Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Mest regnfulle desember på 60 år. Andalucía hadde en gjennomsnittsnedbør på 238 liter i desember i fjor. Måneden var dermed den mest regnfulle desembermåneden på 60 år. Vi må helt tilbake til 1950 for å finne like mye nedbør.
I det meste av regionen regnet det nesten konstant i 14 dager. Elver gikk over sine bredder, hus ble oversvømmet og vannreservoarene ble i snitt fylt til 60,5 prosent av kapasiteten. I desember året før lå kapasiteten på 35,11 prosent.
Reservoaret La Concepción i Marbella som forsyner store deler av Costa del Sol, ble fylt til randen. Derfor måtte mye vann føres rett til havs.
Det voldsomme regnværet betyr at vannforsyningen nå skal være sikret for to år framover.

Laveste antall trafikkdrepte på 45 år
I 2009 døde 1.897 personer på spanske veier, og det er det laveste tallet siden 1964. Det er 238 færre enn i 2008.
Innenriksminister Alfredo Pérez Rubalcaba mener at de lave dødstallene kan tilskrives regjeringens anstrengelser for høyne sikkerheten på veiene. Det vil si skjerpede regler knyttet til fart, alkohol, bruk av mobiltelefon, m.v., samt innføringen av klippekortsystemet.
Det er sjette år på rad på rad at antallet trafikkofre har gått ned.
Spania oppfyller dermed målet som EU har satt om en reduksjon på 50 prosent. Siden 2003 har det årlige tallet på ofre falt med 52,5 prosent.

På tross av fallet, erkjenner innenriksministeren at det ”fortsatt er mange”, som dør på veiene. Man mener at mange dødsulykker skyldes at bilførere blir distrahert, og myndighetene vil nå sette i verk en kampanje på dette området.

Fengslede ETA-terrorister vil sultestreike
Organisasjonen Colectivo de Presos Políticos Vascos som representerer fengslede ETA-terrorister, har offentliggjort et kommuniké der det står at de fengslede i år vil sultestreike mot den ”blodige” politikken som føres både innen det spanske og franske fengselsvesenet. Organisasjonen etterlyser flere demokratiske prosesser. Dessuten krever man at de ETA-medlemmer som for øyeblikket ikke sitter i samme fengsel som andre ETA-medlemmer, blir flyttet og at de som er alvorlig syke, straks blir satt fri.
Streikene skal starte i mars.
Rundt 750 ETA-medlemmer sitter nå fengslet.

Pris-, moms og lønnsøkninger på vei

Prisene på elektrisitet, gass og transport steg ved inngangen til det nye året, mens momsen skal økes i juli.
• Elektrisiteten har i gjennomsnitt (avhengig av selskap) økt med 2,6 prosent.
• Gassflasken koster nå 11,04 euros (en prisstigning på 35 cent).
• En billett med hurtigtoget AVE har i gjennomsnitt økt med fire prosent, mens prisene på lokaltogene har steget med seks prosent.
• Moms (IVA) stiger fra 1. juli. Varer og serviceytelser som tidligere hadde 16 prosent moms, vil da øke til 18 prosent IVA. Momsen som i dag har sju prosent moms, øker til åtte, mens den på fire prosent (gjelder bl.a. medisin) får ingen økning.
• Minimumslønnen har steget med 1,5 prosent. Det betyr en månedslønn på minimum 633 euros (utregnet med 14 utbetalinger) til de dårligst lønnede.
• Pensjonen har steget med 1,1 prosent.
• Skatten øker med de 400 euros, fordi regjeringen ikke lenger gir den flate skatterabatten. Imidlertid vil skatteytere som tjener mindre enn 15.645 euros i året fortsatt nyte godt av rabatten.

