Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Abstinens etter kort tids bruk…

Spania er full av churromane. Det kjøpes og selges churros på åpen gate, og myndighetene gjør ingenting for å stoppe denne handelen, selv om de fleste blir «hooked» bare etter et par ganger. De som søker profesjonell hjelp for denne henfallenheten innser raskt at det er liten hjelp å få, men de blir møtt med stor forståelse! Og støttegrupper er det mange av, du ser dem bl.a. i køene foran frityrgryten på det lokale marked og i churreria’n i din nærmeste by.

Opprinnelse

Churro er egentlig navnet på en sauerase med lavt innhold av lanolin i pelsen, noe som gjør at ullen kan rengjøres uten for mye bruk av vann. Dette var spesielt viktig i Spania i gamle dager; rent vann kunne være en mangelvare mange steder.
Det sies at forgjengeren til churro’en, slik vi kjenner den i dag, denne latinske utgaven av en amerikansk doughnut, ble laget av en churro-gjeter helt i begynnelsen av forrige millennium da han laget en klump av gammelt brød, dyppet klumpen i olje, stekte den på bålet og sjenerøst overøste den med sukker.
I dag nytes churros både til frokost og til merienda, en «snack» som spanjolene har mellom lunsj og middag. Den skal dyppes i sterk kaffe eller flytende sjokolade (ikke noe kakaoskvip her – det skal være smeltet sjokolade, helst så tykk at en skje kan stå i herligheten i tre sekunder før den begynner å helle til en kant). Mange spanske familier har chocolate con churros som et fast søndagsritual, hele slekten samles på sin stamkafé for å nyte denne ur-spanske delikatessen, spesielt i de noe kjøligere vintermånedene.

Avslutter festen med churros

Den mest legendariske plassen å nyte denne kaloribomben skal være hos Chocolateria San Gínés i Madrid. Dette over hundre år gamle etablissementet i en drøm av hvit marmor er fylt med lidenskaplige ”chocolate-con-churros-konsumenter” til alle døgnets tider. Flest besøkende er det rundt madrugada; fra kl. 0300 er lokalet fullpakket med festglade mennesker som synes det er for tidlig å gå hjem, og avrunder en aften på by’n med å dyppe et allerede himmelsk bakverk i en like himmelsk sjokoladesaus!
Det finnes utallige oppskrifter på churros, og alle påberoper seg selvfølgelig å være «the real one». Hovedingrediensene er vann, mel og salt samt masse olje til fritering. Mer eksklusive deigvarianter inneholder i tillegg egg og margarin/smør.

Hvis Picasso laget churros…

De mest churromane spanjoler mener at churros ikke lages, de skapes!
Dessuten hevder de, med et smil, at hvis Picasso hadde blitt utstyrt med en churrera i stedet for bare en pensel, så ville han ha nytt enda større respekt og anseelse blant sine landsmenn enn det han gjør i dag. Et vakkert maleri gir kun næring til sjelen, mens den perfekte churro, slik Picasso sikkert ville ha laget den, ville gitt næring til både kropp og sjel!

Av Rikke Luell Printz

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet