Månedsmagasinet på Costa del Sol
La Sagrada Familia: Snart klar for innvielse

La Sagrada Familia: Snart klar for innvielse

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Etter nesten 130 år med byggearbeider, skal "La Sagrada Familia" i Barcelona i år endelig innvies – vigsles – av selveste pave Benedict XVI. Men fullt ferdig blir kirken først i 2026, 100 år etter arkitekten Antoni Gaudís´ død.

Du kan ikke bomme. Barcelonas mest kjente landemerke, kirken eller tempelet "La Sagrada Familia" – den hellige familie – finner du sentralt i den katalanske hovedstaden. Bare finn deg en åpen plass og løft blikket. Ikke mange bygninger i storbyen rager nemlig høyere enn tårnene på Antoni Gaudís mesterverk.

Byggestart i 1882
Det er et merkelig skue. Som en ramme rundt de mange tårnene som strekker seg mot himmelen, ser du alle heisekranene. For selv om arbeidene med La Sagrada Familia begynte tidlig på 1880-tallet, er området fortsatt en gigantisk byggeplass.
Sagrada Familia skal være verdens eneste kirkebygg der du som besøkende kan se og oppleve det meste av kirken mens arbeiderne jobber rundt deg. Ideen er nemlig – visstnok helt i arkitekt Antoni Gaudís´ ånd – at det praktfulle kirkebygget bare skulle bygges med pengegaver. Etter hvert har inntekter fra salg av inngangsbilletter til kirken blitt en viktig inntekstkilde for de langvarige byggearbeidene.

En større enhet
Arkitekt Gaudí er mester for flere bygninger og anlegg både i og utenfor Barcelona. Likevel regnet han "La Sagrada Familia" for sitt personlige hovedverk. For etter hvert som Gaudí ble eldre, jo mer ble han en engasjert katolikk. For ham gikk arkitektur og religion opp i en høyere enhet. Selv brukte han de 43 siste årene av livet sitt til personlig å følge opp alle sider av byggearbeidene.
Da var en from og velstående bokhandler som tok det første initiativet til kikrebygget. Etter en reise til Italia, ble han overbevist om at også Barcelona måtte få en katedral som var viet Den hellige familie.

Helt unik
Bokhandleren kjøpte tomt, mens den katolske kirkens egen arkitekt ble satt til å lede byggearbeidene. Ett år senere døde denne arkitekten, og Antoni Gaudí – en ung og lovende arkitekt – fikk ta over oppgaven, bare fem år etter at han gikk ut av byens arkitektskole.
Da Gaudí ble uteksaminert ved arkitektskolen, uttalte forøvrig direktøren: – Mine herrer, vi er samlet her sammen enten et geni eller en gal mann.
Gaudí skulle komme til å kaste rundt på mange av de opprinnelige planene for kirken. Han valgte å forholde seg til grove skisser og modeller framfor nøyaktige tegninger. Han jobbet utradisjonelt og foretrakk å arbeide på stedet for å følge byggeprosessen. På den måten kunne han enkelt gjøre endringer underveis. Dem skulle det bli mange av. Men så er da også La Sagrada Familia en helt unik katedral. Den ligner ingen andre!

"Guds arkitekt"
En sommerdag i 1926, nærmere bestemt 7.juni, mens 73-åringen Antoni Gaudí gikk i sine egne tanker gjennom Barcelona, ble han påkjørt av en trikk. De siste årene av sitt liv hadde arkitekten levd et asketisk liv og skydd pressen. Det fantes knapt fotografier av ham, og samtidig var Gaudí blitt helt uinteressert i hvordan han selv så ut. Derfor var det da heller ingen som kom til for å hjelpe den sterkt skadde og påkjørte mannen.
Tre dager senere døde Gaudí, men først en stund etter fant man ut at det var den berømte arkitekten som nå hadde gått bort. Hans begravelse er en av de største som noensinne har blitt gjennomført i Barcelona. "Guds arkitekt" ble gravlagt i kirken som han elsket så høyt og som han var så engasjert i.

170 meter til værs
Bare fire av tårnene, en fasade, krypten og et kloster sto ferdig da Gaudí gikk bort. Arbeidene med kirken fortsatte de neste ti årene, men ble så avbrutt av den spanske borgerkrigen. Mange av Gaudís´ opprinnelige modeller, tegninger samt verksted ble ødelagt av katalanske anarkister.
La Sagrada Familia skal til sammen ha 18 spir som alle blir konstruert med forskjellig høyde. De symboliserer de tolv apostlene, de fire evangelistene og selvsagt jomfru Maria. Det aller høyeste skal rage 170 meter til værs og skal være en hyllest til Jesus Kristus.

Vekk fra idealene?
Etter hvert som det snart 130 år gamle byggeprosjektet nærmer seg en avslutning, har det kommet kritiske røster fra flere framstående spanske kunstnere og arkitekter. De hevder at det ferdige resultatet slett ikke vil ligne på Gaudís opprinnelige visjon, nemlig å skape en arkitektonisk hyllest til Gud. De frykter en kommersiell turistattraksjon hvor det er umulig å si hva som er Gaudís bidrag, – og hva som ikke er det.
Direktør for kunstmuseet Reina Sofía i Madrid, Manuel Borja-Villel, er leder for en gruppe kunstnere og arkitekter som nå har skrevet et manifest mot det de mener er et forræderi mot Gaudís ånd. Gruppen mener at de som er involvert i byggingen i dag er mye mer interessert i å sette sin egen signatur på byggverket, enn å følge Gaudís opprinnelige idé.
– I dag handler det mer om å bygge en turistattraksjon, har Borja-Villel tidligere sagt i et intervju med avisen The Guardian.
– Det som skjer er en skandale av monumentale dimensjoner, men vi ber dem ikke om å stanse arbeidet ennå. Vi ønsker bare å sette fokus på saken, forteller Gaudi-ekspert Maria De Mar Amus til avisen El Pais.

Modernisme
Tyskland og Norge hadde sin jugendstil. I Spania ble denne art nouveau-stilen kalt "modernista". Kunstnere og arkitekter søkte et nytt og eget uttrykk. Stilen kjennetegnes ved myke linjer, inspirert av naturen. Barcelona er for øvrig den byen i verden som besitter flest art-noveau-bygninger. Innenfor den "gylne firkant" – mellom Carrer d´Aribeau, Passeig de Sant Joan, Avinguda Diagonal og Ronda de la Universitat/Ronda de Sant Pere, alle i bydelen Eixample, finnes det 150 bygninger som representerer stilarten.
De katalanske art-nouveau-arkitektene ville skape et eget katalansk uttrykk og tok opp i seg elementer fra flere tidsepoker og kontinenter. Derfor har de mange modernista-byggene i Barcelona elementer fra gotikken og renessansen. Samtidig er stilen inspirert av arabisk, bysantinsk og romansk byggeskikk.
Selv om det finnes mange kritiske røster til både Gaudís verker og den spanske modernista-stilen, virker Barcelonas arkitektoniske uttrykk som en magnet på millioner av turister. Særlig er det Antoni Gaudís arbeider som trekker.
Hele sju av Gaudís bygninger, i eller ved Barcelona, er i dag oppført på FN-organisasjonen UNESCOS liste over verdensarven.

Utvalgte byggverk av Antoni Gaudí (1852 – 1926)
" Casa Batlló, Barcelona, Katalonia, 1905-1907
" Casa Milá, Barcelona, 1905 -1910
" Parc Güell, Barcelona,1900 -1914
" Colonia Güell, utenfor Barcelona, 1898, 1908-1915
" Sagrada Familia, Barcelona, 1882-1926 – fortsatt under bygging
" Casa Botines, León, Spania, 1891-1892
" Palacio Episcopal, Astorga, Spania, 1889 -1893
" Palau Güell, Barcelona, 1885 -1889

Av Arne Bjørndal

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet