Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email


Europas første by funnet i Spania
Cádiz kan ikke lenger regnes som Vest-Europas eldste by. Det mener spanske arkeologer som hevder at den aller eldste byen på det europeiske kontinentet ligger i Murcia. Her er det nå avdekket en 4.200 år gammel, større bosetting som var beskyttet av solide murer og tårn av stein over et ca. 40 mål stort område.
Funnene betyr at historiebøkene må skrives om fordi den iberiske halvøya med Spania og Portugal dermed må ha spilt en mye viktigere rolle enn arkeologer og historikere tidligere har trodd. For andre hus og festningsverk som er 4.200 år eller eldre finnes ikke på det europeiske fastlandet, – bare på øya Kreta i Hellas.
Funnene som er gjort på området La Bastida, forteller om en svært tidlig utvikling av en kultur med vekt på krig, våpen og tydelige klasseskiller.
– De siste utgravningene og resultatene fra karbon 14-dateringer indikerer at La Bastida antagelig var den mektigste byen i Europa, heter det i en pressemelding fra Region de Murcia og Autonomous University of Barcelona.


TV-titting farlig for forholdet?
Ja, mener forskerne ved Albion University i Michigan, USA, som har studert saken. De mener at tv gir et falsk bilde av hvordan forhold skal være. For å komme fram til dette ble 390 gifte par spurt ut om forholdet sitt. Jo mer de trodde på de romantiske forholdene som ble vist i tv-seriene, jo mindre suksessfylt syntes de deres eget forhold var.
– Vi fant at folk som trodde på de urealistiske portrettene på tv, faktisk var mindre bundet til ektefellen og synes alternativene de har til ektefellen er ganske attraktive, sier en av forskerne, Jeremy Osborne.
– Mitt håp er at folk leser om forskningen vår, tar en god titt på forholdet sitt og andres og spør seg: Hvor realistisk er mine forventninger til partneren min, og hvor kommer disse forventningene fra? sier han i en pressemelding fra universitetet. (forskning.no)


Botox mot depresjon
Botox kan visst gjøre mer enn bare å fjerne rynker. Ifølge ny forskning kan det muskelammende stoffet også virke positivt på depresjoner, skriver Scientific American.
Det er sveitsiske forskere som har testet ut hva botox kunne gjøre for en gruppe mennesker med alvorlige depresjoner. Pasientene fikk enten botox eller placebo sprøytet inn i ansiktet mellom og litt over øyenbrynene.
Etter seks uker var symptomene på depresjon redusert med 47 prosent hos dem som fikk botox, men med bare ni prosent i kontrollgruppa. Virkningen holdt seg over de 16 ukene studien varte, skriver forskning.no.
Tidligere studier har antydet at stoffet botox faktisk hemmer brukernes evne til å identifisere seg med andre mennesker. Kan det være slik at vi ikke bare trenger de fine musklene i ansiktet for å kommunisere følelser, men også for å gjenkjenne og oppleve følelser, undrer de sveitsiske forskerne.

Når ble hvite mennesker hvite?
Hvorfor og når sluttet våre forfedre å være sjokoladefargede? I videnskab.dk finner vi svaret:
Professor Peter C. Kjærgaard ved Aarhus Universitet sier at de første europeerne faktisk var mørke i huden. Det var produksjonen av D-vitaminer i kroppen som gjorde at hvite mennesker ble hvite, mener han.
Forklaringen er at opptaket av D-vitamin øker jo lysere huden er når den utsettes for solstråler. Derfor ble forfedrene våre lysere jo lenger nordover i Europa de beveget seg. Oppe i nord er som kjent solstrålene svakere, og da ble huden lysere for nettopp å kunne ta opp i seg mer D-vitamin.
Men overgangen fra mørk til lys hud er likevel ikke særlig gammel. Først for mellom 10.000 og 6.000 år siden begynte europeernes hudfarge å endre seg. Det skjedde samtidig med at landbruket ble innført og vi begynte med avl av husdyr. D-vitaminet hos disse husdyrene var lavere, og dermed oppsto behovet for blekere hud for å omdanne mer av D-vitaminet fra solstrålene.
I arktiske områder der føden fortsatt primært består av fisk, har ikke befolkningen i samme grad skiftet farge, selv om de bor i områder med svært lite sol på visse tider av året.
Spørsmålet om hudfarge er derfor ikke noe annet enn et evolusjonært redskap for å håndtere solstråler – ikke noe annet, mener professor Kjærgård.

Et eple om dagen
”An apple a day keeps the doctor away”, lærte vi på skolen. Nå mener forskerne ved Ohio State University, USA, at det gamle ordtaket virkelig har noe for seg. Forsøk viste nemlig at middelaldrende forsøkspersoner som spiste et eple hver dag i fire uker fikk en nedgang på hele 40 prosent i nivåene av skadelig kolesterol i blodet. Høyt kolesterol kan som kjent gi økt fare for hjertesykdom.
Forskerne tror effekten kan skyldes polyfenoler – en type antioksidanter som finnes i epler. Men det er fortsatt ikke helt klart hvordan frukten virker. Da forskerne ga en gruppe forsøkspersoner kapsler med polyfenoler, var ikke effekten like stor.
Kanskje virker andre stoffer i eplet inn. Eller kanskje er det lettere for kroppen å ta opp antioksidantene når de sitter i en frukt.
Det hører for øvrig med til historien at forskningen var finansiert av epleindustrien, skriver forskning.no.

Aspirin mot kreft?
Flere undersøkelser antyder at daglig bruk av Aspirin kan redusere risikoen for tarmkreft, kanskje også andre kreftformer. Likevel er ikke ekspertene enige om man nå bør begynne å skrive ut det smertestillende preparatet som forebyggende medisin, melder forskning.no.
Det er studier fra de siste 20 årene som antyder at mennesker som har tatt daglige doser Aspirin for å redusere risikoen for hjertesykdom, også ser ut til å være bedre beskyttet mot tarmkreft.
Før man eventuelt kan begynne å bruke Aspirin som forebyggende middel, må man finne ut hvem som oppnår kreftbeskyttelse uten å oppleve negative bivirkninger som blødninger i fordøyelsessystemet og hjernen.

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet