Utsikt til mer røyk fra flere skogbranner

Spania er et av de europeiske landene som har flest skogbranner og som lider mest under de skadene som flammenes herjinger påfører økosystemet, planter såvel som dyr.

Hver sommer høres sirenene fra brannbilene, brannflyene suser over hustakene, og røyken henger over veiene til fare for alt og alle når skoger, kratt og fjellskråninger brenner.

Juli 2015 var historiens varmeste juli måned, og et eksempel på en ekstrem varm sommer som førte til at hundretusenvis hektar skog og kratt brente, og selv sist vinter herjet skogbranner i den nordlige delen av landet, særlig i Asturias.

Naturens økosystem trenger branner som er med på å fornye skoger og marker fordi asken gir næring og brannene gir plass til nye vekster. Men branner er ikke lenger en naturlig foreteelse som gjenoppliver naturen. I stedet har det blitt til en fryktelig trussel som i 95 – 96 prosent av tilfellene skyldes menneskers uforsvarlige omgang med ild og ildspåsettelser.

Mangel på opplysning og forebygging er et grunnleggende problem, ikke bare for biodiversiteten, men også i forbindelse med CO2-utslippene, og blant synderne er særlig brenning av åkrer etter at avlingene er høstet og brenning av hageavfall. Hvor stor en del av brannene som skyldes brenning av åkre, vet man ikke mange mennesker antas ikke å vedkjenne seg å ha forårsaket brann av frykt for straff. Noen av de menneskeskapte brannene skyldes sigarettsneiper som blir kastet ut bilruta, uforsiktighet i forbindelse med en grillfest i campo´en – og ellers vanlige og hendige uhell.

I tillegg til Spania er også Portugal, Hellas, Italia og Sør-Frankrike hardt rammet av skogbranner, men til tross for dette er det lite EU-lovgivning knyttet til problemet.

Hageavfall opp i røyk

Det kan forundre at man fortsatt ser røykslør over landskapene. Ole Holst som bor i Salobreña, er én av dem som stiller seg uforstående til at  myndighetene virkelig fortsatt tillater såkalt kontrollert avbrenning.

”Jeg er en 70 år gammel livsnyter som elsker å sykle og inhalere den friske luften, men det finner jeg vanskelig når det man tror er morgentåke i Salobreña, viser seg å være et tett røykslør. Utviklingen står vel ikke stille på dette området?,” spør Ole Holst. Han forklarer videre at han har rettet spørsmålet til ordføreren i Salobreña, men ikke fått noe svar.

Myndighetene spiller ellers en avgjørende rolle selv om det er lokalregjeringen, Junta de Andalucía, som bestemmer i disse sakene. Det gjelder forebygging i form av lovgivning, og det gjelder opplysning og eventuell rettsforfølgelse.

Årsakene til skogbrannene er ofte kjente, men antallet arresterte er begrenset og antallet straffede er enda mindre.

Andalucía dikterer

De selvstyrte regionene har ansvaret for miljøet. Lovgivningen og håndhevelse ligger derfor i Andalucías tilfelle under Junta de Andalucía. Vi har derfor spurt Plan Infoca som er styret med ansvar for brannvesenet og som hører under miljøministeriet i Junta de Andalucía, om hvordan lovgivningen er satt sammen.

Herfra forklares det:

Vi differensierer reglene rundt bruken av ild i landbruksaktiviteter avhengig av om det er skog eller områder i nærheten av skog, hvilket vil si 400 meter fra skogene, om det er utsatte områder eller om det er områder uten skog eller utsatte soner.

I det første tilfellet, altså skog og områder i nærheten av skog, kan brenning bare finne sted utenfor perioden med høy risiko for skogbranner som løper fra 1. juni til 15. oktober. De er alltid underlagt betingelser og administrative tillatelser som gis av de forskjellige regionale kontorene under lokalregjeringens miljøministerium.

I de såkalte utsatte områdene må man melde fra om at man planlegger å brenne av et område, hvis det skal gjøres på tidspunkter med middels til høy fare for skogbranner. Det vil si fra 1. mai til 31. oktober. Resten av ​​året er det ikke noe krav om å melde fra på forhånd.

