Månedsmagasinet på Costa del Sol
Spansk økonomi: ”Skatteøkninger og flere nedskjæringer på vei”

Spansk økonomi: ”Skatteøkninger og flere nedskjæringer på vei”

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
politik-santiago
Mens den forhenværende statsministeren José Luis Zapatero i 2006 og 2007 stolt proklamerte at Spania spilte i den økonomiske Champions League-serien, gikk den spanske forfatteren og professoren Santiago Niño-Becerra rundt på universitetet i Madrid med dårlig mage. Han mente at Spania var på vei utfor den økonomiske avgrunnen, men ingen gadd å høre på ham. Slik er det ikke lenger.
 
Hans nye bok om spansk økonomi er blitt revet ut av bokhandlernes hyller, og man behøver ikke lese mange sider før interessen er fanget. Santigo Niño-Becerra har nemlig en annerledes tilgang til den nåværende krisen og er ikke redd for å snakke fritt fra leveren. Blant annet mener han det er feil å bruke betegnelsene finansiell og økonomisk krise om den nåværende situasjonen. I stedet kaller han det økonomisk systemskifte.
”Vi får et skifte når en økonomisk modell går ut. Slik har det alltid vært – i alle økonomier. Det skjedde for oss i 1820, 1873, 1929 og nå. Det er det bare ingen som kan eller vil huske,” forteller den spanske forfatteren. ”Siden 2. verdenskrig har vi hatt en økonomisk modell basert på økende forbruk, stigende lønninger, høyere sysselsetting, stigende produktivitet og bedre velferd. Det har fungert fantastisk bra helt til 2003-2004. Her nådde vi toppen, og tilbudet begynte å overstige etterspørselen. For å fortsette utviklingen og dermed det økende forbruket, satte sentralbankene ned renten, og bankene ga kreditt som aldri før. Idéen var ganske enkelt å motivere folk til å fortsette forbruksfesten”, forteller den spanske professoren som påpeker at spanjolenes private gjeld i 1996 utgjorde 67 prosent av det samlede BNP. I år 2005 var gjelden oppe i 207 prosent. Den store gjelden gør det vanskelig for Spania å komme ut av krisen eller over det økonomiske systemskifte, som Santigo Niño-Becerra formulerer det. Han understreker i sin bok at sjuårsreglen med sju gode år etter sju dårlige år, etc. er satt ut av spill fordi vi står i et økonomisk systemskifte og ikke i en vanlig lavkonjunktur.
 
Din stemmeseddel endrer neppe noe
2015 er et hektisk valgår med med region-, kommune-, og parlamentsvalg. Men Santiago Niño-Becerra mener ikke at velgernes valgsedler får den store innflytelsen på landets økonomiske situasjon og økonomiske politikk. ”Uansett hvem som vinner, vil den kommende regjeringen sette opp moms og skatter og foreta ytterligere nedskjæringer. Blant annet på pensjonene”, påstår han og utdyper: ”I 2012 lovte Spania resten av EU at i år 2020 skal den offentlige gjelden ned på 60 prosent av BNP og statens årlige driftsunderskudd ned på 0,5 prosent. Det betyr at staten må redusere sitt årlige underskudd med 50.000 millioner og nedbetale 400.000 millioner euro. Så selv om vi nå får litt vekst, er det nødvendig med flere nedskjæringer og høyere skatter. Allerede ved årets utgang, etter parlamentsvalget, vil regjeringen justere på momsen”, forutser Santiago Niño-Becerra, som aldri er redd for å si sin mening. ”Jeg forsøker å si tingene slik de er. Jeg skiller meg ut ved å være politisk uavhengig og ikke ha private interesser i næringslivet”, forteller den spanske forfatteren som er sikker på han ikke står alene med sine synspunkter. Heller ikke for ti år siden. ”Nasjonalbanken og de store bankene som Santander og BBVA må ha visst hvilken vei det ville gå. Men nasjonalbanken er jo styrt av regjeringen som ikke kommer med negative utspill foran et valg. Og de store bankene opptrer politisk korrekt overfor regeringen.”   
 
Aldri som i Skaninavia
Santiago Niño-Becerro kaller seg politisk uavhengig, men er ikke redd for å blande seg inn i den politiske debatten. Blant annet kommenterer han de to nye partiene i spansk politikk, Podemos og Ciudadanos. ”Man kan mene mye om Podemos, men én ting har de rett i: Spania blir aldri i stand til å betale sin gjeld. Fordi alle EU-land er interesserte i at Spania igjen kommer på fote, ville det være fornuftig å få nedforhandlet gjelden”, mener den spanske professoren og forfatteren som også har sin klare mening om partiet Ciudadanos og deres økonomiske valgprogram der de spør om Spania skal ende som Venezuela eller Skandinavia. ”Spania blir aldri som Skandinavia, uansett hvem som regjerer her i landet. Man behøver bare å se på de skandinaviske landenes BNP, struktur, produktivitet og investeringer for å se at Spania ligger langt etter. Omvendt blir vi heller aldri Venezuela som bare har oljen og litt turisme å by på.”
Av Henrik Andersen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet