Månedsmagasinet på Costa del Sol
”Jeg var det barnet i klassen som alltid tegnet på pulten” – Spanske suksesser

”Jeg var det barnet i klassen som alltid tegnet på pulten” - Spanske suksesser

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
gallega-2
 
Spania er i framgang. Ikke bare økonomisk, men det som angår kulturelle initiativ og entreprenørskap som for mange er blitt veien ut av den håpløse arbeidssituasjonen som krisen i sin tid bragte med seg. I dag spirer flere talenter fram fra spansk jord, og én av dem er kunstneren Javier Calleja som er ”kult” i hele verden på Instagram og som nå også holder på å finne sin plass i solen i den ”virkelige verden”.
 
Blant verksteder og lagerbygninger i Marbellas industrikvarter ligger museet Yusto/Giner gjemt inne bak en stor port. Stedet ser ikke stort ut, men bak døren henger store kunstverk på de kritthvite veggene. Dagens utstilling ”Broken White” er laget av 44 år gamle Javier Calleja, og temaet er dimensjonene mellom det lille og store i verden. Han følges av flere enn 106.000 personer på Instagram, men likevel er han ikke fan av sosiale medier.
”I dag kan man oppleve mye kunst fra sofaen. Du trenger ikke lenger dra til museer for å se verkene, og stadig flere kjøper kunst over nettet som de aldri har stått foran – og det er ganske vilt. Det er stor forskjell på å se et verk i virkeligheten og se det på en mobiltelefonskjerm.”
 
Humor og barndommens lek løper som en rød tråd gjennom hans verker, noe som han også beskriver som sentralt i den spanske mentaliteten. Og i følge Calleja er den lettlevende karakteren både det beste og det verste ved den spanske kulturen.
 
Lekende miniatyrkunst i stor stil
En gul ”post it” forstørret i flere dimensjoner med ordene ”Fucking Memory” skrevet skrått over lappen er det første som møter én innenfor døren. Dernest fanger en forvirret blekkflekk blikket. Den har fått øyne og ser ut som om den er blitt overrasket over å ha blitt helt ut på veggen. Det enkle designet og den fantasifulle karakteren går igjen i de fleste av Javier Callejas verker som vanligvis er laget i en miniatyrutgave som passer til Instagram-vinduet.
Blyantstreker skaper små tegninger av menn som henger i papirklips eller svømmer i en dråpe vann og utbrente fyrstikker får øyne og menneskelignende karakterer. Det barnslige er et viktig element for kunstneren som har funnet inspirasjon i fortellingene om Gullivers reiser og blant store spanske og franske surrealistiske malere som Dalí og Magritte.
”Jeg kan godt like å arbeide med størrelser og lage kunst som utfordrer grenser, og som sender tilskueren tilbake til barndommen som for eksempel min Ferrari-potet. Den blev til da jeg i en periode tegnet meteoritter med øyne som jeg likte formen på, og en dag puttet jeg en annen farge på den og så at det lignet en potet. Idéen om at noe så fjernt og ukjent lignet noe så jordnært og vanlig som en potet, synes jeg var tøft, og Ferrari´en kom inn i bildet på grunn av formen og farten på meteorittene som jeg forestiller meg suser rundt i det ytre rom.”
 
At Javier Calleja skulle ende som kunstner var ellers ikke opplagt lå. I mange år siktet han mot det å bli sportsmann og han dyrket gymnastikk på høyt plan. Men han kunne ikke legge fra seg blyanten, og i en alder av 25 år byttet han ut sporten med akvarellfarger og begynte å studere kunst på universitet i Granada.
”Jeg var det barnet i klassen som alltid tegnet på pulten, men jeg drømte ikke om å bli kunstner da man alltid hørte hvor vanskelig det var å leve av sin kunst. Men så vokste jeg opp, og på et tidspunkt betydde det å tjene mange penger ikke så mye lenger.”
 
Fem år etter fikk han sin universitetsgrad og flyttet tilbake til familien i Málaga – som bare skulle være et stoppested før han skulle flytte til en ”skikkelig” kunstnerby. Han endte likevel med å bli her en stund før han dro til New York for å leve ut kunstnerdrømmen. Han vendte likevel tilbake til Málaga allerede etter et par måneder.
”New York er en kul by, men alt dreier seg om penger. Det er sinnssykt dyrt å bo der, og å leve som kunstner er derfor virkelig hardt og nærmest umulig, og så fant jeg ut at man var mer opptatt av å finne kunstnere ”utenfra” enn i selve New York.”
 
For tolv år siden slo han seg dermed permanent ned i Málaga der livet som kunstner var mulig å finansiere – og her kunne han utvikle seg. Málaga viste seg nemlig å ha alt som en kunstner kunne ønske seg. Et blomstrende kultur- og kunstnermiljø, en super flyplass i nærheten og hurtigtog som forbinder byen med resten av landet.
 
gallega-1
Surrealisme og humor er en del av den spanske ånden
Picasso og Dalí er to av verdens mest kjente kunstnere gjennom tidene, og ifølge Javier Calleja er det ikke så merkelig at de to surrealistiske malerne kom fra Spania. Surrealismen er nemlig en del av den spanske folkesjelen – særlig hos dem som bor ved kysten.
”Folk som bor ved Middelhavet er drømmere, spirituelle og reisende. De kommer fra alle deler av verden og det finnes alle slags typer, og det gir den surrealistiske karakteren der man blander tingene på kryss og tvers og skaper nye ting som for eksempel Dalí som lagde ’Teléfono Langostino’ (hummertelefon).”
 
Det å mikse elementer er også et karaktertrekk som sees i verkene hos kunstneren fra Málaga som dessuten kombinerer det med moderne teknologi. Ofte blir de små tegningene og figurene nemlig bare publisert på Instagram som er det eneste sosiale mediet Javier Calleja benytter.
”Det gikk opp for meg at jeg godt kunne like å produsere kunst som passet til den lille skjermen på Instagram, og det har åpnet riktig svært mange dører for meg. Og gjennom ”hashtag” kan man få direkte informasjon som vanligvis først finnes på internett en dag eller to senere.”
 
Javier Calleja er ellers ikke særlig opptatt av sosiale medier, men han ser likevel klare fordeler ved den raske informasjonsstrømmen.
”Det er blitt vanskeligere for myndighetene å kontrollere de meddelelser som når ut til offentligheten, og det er svært bra, men på den annen side er det trist, at flere museer for eksempel er i krise, fordi man i dag kan oppleve alt gjennom en skjerm, og det er jo mye enklere enn å være til stede fysisk.
 
Javier Calleja er kommet langt ved å bruke sin evne til å utrykke seg gjennom små ting som ofte inneholder store tanker og budskap. Det barnslige i hans verk er med på å fange inn så vel ”følgere” på Instagram som dem som opplever hans kunst på museet i Marbella der kruseduller tegnet på veggene med kjempeblyanter og fyrstikker som legger seg til å sove i fyrstikkesken som hører til, danner rammen om utstillingen. Han har en humoristisk syn på livet, noe som ifølge Calleja er typisk spansk, men den ellers så positive kvalitet også har sin bakside.
”Spanjoler bruker mye humor i forbindelse landets store tragedier, og det skaper noe bra at man kan le sammen av det tragiske og triste i et samfunnet. Men det gjør dessverre også at store deler av befolkningen ikke tar tingene så alvorlig og mange tror at man bare kan ta fra andre og leve av andres penger uten at det gjør noe. På spansk kaller vi det å være ”picaresca”. Grensen mellom det gode og det dårlige er dermed svært lite i denne sammenhengen.”
 
Ordet grense kan også brukes i en mer positiv forbindelse i forhold til Javier Calleja selv. Han er på nippet til et internasjonalt gjennombrudd godt på vei hjulpet av sosiale medier, og kunstnerisk arbeider han alltid på grensen der det enkle uttrykker noe stort.
Av Christine Petersen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet