Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
Toledo
NORSKE
PLUSS+

Toledo

Hacienda Minerva, Via Verde, La Cueva de los Murciélagos y el Cañon del Bailón – en imponerende landsby fra arabertiden, et nyrestaurert herresete, en nedlagt jernbane, en dyp, uhyggelig hule og en vill kløft – det blir ikke bedre.

Alle disse herlighetene befinner seg rett sør for Baena i Córdoba-provinsen, like i hjertet av Parque Natural Sierras Subbéticas – enda en av Spanias mange skjønne nasjonalparker. Zuheros er en fin, gammel arabisk by som fortsatt er nokså ukjent og som kanskje derfor er målet når utenlandske fotballspillere fra Real Madrid skal ut og se det "ekte" Spania. Byen har både en gammel borg, et arkeologisk museum og et folkemuseum. Hacienda Minerva er et ombygd herresete fra 1800-tallet som i dag er et skjønt hotell med gourmetrestaurant og arabiske bad. Den nedlagte jernbanen fra "el tren del aceite" gikk rett utenfor hotellet og er i dag en del av Spanias nettverk av Vias Verdes – veier uten motorisert trafikk. Her kan man vandre og sykle gjennom det skjønne landskapet. I La Cueva de los Murciélagos bodde det mennesker for 8.000 år siden, og i dag kan man se hulemalerier og dryppstein på en spennende guidet tur. Endelig fører en sti ned i den ville kløften El Cañon del Bailón, rett bak Zuheros.

Hotell med opplevelser
Det finnes hoteller som bare vil tjene penger, og så finnes det hoteller som Hacienda Minerva der man vil gi gjestene en opplevelse i tillegg til selve overnattingen. I 2004 kjøpte et nystartet selskap bestående av ildsjeler det nedlagte herresetet Minerva som på 1800-tallet var bolig for den beleste og kultiverte Fernandez- Guerra-familien. Faren var litteraturprofessor og forfatter, og han hadde på midten av 1800-tallet et av de største bibliotekene i hele Andalucía med over 20.000 bind. I tillegg til at haciendaen var bolig for familien, hadde den også egen mølle og en solid olivenoljeproduksjon. Det hele lå tett i tett som en slags miniby med gater, passasjer og plasser, og kanskje var det sjarmen i denne lille "pakken" som fikk entusiastiske mennesker bak selskapet til å kaste seg ut i det unektelig store prosjektet å gjøre herligheten om til et hotell. Nå er det nesten ferdig – da vi var der kunne man bare leie suiter (dobbeltværelsene var ikke klar ennå), men til gjengjeld var resten vakkert ferdigstilt, de arabiske badene var på nippet til å åpne og den fine gourmetrestauranten hadde åpnet dørene.

Et sted å feire
Jeg tapte mitt hjerte der, så hvis du har noe stort du skal feire, så gå inn på www.haciendaminerva.com og reserver. Det var en stemning av tidligere tiders kultur, av gleden ved skjønnhet og kvalitet, av lyst til å betjene sine gjester på best tenkelige måte, men også av ydmykhet overfor stedet og oppgaven. En sjelden miks av oppriktighet, sjarme og kvalitet – ikke noe form for fisefinhet. Det var bare bra. Og vakkert. Det gamle biblioteket eksisterer fortsatt selv om det i dag "bare" rommer ca. 5.000 bind og står til fri avbenyttelse for hotellets gjester. Fram til dobbeltværelsene er klare, leies suitene ut til dobbeltværelsespris, så vi følte at de 90 euros vi ga for en suite med frokost var en bra handel. Dessuten fikk vi gratis sykkelleie med i prisen. I tillegg får man ved reservasjonen tilsendt en "infopakke" per e-post der man kan lese om alle de tingene som området byr på.

Ut på tur
Det første vi gjør etter at vi har blitt innlosjert i vår egen suite, er å kaste oss ut på en sykkeltur på den nedlagte jernbanen. På denne delen av Vias Verdes(se www.viasverdes.com) gikk "el tren del aceite" i forrige århundre. Strekninger er på 56 km og går fra litt utenfor Jaen til litt før byen Puente Genil. Nesten hele strekningen er nokså flat, så det er et ideelt sted for en liten rask sykkeltur.

