Spanskesyken

 

 

I snart et århundre har spanjolene måttet leve med den sære byrden som det må være å ha gitt navn til Spanskesyken som fra 1918 og de neste fem årene hadde spredt seg til det meste av verden og på sin vei drept minst 50 millioner mennesker.
Det er i et omfang som bare kan sammenlignes med middelalderens pest og som er mye verre en én av nåtidens mest fryktede sykdommer, aids.
Intet land kan vel ta ansvaret for en sykdom som denne, en art mutert influensa, mens spanjolene ofte peker på at sykdommen oppsto i USA og at også Frankrike har i perioder fått skylden for elendigheten.
Vitenskapsfolk har de senere år vært enige om begge teorier og pekt på at grunnen til at sykdommen ble oppkalt etter Spania er at dette land jo var nøytralt under 1. verdenskrig. Dermed kunne Spania rapportere om pandemiens utbrudd, fordi pressen ikke var underlagt sensur slik som de krigende nasjonene som ikke ønsket å uroe sine egne befolkninger, særlig troppene med slike dårlige nyheter.

 

Først USA, så Frankrike
Den hittil gjengse og aksepterte teorien konkluderer med at det første tilfellet av Spanskesyken faktisk kan spores til Camp Funston i den amerikanske staten Kansas der soldater som ventet på å bli sendt i krig i Europa, var stasjonerte. Selv om influensaen raskt spredte seg, var den ikke mer dødelig enn andre tidligere kjente influensaer.
Men på et tidspunkt i løpet av sommeren 1918 muterte dette influensaviruset, og den ble historiens mest effektive drapsmaskin. Men heller ikke mutasjonen ble først oppdaget i Spania, i stedet skjedde det i 1918 i den franske havneby Brest som året før var landgangssted for omkring halvparten av de amerikanske soldatene som kom for å hjelpe Frankrike og Storbritannia i kampen mot Tyskland.
Dermed var viruset altså i Europa.
En tidligere teori ville ha det til at viruset var i Frankrike allerede i 1916 og at den derfra ble brakt til Spania av spanjoler som arbeidet i nabolandet. Men de kunne like gjerne ha brakt viruset i motsatt retning.

 

Ny undersøkelse peker på Spania
En helt ny granskning foretatt av forskere ved universitetene i Baskerland, Madrid og Arizona (USA), den hittil grundigste undersøkelsen foretatt på dette område, fastslår at Spania ble tungt rammet av pandemien og at en annen mutasjon eller flere mutasjoner meget vel kunne ha skjedd i Madrid.
Influensaen spredte seg raskt til andre spanske byer, og alle provinser var berørte. I løpet av høsten 1918 falt dødeligheten likevel i hovedstaden, noe som kan forklares med at Madrid-boerne var blitt rammet av den første varianten av viruset og dermed hadde utviklet et immunforsvar.
Av en samlet befolkning på rundt 20 millioner, mener forskerne at så mange som 237.000 spanjoler bukket under for denne sykdommen som i dag bærer landets navn.
Men det er fortsatt ikke entydig bevist at viruset faktisk kom herfra. Og sært eller sannsynlig, så er det noe forskere fortsatt ønsker og forsøker å klarlegge.

 

BOKS, med foto: 134912495
WHO bekymret
Ifølge verdenshelseorganisasjon WHO, startet Spanskesyken en syklus som i mindre omfang ble gjentatt i 1957 og 1968. Det neste utbruddet var forventet i begynnelsen av 1990-tallet, men har fortsatt ikke vist seg, noe som forvirrer epidemiologiske fagfolk.
Frykten for et nytt utbrudd forklarer hvorfor WHO er så bekymrende oppmerksomme på influensautbrudd, hvilket også var tilfellet i 2009 da den nye virus H1N1 i løpet av bare to måneder hadde spredt seg til hele verden. Fugleinfluensaen, H5N1, spøker fortsatt, og en ny influensa fra Kina, kalt H7N9, er på vei.