Ferie – klær og kulturforskjeller

Det er ferietid, og folk reiser over alt, med bil, båt, tog, sykkel, fly, ja, stort sett alt som kan bringe deg fra et sted, til et annet…

Selv har jeg nå vært hjemme i Norge ved et par anledninger de to siste måneder, grunnet nødvendige gjøremål, og har brukt ventetid på flyplasser til å se litt på folk rundt meg, og på folks reisevaner og hvordan de går kledd.
Faktisk ganske interessesant, og hva annet skal tiden brukes til, når du sitter der på flyplassen, og kan ikke gjøre noe annet enn bare å vente.
Det å vurdere litt folks vaner og skikker, er noe jeg alltid gjør, og har alltid med meg notisblokk når jeg er ute og reiser, og noterer ned nye inntrykk jeg møter på.

Da jeg satt på flyplassen i Malaga nå i forrige måned, kom det inn en liten gruppe med mennesker, som passerte meg der jeg satt i cafeèn, og jeg tenkte at disse måtte være nordmenn. Hvorfor, jo, de var jo så typiske norske, tenkte jeg, med sandaler uten sokker, knebukser og t-skjorter, og et par stykker med ryggsekker. Men jeg tok feil, for norske var de ikke, men derimot finske, og det oppdaget jeg, når jeg skulle gå bort til gaten jeg skulle fly ut i fra.

Nypressede bukser og blanke sko
Men før dette, hadde jeg allerede sittet en stund og vurdert mennesker som passerte meg.
Det som er interessant, når du sitter på flyplassen i Malaga, og ser på Spanjoler som skal ut å fly, så stiller de på flyplassen i nypressede bukser og nystrøkne skjorter, eller damer i pene skjørt eller buksedresser, blankpolerte sko som du nesten kan speile deg i, og de ser ut som om de er kledd for fest.
Det er forresten ikke bare i Spania du ser at folk kler seg slik når de skal ut å fly, det går igjen i alle fall i Frankrike og Italia, så dette har kanskje noe med kultur å gjøre?

eller knebukser – t-skjorte og sandaler
Tilbake til min ventetid på flyplassen i Malaga, så passerte det meg flere personer i sandaler uten sokker, joggesko, uten at snøringen var knyttet igjen, badesko, noen i langbukser og mange i knebukser, og faktisk noen i shorts, noen i vanlige skjorter, mange i t-skjorter, og også mange i kortermede skjorter, som var kneppet opp med de 3 eller 4 øverste knappene åpne, så alle kunne se hvor brune de var blitt.

Flyene som skulle gå til Skandinavia, hadde avgang i den andre enden av flyplassen, og det var da jeg oppdaget at jeg først passerte avgangen til Finland, hvor mange av turistene med lette sommerklær sto oppstilt, men deretter kunne jeg se hvor flyet til Oslo skulle gå fra, for der sto resten av gjengen med sommerklær, sandaler og ryggsekker.
Det som kanskje gjorde mest inntrykk på meg, da jeg så denne gjengen av glade nordmenn som skulle hjem fra ferie, var at dette var kveldflyet fra Malaga, som først hadde ankomst til Oslo etter midnatt, og hjemme i Norge var det 7 plussgrader da vi landet på Gardemoen, samt regnvær og tåke. Men folk lot seg ikke sjenere av dette, men ble møtt av gode venner og familie på flyplassen, og de var fortsatt kledd i lette sommerklær, slik at alle kunne se hvor brune de var blitt. Spesielt når jeg er ute og reiser, og møter folk fra hele verden, tenker jeg ofte på de kulturforskjeller som er mellom oss, da ikke minst i hvordan vi går kledd. Jeg tror vi nordmenn, ja, det gjelder nok alle oss fra Skandinavia, skal kunne være glade for at vi har en tradisjon for at vi kler oss etter forholdene, om det er til reise eller fest, uten å føle plikten til å kle oss etter et mønster som vi er pålagt.

Kultur og religion
Når jeg nå bor i et land så nærme til Afrika, ser jeg jo ofte når jeg reiser, personer som grunnet sin religion, må kle seg slik de er pålagt, og tenker da spesielt på damer, med sine lange, sorte kjoler, mange av de med sort hodeplagg, og også noen få med slør foran ansiktet, ”Hijab”.
Jeg virkelig beundrer disse menneskene, som grunnet sin religion, og som har så respekt for dette, kler seg slik som det sømmer seg for disse, selv om temperaturen skulle stige over 40 grader.
Men kulturen vår er forskjellig, og heldigvis for det, men også viktig at vi viser respekt for hverandre, og for de tradisjoner som vi er oppvokst med.