Vi kaster oss ufortrødent ut i oppgaven og sykler mot øst i retning av Luque. Været er vakkert og solrikt og veien er uten bakker, så det går fint en lang stund. Etter en times sykling merker vi hvor lenge siden der siden sist vi satt på et sykkelsete. Ved La Estación de Luque der stasjonsbygningen i dag fungerer som en livlig restaurant med en stor suvenirforretning, klarer vi ikke mer og må gjøre vendereise etter bare 8 km. Men det var visst på høy tid, for baken verker da vi setter syklene fra oss ved hotellet. Men pytt, vi tar bare en liten hvil i suiten før vi haster videre til den reserverte guidede turen til La Cueva de los Murciélagos. Siste tur er kl. 17.30, og det er den vi har bestilt tid til.

Inn i hulene…
La Cueva de los Murciélagos (flaggermushulen) ligger høyt oppe bak Zuheros, og man må beregne minst 40 minutter fra hotellet. Kommer man for sent, kommer man ikke med, og parkeringsplassen ved La Cueva ligger ca 10 minutters gang fra huleinngangen. Se www.cuevadelosmurcielagos.com der du også finner flotte fotos fra hulen og få all mulig informasjon, også om hvordan man reserverer plass, noe som kan gjøres per e-post.
Det er en interessant omvisning, men den innebærer masser av trapper og høydemeter fordi hulen er mer vertikal enn horisontal. Man har funnet spor av mennesker her fra yngre steinalder (den såkalte neolitiske perioden for ca. 8.000 år siden), og man kan fortsatt se hulemalerier. Også under borgerkrigen ble hulen brukt som tilfluktssted for republikanerne, så det er masser av historie og en helt spesiell og uhyggelig stemning i hulen. Flaggermus så vi likevel ikke noe til. Omvisningen tar litt over en time og koster rundt 5 € per person. Da vi kom ut i det fri igjen, var det blitt mørkt – dessverre, for hulen ligger høyt med en fantastisk utsikt over landskapet.

Nå kan vi se fram til kveldsmat i den fine restauranten på Hacienda Minerva. Kokken kan man snakke med, så hvis man har spesielle menyønsker, er det ikke noe problem, f.eks. å få vegetarmat. Prisene er rimelige på både mat og vin, og vi sitter hyggelig ved et rundt bord med vår egen elektriske "kullfat" under bordet, for det er kaldt i området i november. Maten er supergod, vinen er fortreffelig og betjeningen uhyre vennlig og oppmerksom – hva mer kan man forlange?
… og neste dag: kløften

Neste morgen får vi frokost i baren – café con leche y pan con aceite. Det er jo ikke for ingenting at vi befinner oss i hjertet av Andalucías olivenproduksjon, så oljen flyter inn over ethvert stykke med brød. Hm…!

Nå skal vi inn og se på Zuheros som har ligget der og lokket med sitt imponerende tårn oppå en steil klippe. Borgtårnet ser helt imponerende ut, ja faktisk har vi aldri sett noe lignende. Nå skal vi se det, men det innebærer at man kjøper billett til det arkeologiske museet som ligger rett overfor borgen. Et besøk i borgen er en del av besøket på museet. Men det er fint, for det er interessante ting på museet – ting som man har funnet i hulen, som vi besøkte i går – altså ting fra yngre steinalder, men også ting fra både romere og arabere. Fra borgtårnet kan man kikke rett inn i den forjettende Cañon del Bailón – den ville kløften som Zuheros ligger ved. Vi kan nesten ikke vente.

Men før vi skal vandre i kløften, må vi se det andre flotte museet i Zuheros: folkemuseet. Det ligger øverst oppe i byen, i en ombygget skole, og det er et av de fineste folkemuseene jeg har sett i Spania. Her finnes interiører fra gamle hjem, fra et apotek, fra et kontor, fra et trykkeri, gamle landbruksredskaper og en masse andre fine ting. Også her har det stått en ildsjel bak.

Massivt regn
Vandreturen i El Cañon del Bailon er en rundtur på 4,7 km – det tar i prinsippet rundt to timer. Turen starter ved Área recreativa Las Cruces som ligger på veien opp mot La Cueva de los Murciélagos. Det er snakk om en av de mest spennende turene i hele nasjonalparken fordi den byr på en voldsom natur. Men AKK og VE, også denne søndagen i november viser naturen seg fra sin dramatiske side, og nå velter det ned med regn. Vi kan ikke se særlig foran oss, og man kan ikke gå her i det glatte føret med både paraply og de helt nødvendige stavene. Så drivende våte og beskjemmet må vi snu. Men pytt – vi kommer bare fryktelig tilbake, for vi må jo prøve de nye dobbeltværelsene og de arabiske badene borte på Hacienda Minerva. For ikke å snakke om en vandretur på fem timer fra El Picacho de Cabra til Minerva. Luque skal vi også se, så vi må tilbake til området sør for Baena.
 

Av Else Byskov

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet