Tøffe tider februar 2013

Vi stoler mer på brunøyde menn
Det mener i hvert fall forskere ved Karlsuniversitet i Praha. Egentlig er det ikke fullt så enkelt, for det viser seg nemlig at brunøyde også har større munner, bredere kinnbein, større neser og mer markerte øyenbryn enn blåøyde. Alt i alt mer barnlige trekk som gjør at brunøyde virker mer tillitvekkende, hevder forsker Karel Kleisner.

I hans undersøkelse ble 40 mannlige studenter fotografert, alle med enten brune eller blå øyne. 240 andre studenter ble så bedt om å vurdere på en skala fra 1 til 10 hvor pålitelige, attraktive og dominerende de avfotograferte virket. Resultatet var at brunøyde virket mer pålitelige enn blåøyde.

Forskerne fikk seg en overraskelse da de brukte et fotoredigeringsprogram for å gjøre brunøyde blåøyde og omvendt, og så på nytt vise fram ansiktene. Det viste seg da at det ikke er øyenfargen, men ansiktsformen som skaper tillit. Den videre analysen slo fast at brunøydes med sine ansiktstrekk ligner mer på babyer og ser gladere ut.

– Kanskje er det dette som skaper tillitsfølelsen, undrer Kleisner.

Edru, ensom og deprimert
Unge voksne som ikke drikker er en ensom gruppe, viser en omfattende studie. De har økt risiko for angst og depresjon, og en økt andel får trygd og sosialhjelp. Mange har heller ikke hatt sex.

Deltakerne i studien var 15 år gamle elever ved 67 norske skoler. De 2.000 ungdommene ble fulgt med fire spørreskjemaundersøkelser med spørsmål om alkoholvaner, angst, depresjon og seksuell atferd over en periode på 13 år til de nærmet seg 30.

Av 21-åringene hadde nesten 11 prosent vært avholdende hele livet. Hos 28-åringene var andelen knapt 5 prosent.

Blant 21-åringene var avhold forbundet med svake vennenettverk, ensomhet og økt sannsynlighet for ikke å ha samleiedebutert. Ved 28 år rapporterte avholdende i tillegg økt forekomst av symptomer på angst og depresjon. Flere gikk også på trygd.

Hadde vi klart oss uten den?
Hvordan ville livene våre her på jorda vært uten månen? En ting er i hvert fall klart; Det ville i alle fall vært mye mørkere om natta. Professor Kaare Aksnes ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitet i Oslo legger til at vi også ville hatt mindre tidevannsforskjeller, kortere døgn og et mer ekstremt klima.

Det er månens tiltrekningskraft som gjør at vi har høyvann og lavvann to ganger i døgnet, og uten månen ville forskjellene på flo og fjære vært mye mindre.

– Det hadde fortsatt vært noe, for sola har også en viss tidevannsvirkning, men den er bare omtrent halvparten så stor som månens, forklarer professor Aksnes.

Men de stadige endringene på høy- og lavvann påvirker jordas rotasjon. Månen gjør at sakte, men sikkert øker døgnets lengde med ca. to sekunder på 100.000 år. Uten månen ville døgnet vært flere timer kortere, ifølge professoren.

Månen virker også som en slags stabilisator på jordaksen. Kort fortalt kunne jordaksen uten månen ha tippet over og gitt ekstremt store forskjeller i temperaturer og dagslys.

– Det ville nok i perioder vært mer ekstremvær, og større forskjell på vinter og sommer, sier Aksnes.

Derimot er det ingen sammenheng mellom månen og den kvinnelige menstruasjonssyklusen. At syklusene er omtrent like lange skyldes bare tilfeldigheter.

Ikke greit å være amerikaner
Amerikanerne har dårligere helse, dør tidligere og lider av mer sykdom enn folk fra andre rike land.

Overvekt, mangel på helsetjenester og en relativt høy andel fattige er blant grunnene til at helsetilstanden i USA er dårligere enn i andre i-land, ifølge en rapport som amerikanske myndigheter selv har bedt om.

USA bruker mer penger per person på helse enn noe annet land, men ligger likevel langt bak de rike landene de sammenlignes med: Australia, Japan, Canada og 13 land i Europa, blant dem Storbritannia, Frankrike, Italia, Sveits og Tyskland.

USA ligger sist på ni områder: barnedødelighet, skader og drap, tenåringsgraviditet og seksuelt overførbare sykdommer, hiv/aids, narkotikamisbruk, overvekt og diabetes, lungesykdom, hjertesykdom og handikap.

Amerikanerne lever lenger enn før, men likevel kortere enn i de andre landene, og forskjellen har økt de siste årene.

Derfor blir fingre skrukkete i vann
Tidligere het det at fingre og tær blir skrukket når du vasker opp eller sitter i badekaret, fordi de blir som svamper i møtet med vann. De svulmer opp, mens huden folder seg.

Nå antyder en britisk undersøkelse at det finnes andre forklaringer på skrukket fingre og tær: I en undersøkelse var forsøkspersoner flinkere til å gripe om og løfte våte objekter når fingrene var rynkete.

Forskere ved Newcastle University fikk forsøkspersoner til å forsøke å plukke opp og flytte på klinkekuler og fiskesøkk med bare tommel og pekefinger.

Kulene og søkkene var enten på tørt land eller nedsunket i et basseng, og fingrene til forsøksdeltagerne var enten vanlige eller skrukkete, etter å ha vært i vann i en halvtime.

Og det viste seg at de med rynkefingre klarte å flytte ting fra vann i gjennomsnitt 12 prosent raskere enn deltagerne som startet med tørre fingre.

Om klinkekulene og søkkene var på tørt land, var det ikke noen forskjell i fingerferdighetene, så det ser ut til at rynkefingrene kun gir en fordel når det er vått.

– Hvis man ser tilbake i tid, kan det hende at denne rynkingen gjorde det enklere for våre forfedre å samle mat fra fjæra eller ei elv, heter det i en pressemelding fra universitetet. Forskerne mener at rynker gir bedre grep, omtrent slik mønsteret i bildekk gir bedre feste på våt vei.

Løste 3.000 år gammel mordgåte
Forskere som har undersøkt mumien av den egyptiske faraoen Ramses III hevder nå å kunne fastslå dødsårsaken: Ramses III ble drept med et sju centimeter langt kutt i halsen som kuttet både pusterøret og hovedpulsåren.

Faraoen skal ha vært rundt 65 år gammel da han døde, men dødsårsaken har frem til i dag vært et mysterium. Ramses III regnes som den siste store faraoen i Egypt, og ble omtalt som en gud etter sin død i 1155 f.Kr.

Det er forskere fra EURAC-instituttet som har undersøkt mumien, og det er såkalte CT-undersøkelser viser at strupen hans ble kuttet.

– Jeg er ikke i tvil om at Ramses III ble drept av dette kuttet. Det er så dypt og stort at det nesten når ned til beinet i ryggraden. Det må ha vært en dødelig skade, sier paleopatolog Albert Zink.

Kuttet var skjult av mumifiserte bandasjer, mens omstendighetene rundt drapet må ha vært dramatiske, og forskerne tror en snikmorder sto bak. Regjeringstiden til Ramses III var for øvrig full av intriger og konspirasjoner.

Kilder: NRK, NTB, forskning.no, videnskab.dk, Tidsskrift for Den norske legeforening, AFP.