Månedsmagasinet på Costa del Sol
ETAs tvetydige våpenhvileerklæring

ETAs tvetydige våpenhvileerklæring

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email


Joseba Aurrekoetxea har vært involvert i PNV og baskisk politikk i 30 år.

ETAs tvetydige våpenhvileerklæring
I januar erklærte den baskiske terrororganisasjonen ETA enda en gang våpenhvile. Den baskiske, nasjonalistiske venstrefløyen, kalt abertzale, som ledes av Batasuna, partiet som ble bannlyst i 2002, hadde oppfordret organisasjonen til å erklære en permanent våpenhvile. Årsaken til at oppfordringen fra det antatte politiske talerøret kom nå, var at partiet som regjeringen nekter å legalisere før en egentlig fredserklæring foreligger, ønsker å kunne stille ved lokalvalget i mai. Fristen for påmelding til valget gikk ut 28. januar.
ETA hadde ganske visst erklært våpenhvile i september 2010, men unnlot å si at det var ment som en permanent våpenhvile.
En erklæring om ”permanent, generell og verifiserbar” våpenhvile kom så i januar. Jubelen lar likevel vente på seg fordi erklæringen ikke er betingelsesløs.
Det som terrororganisasjonen forplikter seg til, er en ”prosess fram mot en avslutning av den væpnede kampen”.
Denne erklæringen kan nærmere tolkes som en kunngjøring om hvor mye det vil koste regjeringen og resten av landet å oppnå en endelig og gyldig våpenhvile, for ifølge den baskiske terrororganisasjonen baskerne har rett til en selvstendig stat. Denne staten skal også inkludere Navarra.
Siden har Guardia Civil igjen arrestert en gruppe antatte terrorister, denne gangen i Navarra. Sånn sett er vi dermed tilbake der hvor miseren startet for over 40 år og 829 menneskeliv siden.
Vi dro derfor opp til den urolige regionen for å spørre Joseba Aurrekoetxeas fra PNV, et nasjonalistisk parti, hva baskerne egentlig vil.


Et intervju med PNV

Det baskiske partiet som går inn for et selvstendig Baskerland, men som ikke har noen sympati med ETAs voldshandlinger.

Det Norske Magasinet har møtt Joseba Aurrekoetxeas i Bilbao. Han er tidligere senator og nå ansvarlig for den politiske strategien i PNV (Partido Nacionalista Vasca), det baskiske nasjonalistpartiet som i over ett århundre har hatt en egen stat øverst på dagsorden og som i 30 år – fra demokratiets gjeninnføring og fram til i fjor – besatt Europas mest urolige region.
Vi befinner oss i femte etasje i konferanselokalet i partiets hovedkontor midt i Bilbao.
– Jeg sitter vanligvis ved bordenden, smiler Joseba Aurrekoetxea og peker mot enden av møtebordet. Det krever kanskje en forklaring, fordi de fleste vil påstå at den plassen må tilhøre Iñigo Urkullu som er “presidente” for PNV. Og i det siste vil de ha rett. Men, mens andre partier som for eksempel den landsdekkende delen av PP, har Mariano Rajoy som både formann og spisskandidat, har PNV delt disse oppgavene mellom to personer, Urkullu og Aurrekoetxea.
Han er parat til at fortelle alt om PNV og de nasjonalistiske baskerne, hvis interesser hans parti representerer. PNV går åpent inn for, uten å etterlate den minste tvil om saken, et selvstendig Baskerland. Og dette Baskerlandet skal ikke bare bestå av de tre provinsene Álava, Guipúzcoa og Vizcaya som i dag utgjør regionen País Vasco, men hele det baskiske området som også inkluderer regionen Navarra og de franske områdene Baja Navarra, Labourd og Soule.
– Vi lever i svært interessante tider, fortsetter Joseba som om det ikke alltid har vært ”interessante tider” i Baskerland, men han referer naturligvis til ETAs nylig erklærte våpenhvile.

