Tøffe tider august 2014

Sover du for lite, blir hjernen din fortere gammel. Det har forskere i Singapore nå bevist. I en studie undersøkte dr. Juni Lo ved Duke-NUS Graduate Medicial Shool 66 friske kinesere fra 55 år og oppover. Hjernene til forsøkspersonene ble skannet, målt og vurdert annethvert år over en periode og sammenlignet med hvor lenge personene sov. Konklusjonen var at de som sov færrest timer viste tegn til raskere utvidelse av hulrom i hjernen og nedgang i tankevirksomheten og evnen til å lære, såkalt kognitiv svikt. Nettopp disse forholdene knyttes til utvikling av sykdommer som Alzheimers. Tidligere har andre undersøkelser vist at sju timer søvn kan være ideelt for best ytelser.

 

 

Er vi blitt for renslige?
Folk flest er stort sett nøye med rensligheten og passer på å vaske seg og dusje jevnlig. Spørsmålet er om vi kanskje er i ferd med å bli for renslige!? Undersøkelsen «Stell av kroppen og personlig hygiene» som Norsk etnologisk gransking (NEG) ved Norsk Folkemuseum har gjennomført, konkluderer med at vi aldri har vært så renslige som nå.
– Folk vasker og steller seg mer enn før. Nå er det mange som mener vi har det for rent, både kropp og i hjem, og at det har sammenheng med økning i allergier og lignende sykdommer, sier Line Grønstad ved NEG.

 

 

Risikoen for å bli skadd på norske sykehus er størst mellom klokken 21 og 23 på kvelden. Tall fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i Norge meldte i fjor om 9.540 uønskede pasienthendelser ved norske sykehus og psykiatriske institusjoner. Hendelsene omfatter personskade som følge av helsetjenester eller at en pasient skader en annen pasient. Sykehusene rapporterer også om tilfeller som kunne ført til betydelig personskade. Rapportene viser at 20 prosent av de innrapporterte hendelsene skjer mellom i de to timene fra klokken 21 til 23. Én forklaring kan være at det er vaktskifte ved sykehusene i denne perioden, for når man overleverer informasjon om en pasient til en annen person, kan det skje misforståelser. En annen forklaring er «friske øyne»-forklaringen, nemlig at pasienten vurderes annerledes av personale som nettopp har kommet på vakt og at det dermed blir gjort endringer.

 

 

Ofte vil toppledere i bedriftene få ansatte bort fra privat bruk av sosiale medier på jobben. Nå viser en fersk undersøkelse fra Universitetet i Bergen at det er topplederne selv som bruker de sosiale mediene mest i arbeidstiden.
Postdoktor Cecilie Schou Andreassen ved Institutt for samfunnspsykologi mener forklaringen kan være at toppledere har veldig lange arbeidsdager, og at jobb og fritid er mye mer integrert. Hennes og kollegaenes studie viser at menn surfer mer enn kvinner og at folk med høy utdanning surfer mer enn de med lav utdanning. Undersøkelsen viser også at mellomledere var betydelig mindre positive til sosial nettbruk i arbeidstiden enn vanlige ansatte, men surfet omtrent like mye.

 

 

Bare 30 prosent av den voksne befolkningen i Norge oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet. Dermed er sju av ti voksne nordmenn for lite aktive, viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet. Helsemyndighetene anbefaler at voksne er moderat fysisk aktive i minst 150 minutter per uke. Det betyr å drive med aktiviteter som medfører raskere pust enn vanlig, for eksempel ved rask gange. Den nye undersøkelsen viser at nordmenn stadig blir mindre aktive. Voksne bruker i gjennomsnitt ni timer per dag på stillesitting, og menn er i gjennomsnitt mer stillesittende enn kvinner. Blant landets seksåringer er det bedre stilt. Om lag 90 prosent av dem oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet. Seks år gamle jenter og gutter bruker henholdsvis 73 minutter og 91 minutter på moderat fysisk aktivitet daglig, mens ni år gamle jenter og gutter bruker i gjennomsnitt 64 og 82 minutter.

 

 

Keivhendte oftere vinterbarn
Det blir født litt flere venstrehendte guttebarn i november, desember og januar, enn resten av året. Det viser Ulrich Tran og de andre forskerne bak en ny undersøkelse av nesten 13.000 tyskere og østerrikere. Det viste seg at alt i alt 8,8 prosent av mennene i gruppa var venstrehendte. Men da forskerne fordypet seg i fødselstidspunktet til disse karene, dukket det opp små uregelmessigheter:
Mens 8,2 prosent av guttebarna som ble født i månedene februar til oktober var keivhendte, var 10,5 prosent av november-, desember- og januarguttene det samme.
Det var altså en ørliten, men likevel gyldig forskjell som viser at litt flere venstrehendte fødes midtvinters enn ellers på året.
Det kan være at det mannlige kjønnshormonet testosteron er avgjørende. Hypotesen er at mye testosteron i livmora sakker modningen av den venstre hjernehalvdelen i fosteret. Og det er nettopp denne hjernehalvdelen som er dominant hos høyrehendte.
Mengden testosteron i livmora er bestemt av flere faktorer, som egen hormonproduksjon i guttefosteret. Men også miljøet kan påvirke.
Mye dagslys kan for eksempel øke nivåene av testosteron, skriver forskerne. De ser for seg at sommerlyset påvirker hormonmiljøet i magen tidlig i svangerskapet. Når guttungene er ferdige til fødsel på vinteren, kommer de altså med en økt sjanse for å være venstrehendt.

 

Kilder: forskning.no, NTB, Dagbladet, videnskab.dk