Geita, ulven og baronen

Rett nord for Almuñecar begynner en av Andalucías vakreste veistrekninger, nemlig den gamle veien mellom Almuñecar og Granada. Veien slynger seg først gjennom en tropisk dal med massevis av avocado-, chirimoya- og mangotrær for deretter å krabbe oppover fjellet forbi landsbyen Otívar og dernest inn i de forvitrede fjellene på kanten av Río Verde. Veien blir på folkemunne kalt “La Cabra” – geita, muligvis fordi den med sine ville svinger minner om en geitesti. Uansett er det en vakker, betagende og farefull vei, for den passer ofte forbi enorme avgrunner. Etter ca. 25 kilometer kommer veien opp på et platå, og her starter en fantastisk vandretur opp til utsiktspunktet La Lopera – ulvenes tilholdssted. Etter denne rundturen på knapt 10 kilometer, byr området på et helt nytt luksushotell med tilhørende vinproduksjon: Hacienda del Señorío de Nevada – ”snøbaronens herregård” – en perle av et hotell.
Hvis man ikke har kjørt på La Cabra (A 4050), er det en opplevelse som man bør unne seg selv. Det er en vei som har det meste: frodige, tropiske marker, hyggelige landsbyer (Jete og Otívar), gode spisesteder (f. eks. Restaurante El Capricho i Otívar som er berømt for sine kyllinger), hårnålsvinger, dype avgrunner, tuneller, betagende fjell og utsikt inn i naturparken Sierra de Tejeda og ned mot Middelhavet. Det er ikke en tur man glemmer med det første.
La Cabra starter i Almuñecar nesten midt i byen: Man kjører bare inn i landet fra rundkjøringen ved triumfbuen og følger veien. I begynnelsen går veien langs med den tropiske dalen, og det er først etter landsbyen Jete at veien begynner å stige. Det er masser å se på veien, så det må gjøres mange stopp slik at man får tatt bilder. Det er særlig etter at man har passert Otívar at veien blir utfordrende, så her gjelder det å holde tungen rett i munnen i de mange svingene. Men flott og betagende er det.

Etter ca. 25 kilometer kommer man opp på platået sør for Granada, og det er akkurat her på kanten at vi tar en stopp ved ventaen Prados del Pinar der vandreturen vår starter. Hvis vi stiller oss med ryggen mot ventaen og kikker mot sør, kan vi se La Lopera med den karakteristiske hvite hytta på toppen. Vi parkerer foran ventaen og går ca. 100 meter innover veien. Vi ser nå på venstre hånd en slags portal av stein med en grønn gitterport som står åpen. Det er også en rød og hvit markering som forteller at her går en av Spanias langvandringsstier: GR 7.

Her starter vår tur på en fin grusvei. Veien går i starten forbi et par gårder, hvorav den ene er en forsøksgård. Vi har ofte blitt møtt av villsvinfamilier på denne stien, og vi tror at de hører til forsøksgården, for så tamme er villsvin vanligvis ikke. Vi passerer også en del hester som gjerne kommer bort og hilser på de forbipasserende. Etter et par kilometer er det slutt på jordbruket, og vi kommer ut i mer vill natur. Vi skal bare følge grusveien, så det er ikke mulig å ta feil vei. På et tidspunkt kommer vi til et sted der veien deler seg i to. Det er akkurat på kanten av naturparken, så det er et skikkelig flott sted. Vi må stoppe og beundre den femstjerners utsikten. Vi tar veien til venstre der en påle med et kryss over viser at vi her forlater GR 7. Veien vår går rett fram et par hundre meter inntil den deler seg i to. Her skal vi velge veien til venstre, den som går oppover.

Nå begynner vi på en stigning på ca. 200 høydemeter, og veien snor seg inn og ut. Utsikten fra veien er betagende, og på et tidspunkt får vi vannreservoaret Los Bermejales i syne ute mot vest. Vi fortsetter oppover til vi kommer opp på den hvite utsiktsposten som har form som en rund hytte. Her holder brannvesenet til om sommeren slik at de kan holde øye med om det skulle være branntilløp.
Utsikten her ovenfra er overveldende fordi man kan se utover store deler av naturparken og helt ned til Almuñecar og havet i sør. Det er satt opp en markør som forteller at vi her befinner oss på 1487 meter over havet. Det er også satt opp noen fine plansjer, så vi har nok med å beundre alt sammen. Vi kan se at det har falt snø i Sierra Nevada, for mot nord ser det ut som om fjellene har fått et fint lag med melis.
Turen vår er en rundtur så vi skal ikke samme vei tilbake til bilen.
Vi skal likevel litt tilbake på den veien vi kom opp de første 100 meterne, og så skal vi til høyre. En varde viser stedet der vi skal av mot høyre – det står også et par store trær der.