Svært liten sympati for ETA
Kunngjøringen fra Europas siste, bevæpnede terroristorganisasjon som gjennom 50 år har plaget regionen med pengeutpressing og 829 mord, ble også møtt med en kald skulder hos PNV. Partiet har konsekvent fordømt ETAs terrorisme. At ETA-medlemmene vil det samme som PNV, er det likevel ingen tvil om; et selvstendig land. Det er metoden man er uenig om.
– Våpenhvilen er ikke uviktig. Men vi har i så mange år ventet på en varig fred, at vi har en litt bittersøt fornemmelse rundt denne våpenhvilen. Det har tidligere vært 11 kortvarige våpenhviler og tre langvarige. Da José Luis Zapatero kom til makten, gikk han inn i dialog med organisasjonen. Jeg var med på noen av møtene. Det var frustrerende, og dialogen stoppet jo også med bomben i Madrid. Nå må vi i første omgang se om de også stopper utpressingene. Vi er redd for at de fortsetter, sier Joseba. Hans svar på mitt neste spørsmål kommer uten noen pause:
– Nei. Jeg har bestemt ingen sympati for ETA væpnede kamp. Ingenting kan forsvare det. Og det gjør mye mer vondt enn godt for det baskiske folket. De ville heller bruke energien på å kjempe innenfor demokratiske rammer.
Som person og basker kan jeg likevel ha en viss sympati med dem, for de er forvirrede mennesker som har kommet på avveier.

Kjepp i hjulet på den demokratiske veien
Men verken den fredelige og demokratiske – eller den væpnede terroren har gitt baskerne sin selvstendighet. Og i fjor stakk de baskiske avdelingene av de to landsdekkende partiene PP og PSOE en kjepp i hjulet på PNVs demokratiske vei mot en selvstendig stat da de gikk sammen om å danne en lokalregjering ledet av Patxi López fra sistnevnte parti.
Joseba mener likevel ikke at koalisjonen vil vare så lenge, fordi samarbeidet mellom de to partiene som har så lite til felles, faktisk bare er basert på en felles interesse for å holde PNV og en demokratisk og fredelig selvstendighetsbevegelse utenfor.
– Vi så koalisjonen komme. PSOE og PP forsøkte seg med det samme i 2001. Det var for øvrig med Mayor Oreja som frontmann, sier Joseba med referanse til den konservative politikeren med fornavnet Javier som kommer fra San Sebastian. Strategien lyktes ikke, og i dag sitter Mayor Oreja øverst i PPs europakorps.
Men PNV måtte overlate regjeringen til PSOE (på disse kanter PSE-EE) og PP, og posten som lehendakari gikk fra Juan José Ibarretxe til Patxo López. PNV har 30 plasser i det baskiske parlamentet, mens PSOE og PP har hhv. 25 og 13 mandater. Dermed er PNV fortsatt det partiet som har størst oppbakking. På mitt spørsmål om varigheten av koalisjonsregjeringen, svarer baskeren:
– Meningsmålingene sier vi ville fått flere stemmer dersom det var valg i dag. Men det med meningsmålingene betyr altså ikke så mye.

Vil baskerne selv være selvstendige?
Baskernes meninger får oss inn på spørsmålet om hvorvidt de egentlig selv ønsker en selvstendig stat, eller om det bare er politikernes og terroristenes ønsker for å kunne forsvare sin egen eksistens.
– Meningsmålingene er bare en måling av de spurtes følelser i akkurat det samme øyeblikket som de blir spurt. Akkurat nå sier de at rundt 50 prosent av baskerne ønsker et selvstendig land, sier Joseba, som fortsetter:
– Det vi jo som et utgangspunkt ønsker er å få lov til å stemme over hvorvidt vi selv vil bestemme. Det er det som sentralregjeringen og forfatningsdomstolen ikke vil gi oss lov til.
Han referer til stridigheten rundt de baskiske statutter, ”regionens bruksanvisning” som ble kjent som Plan Ibarretxe.
– Det var nå ikke en plan, og det var heller ikke Ibarretxes, men et forslag til en statutt utarbeidet av hele det baskiske parlamentet, skyter han inn.
– Jeg var med under demonstrasjonene i Barcelona der alle fikk lov til å gi uttrykk for utilfredsheten med at forfatningsdomstolen har forkastet store deler av de katalanske statuttene. Demokratiet har gått konkurs, hevder han og gremmer seg over at han der hørte José Montilla, lederen av den katalanske lokalregjeringen, snakke katalansk.

