Til sommeren er det både godt og oppfriskende med kalde supper, og en som passer riktig bra når kvikksølvet kryper oppover er kald tomatsuppe. Dog kan man her spørre seg om hva som er hva av de kalde tomatsuppene som kallas Salmorejo cordobes eller Porra antequerana – er det samme sak eller finnes det faktisk noen forskjell på disse?
Romere og salmorejo?
Ser vi tilbake i historien finner vi kremer med moste ingredienser som ikke var den rødfargede kremen som vi kjenner som salmorejo eller porra i dag. Røttene til disse kremene kan man finne helt tilbake til romertiden. De mindre velbeslåtte bakte et slags brød på mel og vann som sies å ha vært ganske hardt, og det var ikke uvanlig at f.eks. de romerske soldatene drakk en blanding med eddik og vann, så det kan tenkes at de myknet opp det harde brødet i vann- og eddikblandingen. Det er til og med angitt i Bibelen at man myker opp en brødskive i eddik. Om vi holder oss til historien og titter nærmere på kalifatet Córdoba finner vi matretten moretum som besto av oppbløtt brød, hvitløk og eddik – altså en tidlig variant av hvit salmorejo samt også en saus, muria, som bestod av salmuera (vann og salt) samt eddik. Og titter vi på navnene som disse rettene har er det trolig at vi finner opphavet til navnet salmorejo, i alle fall i følge det Spanske Akademiets Ordliste (REA). Navnet salmorejo skulle også kunne forklares med at man tilsatt salt til retten moretum – sal-moretum, og om vi fortsetter: moretum har sitt opphav fra det latinske ordet mortaritum, altså mortel – en rett hvor alle ingrediensene mortes til en røre.
Hva vi vet med sikkerhet er at kremene ikke hadde den røde fargen som forbindes med salmorejo i dag. Det var jo først i forbindelse med Christopher Columbus reise til Amerika i 1492 at tomaten kom til Spania og det andalusiske kjøkken. Fra 1600-tallet finnes det kulinariske tekster som viser at man ved fest kunne tilsette tomat til kremer av oppbløtt brød, eddik, salt og til og med hvitløk, og om man ville gi det en fastere konsistens tilsatte man et hardkokt egg. Men det kom til å drøye helt til 1900-tallet før den røde salmorejo ble populær på matbordet hos den vanlige spanjol.
Hva er da Porra de Antequerana (og gazpacho)?
Faktum er at både salmorejo og porra er kalde, kremaktig, røde, og begge spises med skje. Begge har samme røtter hos romerne, akkurat som at begge stammer fra kremer som man lagde av de råvarene man hadde. Den direkte åpenbare forskjellen i dag er at salmorejo kommer fra Córdoba og porra fra Antequéra. En annen forskjell (som også skiller salmorejo fra gazpacho) er at salmorejo tradisjonelt ble laget med en blanding av vann, eddik og salt, hvorpå brød og grønnsaker ble tilsatt, mens porra (og gazpacho) ble laget av at man moste grønnsaker. Og så er det jo forskjell på navnene også – mens salmorejoens navn finnes i forbindelser som det ble redegjort for tidligere i artikkelen har porra fått sitt navn etter den redskapen som tradisjonelt ble anvendt for å mose ingrediensene i en beholder, nemlig en porra, dvs. en slags stav.
Om vi skal gi gazpacho litt mer plass finner vi opprinnelsen til dette navnet i det portugisiske ordet caspacho, som er avledet fra mozarabernes ord for fragment, som spiller på at den lages av biter av ingrediensene. Men det finnes også flere forklaringer til navnet, som f.eks. at det skal komme fra språket som ble snakket i det antikke Mesopotamia, nemlig akkadisk, og ordet kasâpu, som betyr å dele i mindre biter.
Og forskjellen?
Det Norske Magasinets journalist har snakket med flere spanjoler om forskjellen mellom disse tre tomatbaserte rettene, og som med så mye annet – kjært barn har mange navn, eller som i dette tilfellet, mange oppskrifter. Det finnes sikkert like mange oppskrifter som det finnes mødre og bestemødre. Noen har mer hvitløk i enn noen andre, mens noen ikke liker hvitløk i det hele tatt. En del tilsetter eddik fordi at de liker det syrlig, og andre vil ha grønn paprika i alt mens noen anser at paprika skal utelukkes helt.
Generelt kan det nå i alle fall sies at salmorejo lages av vann, salt, olivenolja, brød, hvitløk samt tomater, og den serveres som et mettende og friskt mellom-måltid, og for å få den konsistensen man vil ha tilsetter man mer brød eller vann. Porra derimot lages av kun tomater, hvitløk, olivenolje og salt, altså uten verken vann eller brød. Men så finnes det dem som bestemt mener at en porra skal inneholde brød og at forskjellen i stedet ligger i at porra skal inneholde grønn paprika, men ikke salmorejo. I følge noen skal dessuten en riktig porra være så tykk at en skje kan stilles på høykant i skålen, og når skjeen slippes så står den der, mens salmorejo skal være løsere i konsistensen. Det er ikke til å bli klok på! Felles for dem begge, og som tilsynelatende ingen stiller spørsmål ved, er at begge kan serveres med hardkokt egg og biter av jamón serrano, med skinken byttet ut mot biter av tunfisk som alternativ.
Det som derimot ikke serveres med egg, skinke eller tunfisk er gazpacho. Eller rettere sagt, gazpacho andaluz, som den er kjent som i andre deler av landet. De fleste oppskrifter for gazpacho inneholder både tomat, grønn paprika, agurk, hvitløk, olivenolje, brød, vann, eddik og salt. Konsistensen, til forskjell fra både salmorejo og porra, skal være løs. Til tross for at mange restauranter serverer gazpacho som en suppe, i skål med skje, er ikke den tradisjonelle gazpacho en krem som serveres som et mettende måltid (som salmorejo og porra). Den skal, i følge mange, i stedet drikkes fra et glass. Gazpacho er altså en drikk som er frisk og leskende under den hete andalusiske sommeren.
