Drømmen om det spanske paradiset

DSt befinner seg akkurat nå et stort antall illegale, afrikanske flyktninger i Spania som myndighetene ikke vet hvordan de skal håndtere. Vi hører ofte om de afrikanske båtflygtningenes livsfarlige reise over havet for å nå Spanias kyster og problemene med å få dem sendt tilbake. Men hvordan er det egentlig for en illegal immigrant å bo og leve i Spania? Jeg har møtt senegalesiske Dame for å prate om hvordan livet er ”sin papeles”.

Dame møter meg med et stort smil ute foran en cafe i Granada sentrum. I venstre hånd bærer han en samling kopierte cd’er og dvd’er, og i skuldervesken har han flere. ”Jeg må på arbeid etterpå”, sier han unnskyldende, mens han putter cd’erne ned i vesken, og vi går inn i cafeen.
Dame selger kopierte cd’er og dvd’er på gata i Granada, hovedsakelig til turister, for spanjolene kjøper ingenting leng.. ”Før jeg kom hit opp, fikk jeg vite at det var masse arbeid og at jeg kunne tjene mange penger. Slik er det ikke. ”På grunn av krisen og den store arbeidsløsheten bruker folk ikke så mange penger, og som i resten av samfunnet, kan det også merkes i Dames bransje.

Brutte illusjoner
Dame kom til Spania for fire år siden. Etter seks års skolegang i Senegal fikk han arbeid på en markedsplass der han solgte tøy. Her sparte han sammen penger til en flybillet, og som 21-åring reiste han fra familien sin i håpet om å finne lykken i form av et godt betalt arbeid i Spania. Selv om vi ofte hører om de afrikanske båtflyktninges dramatiske og livsfarlige reise over havet, har mange av de tusenvis av illegale immigrantene i Spania kommet hit på langt fredeligere vis, med fly. Dame hadde en venn i Spania som hadde fortalt ham om alle mulighetene for å tjene penger i Spania. Med unnskyldningen om å skulle besøke sin venn, fikk Dame lov til å reise inn i Spania. Han endte i Granada, og her fandt han raskt ut at et liv i Spania ikke var helt slik han hadde forestilt seg.
En forskergruppe fra universitetet i Madrid (UNISCI) har undersøkt migrasjonen fra Afrika til Spania og resten av Europa, og de påpeker at det sjelden er de aller fattigste som flykter fra hjemlandet. En flukt koster mange penger – enten i form av bestikkelser eller en flybillett, noe som betyr at imigranten som oftest forlater et liv der han har et arbeid og har hatt mulighet for å spare sammen penge til fordel for drømmen om et liv med flere muligheter og bedre kår, som de likevel bare har hørt om eller sett på tv og internett. Men virkeligheten i Spania og resten av Europa er ikke slik de har sett på tv eller lest på internett, og derfor blir de skuffet og risikerer å ende opp med dårligere jobber enn de tidligere hadde.
Dette ble også Dames skjene, men han har måttet erkjenne at livet i Spania ikke er bedre enn det han reiste fra i Senegal: “Når jeg tenker over det nå, kan det virke dumt at jeg forlot jobben min i Senegal for det her. Jobben min her er ikke bedre, det er vanskelig å tjene penger, og jeg har reist fra familien min.”
Når praten kommer inn på Dames familje, slår han blikket ned og blir stille: ”Jeg har ikke råd til å reise tilbake nå. Hver gang jeg har litt penger til overs, sender jeg dem til min mor, så jeg har ikke mulighet for å spare opp, og dessuten er det heller ikke noe arbeid i Senegal nå.”

Glad til tross for dårlige utsikter
Selv om Dame savner familien, har han klart å bygge opp et nettverk og har mange gode venner. Han ser positivt på livet sitt og på framtiden: ”Selvfølgelig savner jeg familie min, men nå er jeg her. Det er mitt liv nå, og jeg har gode venner som jeg bruker tiden sammen med.”
Dame drømmer fortsatt om å finne en legal jobb slik at han kan tjene mere penger og med tiden få råd til å reise tilbake til Senegal: ”Jeg vil bare gjerne ha et arbeid. Jeg liker å jobbe og ville gjerne ha jobbet hele dagen, men det er vanskelig å finne noe å gjøre slik som tidene er nå”. For å forbedre sjansene for å finne en jobb, går han også på spanskundervisning to ganger i uka. Det er den frivillige organisasjonen CEAR som tilbyr illegale flyktninger spanskundervisning for at de letter kan bli integrert i det spanske samfunnet. Dame forteller: ”Det er veldig, veldig viktig å kunne snakke spansk. Det første året jeg var her, var svært vanskelig, men jeg var heldig fordi jeg hadde noen venner som kunne hjelpe meg. Nå er det jeg som hjelper dem fordi jeg har blitt så god i spansk”. Men utsiktene til at Dame skal finne hvitt arbeid er dårlige. Som tusenvis av andre illegale innvandrere sitter han i klemma fordi han er ”sin papeles” – uten papirer. Spanske myndigheter kan ikke sende ham hjem fordi de ikke har opplysninger eller identifikasjonspapirer. Samtidig kan han ikke få oppholdstillatelse slik at han kan finne seg et skikkelig arbeid.

Dames historie er ikke enestående, og mange afrikanske flyktninger har reist til Spania for å søke lykken. Men forestillingen om et ”europeisk paradis” er for mange afrikanske flyktninger en illusjon som brister i møte med det spanske samfunnet. Ifølge UNISCI er det derfor avgjørende at det i hjemlandene blir informert om tilstanden og vilkårene som møter flyktningene, slik at man kan få gjort opp med illusjonene og dermed få ned de voldsomme migrasjonsstrømmene til Spania og Europa.

Dame tømmer kaffekoppen, reiser seg og sier farvel: ”Jeg hadde egentlig fri i dag, men det er helligdag, og det er mange mennesker i byen, så det er en god dag å arbeide”.