Selvstendighetens omfang
Når det spekuleres i en nasjons rett til å bli en selvstendig stat, er én av faktorene vanligvis hvorvidt området tidligere har vært selvstendig. Men den forbindelse har Joseba vansker med å se.
– Det har jeg aldri tenkt på før. Nei, vi har aldri vært et samlet land med en monark eller sånn, men det baskiske folket har jo alltid vært én nasjon, et folk.
Vi har en historisk rettighet til et selvstendig land, fastslår den 50 år gamle baskeren som er utdannet advokat.
Han forklarer at de vil ha eget pass, og de vil ha lov til å pleie sitt eget språk som han mener sentralregjeringen ikke gjør noe for.
– Det er nok verdens eldste språk, og vi burde passe bedre på det, insisterer Joseba.
Et eget forsvar mener han likevel ikke vil være aktuelt.
– Ville Norge kunne forsvare seg mot en stormakt som hadde satt seg for å invadere landet? skyter han inn, men takker også nei til å ha tropper i NATO.
EU er likevel en helt annen sak, og de baskiske nasjonalister er store tilhengere av unionen og ser Baskerland som en stat innenfor Europa.
– Å separere noe er ikke det samme som en separasjon, det er bare at man må leve sammen på en annen måte, forklarer han med baskernes helt egen form for logikk.

Kosovo og løsrivelse
Spania har ikke godkjent Kosovo som løsrev seg fra Serbia fra den ene dagen til den andre. Det skyldtes etter all sannsynlighet at man ikke ønsker å skape en presedens for Baskerland, Katalonia eller Galicia. Joseba Aurrekoetxea er likevel ikke så sikker på at man kan sammenligne de to områdene.
– Forholdene er annerledes. Men de samme, ustoppelige krefter er likevel i gang, sier han og tilføyer etter en stund: – Nei, jeg kan ikke forestille meg at vi bare kan erklære selvstendighet. Båndene til Spania er fortsatt for sterke.
Han vet heller ikke hvorfor resten av Spania ikke ønsker at Baskerland skal bli selvstendig:
– Det har noe med historie og territorium å gjøre, men akkurat hvorfor man ikke ønsker det, vet jeg ikke. Og man kan også spørre om vi burde gi Ceuta og Melilla til Marokko. I hvert fall burde Gibraltar slett ikke være britisk.

Det økonomiske aspekt
Han, partiet og rundt halvparten av alle andre baskerne føler altså at de har en historisk rett til selvstendighet. De mener dessuten at området ville klare seg mye bedre økonomisk, hvis det ble et selvstendig land.
– Når vi som baskere selv har kunnet treffe beslutningene, har det gått bra. Vi vet hva vi er gode til. Og når man kommer til et punkt der staten ikke lenger tilfredsstiller eller forstår dine behov, er det tid for endringer. Vi har en arbeidsløshet på rundt 11 prosent, men på slutten av 1970-tallet og på 1980-tallet flyttet folk fra Andalucía hit fordi det her var arbeid å få. Den situasjonen må vi få tilbake, og det får vi ved å fokusere på det vi alltid har gjort, nemlig på industrien. Vi skal fabrikkere og vi skal selge det vi selv har framstilt. Naturligvis må også industrien fortsatt moderniseres, vi må ha nyere teknologi og dermed mindre personale, forklarer Joseba som snakker om tungindustri som produksjon av landbruksmaskiner og tog.
Midt oppe i alt sammen ligger de utrolige byene, den fantastiske naturen og en lang rekke andre gode ting. Det synes opplagt at turismen vil spille en stor rolle i regionens økonomi og at det vil det være verdt å satse mer på.
– Vi er ikke så gode til det. Jeg kommer selv fra en mindre by, Portugalete – den med den opphengte broen som er beskyttet av UNESCO – og selv der ville besøkende dø av sult hvis de spurte én av innbyggerne om veien til en god restaurant. De ville ganske enkelt ikke vite hva han eller hun skulle si. Men det er sant at det er vakkert her, og forresten har de baskiske kokkene gjort mye for å skape blest om regionen. For den alminnelige basker er Alhletic Bilbao likevel viktigere enn turismen, sier han med et smil, men skynder seg å tilføye: – Selvfølgelig må man sats på flere flet og flere bransjer. Fiskeriet er forresten også noe vi fortsatt vil satse på.
Han gjentar sin tro på at PNV vil gjenvinne makten ved det neste valg i en baskisk region ved valget som skal avholdes om tre år.
– Når baskerne blir utilfredse vil de nok stemme på oss. Men det betyr altså ikke at vi på noen måte ønsker å destabilisere området, sier mannen hvis partiprogram forøvrig ligger litt til venstre for midten.
Partiet har tid. Det startet i det forrige århundret, og har siden opplevd borgerkrigen og tre tiår med terrorisme, men likevel fortsetter man mot det målet man staket ut for så mange år siden;
et uavhengig Baskerland.
Joseba Aurrekoetxea tror på at det vil skje en dag. Hvor og når vil han likevel ikke gjette på.
– Baskerne vil være frie, vi vil bestemme over vår egen skjebne og vi vil kunne se en framtid. Men vi er også et tålmodig folk, avslutter han.

