Facebook: Den katastrofale suksesshistorien

Da megahit´en Facebook i mai gikk på børs, var det med tårnhøye forventninger. Investorene forventet raske penger, og noen snakket til og med om et potensiale på størrelse med Googles. Det ble likevel raskt klart at ”hypen” rundt Facebooks aksjeeventyr på ingen måte hadde røtter i virkeligheten. Nå er en historisk dårlig milepæl nådd; aksjen er i dag bare halvparten så mye verdt som opprinnelig.
Da Facebooks lenge ventede aksjer endelig kom i handel18. mai, var det ikke bare grunnlegger og administrerende direktør Mark Zuckerberg som satt med kryssede fingre og med nervøse svetteperler i pannen. Også aksjemarkedets profesjonelle aktører – banker og investorer – så med forventning fram mot at Facebopoks aksjeeventyr skulle starte. Facebook var nemlig pekt ut til å være redningsbøyen som skulle føre et skrantende Wall Street ut av stormen etter at det ble klart at bare15 % av amerikanerne hadde tiltro til aksjemarkedet og at tallet på handlede aksjer hadde falt drastisk på New York Stock Exchange; fra fem milliarder daglig handlede aksjer til 3,8 på bare to år. Med milliarder av dollar samlet inn fra tusenvis av investorer som samtidig skulle se fram til en pen avkastning, skulle Facebook være solstrålehistorien som demonstrerte aksjemarkedets store styrke. Så langt har Facebook-aksjen i sin fire og en halv måneds levetid opplevd langt flere mørke skyer enn sol.

Overvurdert aksje?
1. februar i år annonserte Facebooks hovedkvarter i Menlo Park, California, at internettvirksomheten som ventet ville utstede aksjer. Meldingen utløste med en gang en enorm investorinteresse og pustet ytterligere liv til den allerede gigantiske ”hypen” som omgav virksomheten. Midt i hysteriet forsøkte den ene analytikeren etter den andre å mane til ro og påpekte det opplagte misforholdet mellom Facebooks relativt beskjedne overskudd og den helt vanvittige verdien selskapet ble påstått å ha i forbindelse med den forestående aksjeutstedelse. Trass i mer enn 955 millioner brukere, hadde det sosiale nettverket nemlig fortsatt ikke bevist at det var i stand til å utnytte det åpenbare potensialet kommersielt. I 2011 lød omsetningen på 3,7 milliarder dollar og overskuddet på drøyt en milliard dollar, og selv om det umiddelbart høres bra ut, er det ifølge analytikere langt fra nok til å rettferdiggjøre en antatt verdi på virksomheten på opp mot de 100 milliarder dollar som Facebook ble spådd å være verdt etter 18. mai. Til sammenligning omsatte Apple som i perioden var cirka seks ganger så mye verdt som Facebooks ventede pris, i 2011 for 108 milliarder dollar og hadde et overskudd på 26 milliarder. Likevel forble interessen massiv. Så massiv at Facebook Inc. vedtok å øke tilbudet på aksjer med hele 25 %, i tillegg til at prisen endte på 38 dollar – et godt stykke over de antatte 28-35 dollar.

Spenningen utløses
18. mai kl. 09.30 lokal tid ringte Mark Zuckerberg selv med klokken som markerer dagens åpning av NASDAQ, det amerikanske teknologiaksjemarked, og dermed også handelen med Facebook-aksjene. 421 millioner aksjer til 38 dollar stykket lå klar til de håpefulle aksjonærene – og til å sende over 16 milliarder dollar, eller mer enn tre ganger det opprinnelig antatte beløpet i Zuckerberg & cos retning. Alt ble selvfølgelig revet vekk – en ikke navngitt asiatisk børsmegler hevdet at det bare i Asia kunne blitt solgt 25 ganger så mange aksjer – og mange kjøpere ergret seg over at de ikke fikk kjøpt flere av de ettertraktede aksjene. Irritasjonen ble likevel raskt avløst av lettelse i løpet av de kommende dagene.

