en lang rekke andre symptomer, som forhøyet blodtrykk, kolesterol og fettlever og derfor er man meget interessert i å forebygge utviklingen av sykdommen. Det er i forskningen lagt stor vekt på å undersøke hvordan en omlegging av livstilen kan brukes til å forebygge type 2 diabetes.

Jeg forsker på hvilken rolle kosten spiller i forebyggelse og utvikling av type 2 diabetes. Sammen med en rekke forskere har vi vært med på å undersøke hvordan det kan påvirke blodsukkerreguleringen å spise fullkorn i stedet for hvitt, bearbeidet korn. Vi fant her at det kan gi små endringer i vekt, og at dette kan føre til små forbedringer i blodsukkerreguleringen. Akkurat nå er vi i gang med å undersøke kostens betydning for forebyggelse av type 2 diabetes hos Grønlandske Inuitter. Her undersøker vi om den tradisjonelle grønlandske kosten kan være med på å bremse den eksplosjonen av type 2 diabetes som vi har på Grønland, etter at vestlige matvarer som burgere, pizza, chips og slikt er blitt hverdagskost på Grønland.

 

Generelt er det noen gode råd om å spise sunt for å forebygge type 2 diabetes:
• Spis grovt (f.eks. ved å velge fullkorn).
• Spis variert.
• Spis ikke for mye.
• Spis rikelig med grønt og en smule frukt.
• Skjær ned på alkoholforbruket.

 

For å forebygge type 2 diabetes kan det også være fordelaktig å være forsiktig med sitt karbohydrat-inntak, f.eks. sukker, snop, brus, men også pasta, ris og poteter. Det kan gjøre at man ikke får så store svingninger i sitt blodsukker, og derfor kan kroppen bedre selv regulere det.

 

For å forebygge type 2 diabetes kan man også se at selv små vekttap på 2-3 kg kan ha en stor betydning, og det har vist at man kan redusere sin risiko for å utvikle type 2 diabetes med rundt 30 %. Selv så små endringer i livsstilen kan ha stor betydning for utviklingen av type 2 diabetes. Det kan også hjelpe, hvis man allerede har utviklet type 2 diabetes.

 

Symptomene på type 2 diabetes er ekstrem tørste, hyppig vannlating eller kløe og tretthet. Hvis man opplever dette skal man gå til legen.

 

• Sterke B-vitaminer, en tablett daglig. Kan evt. suppleres med ekstra 100 mg vitamin B-6.
• Magnesium kan sammen med vitamin B-6 medvirke til å motvirke komplikasjoner.
• C-vitaminer i store doser, f.eks. 1000 mg 2 ganger daglig, aller helst tilsatt bioflavonoider.
• E-vitaminer kan være et godt supplement for hjelp til kretsløpet.
• Zink kan være en god hjelp for å motvirke øyekomplikasjoner. Tas best om kvelden.
• Nesten alle mennesker mangler D-vitaminer, det kan medvirke til å forebygge type 2 diabetes.
• Krom kan medvirke til å redusere trangen for søtt, og regulere kolesterolinnholdet i blodet.
• Livsviktige fettsyrer, f.eks. Omega 3.
• Berberin, som er mye brukt i kinesisk medisin har vist seg å være meget effektivt mot type 2 diabetes.
• Taurin, 500 mg x 3 stk. Kan motvirke komplikasjoner og besvær med øynene.
• Ta evt. en lever-detox kur et par ganger i året.

 

Husk at du nettopp ved en type 2 diabetes selv har mulighet for å ta en stor del av ansvaret for din sykdom. Det kan du bl.a. få ved å endre din livsstil i en sunnere retning. En god mulighet er å få hele familien med på utfordringen, og det gjelder også for mosjonsdelen. Få evt. fatt i en lege som vet mye om sykdommen. Vedkommende kan hjelpe deg med å gi deg gode råd om hvordan du skal legge om dine kost- og mosjonsvaner. Det er noen leger som sammen med pasienten fyller ut et kost og aktivitetsskjema, som fortløpende blir fulgt opp, inntil deg og din familie kan klare endringene alene. Det er viktig at du starter på et nivå som er en utfordring, men ikke en stressfaktor. 
Pass på med alt for mye alkohol, fastfood, is og andre sukkerholdige matvarer, samt diverse energidrikker. 
Jeg ønsker av hele mitt hjerte at du unngår å bli en del av diabetes statistikken, som Mads nevnte er i kraftig stigning hvert år.

 

Med ovenstående i tankene ønsker jeg deg en riktig god sommer!