Det baskiske parlamentet
Parlament i País Vasco har 75 seter. De er fordelt på:
PNV: 30
PSE-EE (PSOE): 25
PP: 13
Aralar: 4
EA: 1
EB: 1
UPD: 1

Partiet Batasuna som anses å være pro-ETA, ble forbudt i 2003.
Parlament ligger i Vitoria som likevel ikke er hovedstad. Det har ikke regionen teknisk sett ikke.

Det nasjonalistiske partiet
PNV beskrives ofte som EAJ-PNV, og de tre første bokstavene er initialene for partiets baskiske navn; Euzko Alderdi Jeltzalea.
PNV har dessuten et mandat i Navarras parlament.
I 2008 spredte man det politiske arbeidet til Frankrike der man fikk 6.000 stemmer, noe som var nok til ordførerposter i to mindre byer. En god start, mener partiet.

Geografisk lite
Det samlede baskiske arealet som i dag er delt opp i sju provinser, er 20.571 km2 stort. På den spanske siden av den spanskfranske grensen ligger Álava, Guipúzcoa og Vizcaya som hver utgjør regionen País Vasco, samt Navarra, og på den franske siden ligger Baja Navarra, Labourd og Soule.
Det samlede området har rundt tre millioner innbyggere.
De kaller seg selv for Euskaldunak; folket som snakker baskisk og området for Euskalerria; det baskisktalende landet.

Den baskiske historien
· Baskerne er etnisk sett unike, røttene kan spores tilbake til eldre steinalder.
· For cirka 20.000 år siden var det meste av Europa dekket av is og Cro-magnon-folket gjemte seg i det varmere området i Pyreneene og i det sørlige Frankrike.
· Arkeologiske funn indikerer at her utviklet urbaskerne sin karakteristiske trekk og begynnelsen på det baskiske språket.
· Fra år 16.000 f.kr. blir det litt varmere, og baskerne kikker ut av grottene. De sprer seg over det folketomme Europa og sprer også kulturen i form av hulemalerier.
· For ca. 10.000 år siden smelter også isen over Skandinavia, og man mener at baskerne dro så langt nord som dette. En teori går ut på at 75 prosent av nåtidens europeere har baskiske gener.
· I den tidlige middelalder hadde baskerne sin egen styreform der landsbyene ble ledet av et råd av eldre og en form for parlament som bestod av menn over 21 år. De møttes hvert annet år for å diskutere områdets affærer under den hellige eika i Guernica. Eiketreet var blitt et symbol for et fritt Euskalerria.

Av Jette Christiansen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

NORSKE

PLUSS+

SPAR 20%

00
Dager
00
Timer
00
Minutter
00
Seunder

Spar 20% på ditt første år med NorskePluss+

Bruk koden:

pluss2021

Søk på Det Norske Magasinet