Nå skal vi bare følge stien som går lett nedover. Vi kommer forbi et par skilt som forteller om stedets plantevekst, og på et tidspunkt dreier stien skarpt til venstre. Vi følger bare stien som nå går mellom trær og busker. Snart kommer vi til en slags dam som vi passerer forbi. Vi kan nå grusveien der vi kom opp og snart er vi ute på den og skal nå bare følge den samme veien tilbake til bilen. Turen tar ca. 3 timer.

Og nå skal vi ut på det helt store eventyret, for vi skal besøke det nye luksushotellet Hacienda Señorio de Nevada som ble åpnet for ett år siden. Det er en sann perle av et hotell. For å finne fram til hotellet, kjører vi opp mot La Cabra mot Granada, og når vi kommer ut på motorveien ved avkjørsel 144, tar vi sørover. Vi tar så avkjørsel 153 og kjører mot Cónchar. På veien mot Cónchar ligger hotellet som både er hotell, gastronomisk restaurant og vingård med egen produksjon.
Hotellet er bygd på det som i mange år var ”un bodega” som på spansk betyr en vinkjeller. Det var altså i gang en vinproduksjon, og det er så rett ved de allerede etablerte vinmarkene at man har bygget hotellet. Hotellet er tegnet av den spanske stjernearkitekt (som berømte arkitekter gjerne blir kalt nå for tiden) Jesús del Valle. Det er også han som har tegnet Hotel Bobadilla ved Loja. Og man må si at Jesus har klart det igjen. Det er et prektig hotell som han har skapt her ved foten til Sierra Nevada.
Stilen er mer stram og moderne enn Bobadilla, men fortsatt med en smakfull kombinasjon av nytt og gammelt. Det hele dunster av luksus og god smak, og det er en sann fornøyelse å tre inn i resepsjonen og kjæle med sansene. En lystig ild brenner i peisen og stemningen er helt riktig. Bakenfor resepsjonen ligger vinbutikken, og om ikke annet kan man stikke innom for å kjøpe et par flasker av stedets egen vin. En flaske rødvin kan kjøpes for litt under 10 €.
Fra den vakre restauranten er det en helt fortryllende utsikt ut over vin- og olivenmarkene med de snøkledde toppene i bakgrunnen. Det er så flott, så flott. Man kan også ta en kopp kaffe i den svært fancy baren som skifter farge hvert minutt. Men har man først satt sine bein her, kan jeg nesten garantere for at man vil få lyst på en overnatting i et av de 25 rommene. Alle rom er forskjellig innredet og særdeles sjarmerende og lekre med åpne bad. Noen av værelsene har egen jacuzzi.
Nå tror man kanskje at det er kjempedyrt å overnatte her, men nei – ikke nå i lavsesongen. Et standard dobbeltrom med frokost koster 75 € fra søndag til torsdag. I weekenden (fredag og lørdag) er prisen 110 €. En junior suite koster 155 € på hverdager og 195 € i weekenden. Alle priser er per rom inkl. frokostbuffet for to. Hvis man ikke vil ha frokost, koster et dobbeltrom 60 € på hverdager. Alle priser er uten moms.
Hver dag kl. 12, unntatt søndager, er det omvisninger med rundtur på vinmarkedene, en kikk inn i produksjonshallen, et besøk i de vakre vinkjellerne, samt vinsmaking. Det koster 10 € per nese, og fpr det får du god valuta. Omvisningen er på både engelsk og spansk. Man bør helst forhåndsbestille plass – det kan gjøres hotellets hjemmeside.
Jeg følte etter å ha sett alt sammen at jeg ikke raskt nok kunne komme dit opp igjen på nytt og overnatte sammen med vennene. Dette stedet MÅ man bare vise fram til andre. Det er så vakkert.

Gå inn på www.senoriodenevada.es og bli fristet.