Camping i Skandinavia
Husker godt tilbake til min egen barn og ungdomstid, hvor jeg var mye på bilferie sammen med mine foreldre, og min far hadde konstruert en liten sammenleggbar campingvogn, som ble kalt for ”Lillebror”, faktisk oppkalt etter meg.
Så det ble mange sommerferier med Consulen (bilen til far) og Lillebror på slep, og far elsket å vise hengeren frem til alle som ville se på, da han skulle slå en opp, eller legge den sammen.
Dette kunne gjøres på 8 eller 9 minutter, men far brukte alltid god tid på dette, for å vise seg litt frem, og jeg husker godt at jeg satt å så på, og samtidig på menneskene rundt oss.

Stort sett ble våre turer rundt i Norge, Sverige og Danmark, men av en eller annen grunn så husker jeg godt de forskjellige turer vi gjorde, og minner og inntrykk fra disse.
Campingplasser i Norge, helt ute ved havet eller inne i fjorder, lukten av ren sjø, tang og tare, fiskebåter med dagens fangst, som mor stekte på propanen til middag. Eller plasser oppe i dalene, hvor eieren av campingplassen også var bonde, med ”busserull” og knickers, og lukten av frisk gress og gårdsbruk og spekemat som bonden solgte fra gården. Turer i Sverige, rødmalte hytter med hvite karmer, svenske flagg over alt, og svensker på campingplassene med joggedresser som var blå og gule, og ikke minst for faren min, Systembolaget, som var mye billigere enn i Norge.

Danmark, dette helt annerledes landet, da i forhold til Norge og Sverige, og SÅ mye mer internasjonalt, tenkte jeg den gang, hvor eieren av campingplassen gikk rundt i ”tresko” som var laget i plast, og alltid smilende og hyggelig, mange kroer, stråtak, hele aquavit flasken på bordet sammen med øl, mye god mat, og, mye billigere enn i Norge. Inntrykkene er der, og, allerede da som barn og ungdom, merket jeg de kulturforskjeller som var mellom oss Skandinavere.

Verden blir mindre og kulturen kommer oss nærmere
Og, nå som voksen, merker jeg mye av de samme kulturforskjeller når jeg reiser rundt i hele verden, enten på ferie, jobb, eller som den reisen jeg var så heldig å få være med på til Kina og Beijing, i sammen med Operakoret i Bergen, da vi hadde jubileumstur dit med Brahms Requiem.
Hvilket kultursjokk det var, kan knapt beskrives, men opplevelsen av å komme til et land, som du visste var kommunistisk, men allikevel helt annerledes enn jeg hadde forventet meg, med respekt, dannelse, ærbødighet og vennlighet.
Verden er blitt så mye mindre på en måte, og alle er kommet hverandre mye nærmere.
Kanskje det skyldes tv, hvor vi får nyheter fra hele verden rett inn i stuen vår hver dag, eller det skyldes moderne teknologi, hvor vi kan fly rundt hele kloden i løpet av noen timer.

Klesmote og teknologi skaper oss mennesker
Da jeg på min siste tur i juni, skulle fly tilbake til Spania etter noen dager i Norge, ble jeg sittende på Gardemoen å tenke over akkurat dette, sjekket ut notater i blokken min, og var på en måte glad for at vi Skandinavere ikke tar oss selv så veldig høytidelig, da med tanke på klesveien og vår kultur for dette… eller, er det akkurat det vi gjør?

For faktisk så var det et mønster på mye i valget av klær, ikke med nypressede bukser og skjorter, og blankpolerte sko, men buksedresser og joggesko av dyre merker, sekkebukser som henger så langt ned, at merket på de dyre underbuksene synes godt, hettegensere og t-skjorter som matsjer hverandre. Og svært mange vandrer rundt med iPhone (en eller annen veldig dyr telefon) eller det aller nyeste som kalles iPad, har store headset over hodet, hvor man går rundt i en annen verden, ser i alle fall slik ut, og lytter til musikk.

Og når jeg igjen nærmer meg gaten for flyet som skal til Malaga, kjenner jeg igjen turistene som skal på ferie til Spania, for her møte jeg igjen sandaler og knebukser, men skjorten er ennå ikke åpnet med mer enn en knapp, for det er jo ikke noe brunfarge å vise frem ennå.

Ha en fortsatt god ferie, kle deg som du vil, og nyt tilværelsen!