I den tredje kategorien, altså områder utenfor faresoner, kan brenningen foretas hele året, og her kreves det ikke at man søker om tillatelse eller kommuniserer det til myndighetene.

Det er et unntak som dikterer at for de bøndene som mottar PAC*, er brenning av rester etter kornhøstingen forbudt. Skjer det likevel, kan bonden miste støtten.

* PAC er den EU-finansierte landbruksstøtten, i Spania kalt Política Agraria Común.

EUs midler forvaltes utilfredsstillende

Det finnes altså begrenset EU-lovgivning på området, men unionen støtter  forebygging av skogbranner og gjenoppbygging av skoger.

Det heter likevel i en pressemelding at EU-støtten ifølge EUs revisorer ikke blir forvaltet tilfredsstillende og ikke er kostnadseffektiv. En rapport fra Den europeiske revisjonsretten viser at EUs finansiering av forebyggingen av skogbranner og gjenoppbyggingen av skoger som er skadet ved naturkatastrofer, ikke har blitt forvaltet godt nok. Europakommisjonen og medlemsstatene kan ikke påvise at de tilsiktede resultatene av finansieringen er oppnådd på en omkostningseffektiv måte.

EUs revisorer har konstatert at de forebyggende tiltakene som brukte mer enn 80 prosent av de 1,5 milliarder euroene som stod til rådighet i perioden 2007-2013 (de siste reviderte tallene), ikke var tilstrekkelig målrettede.

Revisjonen omfattet både kommisjonen og fem medlemsstater – Østerrike, Frankrike (Aquitaine), Italia (Basilicata), Slovakia og Spania (Andalucía) – som tegner seg for mer enn 85 prosent av de samlede utgiftene under
foranstaltning 226.

De 80 prosent som gikk til forebyggende tiltak var særlig mot skogbranner.

Selv om mange av tiltakene – branngater, uttynning og rydding – generelt bidrog til å oppfylle målene for støtten, fant revisorene også tiltak som ikke hadde tilknytning til naturkatastrofer eller branner, men som var begrunnet med andre økonomiske eller miljømessige mål. De konstaterte også tiltak der finansieringsmålene ikke var hensiktsmessige, mens en rekke av de finansierte tiltakenes hensiktsmessighet ikke kunne etterprøves fordi det manglet dokumentasjon.

Nikolaos Milionis, ansvarlig medlem av Revisjonsretten, uttaler: «Kommisjonen og medlemsstatene var ikke i stand til å vurdere virkningen av de forebyggende tiltakene korrekt, ettersom effektiviteten ikke ble målt. Vi har satt fram anbefalinger til forbedring av forholdene i den inneværende finansieringsperioden 2014-2020.”

Lange utsikter

EU søker langsiktige løsninger på problemet med de mange skogbrannene, mens spanske myndigheter har lagt avgjørelsene på bordet hos de lokale myndighetene, og i Andalucía er det ikke umiddelbart planer om å stramme inn på reglene.

Derfor må man nok forvente at det fortsatt i vinterhalvåret vil bli brent stubber og kvist på markene, hageavfall i bakhagene og at røyken derfra fortsatt vil ligge som en tåke over landskapet. Man må nok også forvente at faren for skogbranner er et varig onde.

______

Skogbranner i europeisk perspektiv

•  I EU dekker skog og skoglignende arealer seg for i alt 180 millioner hektar, hvilket tilsvarer ca. 42,4 prosent av EUs samlede areal og er mer enn det arealet som anvendes til landbruksformål.
•  Skogene tjener økonomiske, sosiale og miljømessige mål og har stor sosioøkonomisk betydning: Framstilling og forarbeide av trær er med på å utvikle landdistriktene og skaper millioner av arbeidsplasser, ofte i små og mellomstore virksomheter.
•  I de siste 30 årene har branner hvert år ødelagt i gjennomsnitt 480.000 hektar skog i EU. Over 95 prosent av disse brannene var forårsaket av mennesker, enten forsettlig eller uaktsomt.
•  Ca. 85 prosent av det samlede EU-arealet som er ødelagt av skogbranner ligger i Middelhavsområdet, Nord-Spania og Portugal.
•  For de alvorlig rammede skogene er det en stor utfordring å gjenetablere den tilstanden de var i før brannene, særlig hva angår biodiversitet.