Glansbildet krakelerte
For det gikk slik analytikerne forutså. Etter først å ha nådd 42 dollar – som følge av støtteoppkjøp fra Facebooks samarbeidsbank – begynte aksjen å falle, og etter mindre enn 14 dager kunne den for første gang handles til under 30 dollar. Derfra fulgte en mindre opptur, før nok et dukk sendte prisen ned i drøyt 19 dollar, det den koster i dag. Markedets umiddelbare reaksjon var en blanding av dessillusjon og sinne; den mest ventede aksjen på flere år hadde nesten endt i en katastrofe. Tilbake stod en flokk utilfredse aksjonærer som ville ha svar. Den hardeste kritikken ble rettet mot investeringsbanken Morgan Stanley der Facebooks nærmeste rådgiver og ansvarlige for børsnoteringen av konkurrenter og storinvestorer ble beskyldt for å selge for mange aksjer til en for høy pris. Det var, sett i etterpåklokskapens klare lys, uansvarlig og hemmende for den kursøkningen som vanligvis følger etter en børsnotering, lød kritikken.
Mange investorer håpet på og regnet med at Facebook-aksjen var en av de aksjene man kunne selge etter et par dager og med god inntjening. Det fikk man forpurret ved å tilby flere aksjer og til en høyere pris.
Bedre ble det ikke da det ble kjent at Morgan Stanley hadde gitt store investorer adgang til materiale som avslørete at Facebooks vekstpotensial var mindre enn hittil antatt. Det er et klart brudd på reglene, og konsekvensen ble søksmål fra flere aksjonærer mot både Facebook Inc. og en rekke av de involverte bankene.

Kan Facebook-aksjen fortsatt bli en suksess?
Facebook & cos handlinger i forbindelse med aksjeemisjonen har trolig likevel ikke hatt den store innflytelse på dagens kurs. Virksomheten har nemlig fortsatt ikke entydig bevist at de er i stand til å skape stor økonomisk avkastning på sine mange brukere. Det er bare et spørsmål om tid, mener de mer positive iakttakerne, før Facebook finner nøkkelen til å tjene penger på det sosiale nettverket som når som helst forventes å ha en milliard brukere. Den amerikanske virksomheten Nielsen som har spesialisert seg på markedsundersøkelser, mener at Facebook er det nest mest populære webstedet i USA etter supertungvekteren Google. Den betydeligste forskjellen er likevel at der gjennomsnittsbrukeren månedlig er en time og 40 minutter på Google, er tallet for Facebook nesten sju timer. Mediets kontaktflate er derfor helt unik, og de samme forventningsfulle analytikerne tror at Facebook-aksjens historie kan komme til å ligne nettopp Googles som etter startvansker eksploderte og gikk fra 85 dollar til en pris på nesten 700 dollar i dag. Problemet med Facebook er at ingen – ikke engang Facebook selv – riktig vet om man kan leve opp til det kjempepotensial som virksomheten har. Det er helt nødvendig for dem å få inntjening og overskudd opp i et høyere gir, slik at de kan bevise at det er den høye prisen aksjen ble solgt for, faktisk verdt. Etter kursens nesten-kollaps har der vært spekulert i om Mark Zuckerberg ville trekke seg fra sine maktfulle poster som direktør og styreformann og overlate postene til mer kompetente og rutinerte virksomhetsledere.
”Det ville klart være positivt hvis Zuckerberg overlot styringen til en mer erfaren leder med en bedre CV. Akkurat nå har han jo mer eller mindre enerett på å treffe strategiske beslutninger for Facebook, og det er en farlig situasjon for selskapet. Se bare på kjøpet av Instagram (sosialt nettverk og fotodelingsprogram), en mikroskopisk virksomhet som de ga en milliard dollar for. Han er innovasjonsdrevet, og det er der hans styrke ligger. Derfor vil det være positivt med en administrerende direktør som har litt større økonomisk innsikt,” sier ekspertene som likevel ikke forventer å se Zuckerberg overlate roret til noen andre.

Forestående karuselltur til aksjonærene
Etter de dramatiske dagene som fulgte i kjølvannet av Facebooks-aksjene, er det igjen for lengst blitt hverdag for aksjonærene. Mange har tatt tapet og kvittet seg med aksjen i internettvirksomheten, mens andre fortsatt holder fast på troen om bedre tider. Illusjonen om den enkle vei til raske penger er nå død, og aksjonærene må gjøre opp med seg selv om man tror på Facebooks prosjekt eller foretrekker å redde det som reddes kan fra den inntil videre elendige investeringer.
”Det mange investorer håpet på var at man hadde utpekt den neste Google (Google-aksjen ble også solgt til en høy pris – for høy, mente mange – men den ligger i dag over åtte gange over tilbudsprisen, red.anm.). Det er altså noe av et press som det fortsatt er for tidlig å si om Facebook kan stå av for. Sikkert er det likevel at det blir noe av en karuselltur å være Facebook-aksjonær de kommende år,” lyder det fra eksperter:
”Aksjonærene må nå gjøre opp med seg selv om man tror på Facebooks forretningsplan. Tror man på at virksomheten kommer til å utnytte sitt potensiale, og tror man at Facebook klarer å lansere et konsept som fungerer på smartphones og tablets? Det er det det handler om nå”.

I neste utgave av Det Norske Magasinet kan du lese om hva Facebook kan bruke alle de opplysninger til som du ‘forærer’ dem via din profil og om, hvordan du kan forebygge et evt. misbruk av dine data. Vi presenterer også resultatet av Facebook-brukerundersøkelsen blant leserne.