– Jeg ville aldri ha reist med mitt eget selskap

Dette sa eieren av Air Comet, Gerardo Díaz Ferrán, da flyselskapet i slutten av fjoråret ble slått konkurs.
Air Comet skyldte over 17 millioner euros til tyske Nord Bank som hadde finansiert leasingen av selskapets flyflåte og som krevde betaling eller at all flyaktivitet ble innstilt. Det var ministeriet for offentlige arbeider og transport, Fomento, som traff den endelige beslutningen om konkurs på bakgrunn av selskapets insolvente situasjon som man fryktet kunne gå ut over flysikkerheten. Selskapet ble derfor pålagt flyforbud, men selskapet hadde heller ikke penger til å betale for drivstoff til flyene.
Air Comet hadde spesialisert seg på flyreiser mellom Spania og Latin-Amerika, og konkursen rammet 7.000 passasjerer som var på vei hjem for å feire jul. Passasjerene strandet på Barajas i Madrid og på forskjellige latinamerikanske lufthavner. Luftfartsmyndighetene, Agencia Española de Seguridad Aérea, påtok seg å ordne flybilletter til noen av de passasjerene som skulle hjem til Latin-Amerika, og til en del andre dersom situasjonen ble anslått som presserende. Iberia tilbød også plasser til flere passasjerer på sine flyvninger. Tusenvis sto likevel fast i juletrafikken.
Når man også regner med alle som hadde kjøpt billetter til flygninger senere i år, rammet konkursen til sammen 70.000 passasjerer.

640 personer mistet dessuten arbeidet. Flere av dem hadde ikke fått lønn på seks måneder. Air Comets endelige gjeld løper opp i over 100 millioner euros.
Selskapet er eid av Marsans-gruppen som igjen eies av Gerardo Díaz Ferrán og Gonzalo Pascual. Díaz Ferrán er dessuten formann i arbeidsgiverforeningen CEOE der Pascual er nestformann. Begges framtid i organisasjonen er nå usikker.

Selskapets ledelse hadde naturligvis i flere måneder hatt kjennskap til den skrøpelige økonomien og risikoen for en konkurs. Likevel valgte altså man å selge billetter fram til bare et par dager før konkurserklæringen.

Arbeidsministeriet betaler leger for ikke å sykemelde pasienter

Arbeidsministeriet har avsatt 30 millioner euros i året for å belønne leger for ikke å sykmelde pasienter som søker en ”baja” for å kunne sykmelde seg. Offisielt dreier det seg om å forkorte den tiden som ansatte sykmeldes.
I helsevesenet liker man ikke å snakke om fusk, men erkjenner at systemet utnyttes og at sykmeldingene årlig koster staten mellom seks og sju milliarder euros.
Arbeidsministeriet betaler altså Seguridad Social som administreres av regionene, men de fleste regioner (inklusive Andalucía) har inngått avtale med fellesadministrasjonen (INSS) om å innføre ordningen som belønner en lege med inntil 1.754 euros i måneden, dersom alle kriterier overholdes.
Madrid utbetalte, som den første regionen, insitamenter i forbindelse med legenes lønninger i desember.
Arbeidsministeriet og INSS mål er å minske antallet sykedager, men foreningen for familieleger i Madrid, Sociedad Madrileña de Medicina de

Familia y Comunitaria bryr seg ikke om premieringen av legene. De mener at den nye ordningen setter spørsmålstegn ved legenes etikk.

Marbellas Malaya-sak for retten i 2010
Etter fire års med undersøkelser er myndighetene nå klare til å starte rettssakene mot de mistenkte politikerne, embets- og forretningsfolkene i korrupsjonsskandalen i Marbella som ble avslørt i mars 2006.
Over 100 personer er omfattet av saken som er en av de mest omfattende i hele Spania. Fortsatt er det uklart hvor mange millioner euros som forsvant fra kommunekassen. De fleste rettssakene vil finne sted i løpet av 2010 i Málaga.

Tobakken tilbake i kioskene

Det forventes at helsemyndighetene i løpet av året vil innføre totalt røykeforbud på alle offentlige områder, også utendørs. På et annet område går man imidlertid et skritt bakover og lar flere aviskiosker igjen få lov til å selge tobakk.
Kioskeierne opplevde et voldsomt fall i omsetningen for fire år siden da den skjerpede røykeloven ble innført og kioskene måtte fjerne tobakken fra hyllene. De kan nå igjen få selge sigaretter og andre tobakksvarer.

Ny lov beskytter utleiere
En ny lov beskytter nå boligeierne mot leietakerne når husleien ikke blir betalt. Den nye loven som trådte i kraft ved årsskiftet, betyr at eieren kan kreve at leietakerne må flytte ut dersom de bare ligger en måned etter med betalingen.
Boligeierne får også mulighet for å si opp leiekontrakten etter fem år, noe som hittil har vært nærmest umulig, dersom de selv ønsker å bruke boligen.

Ordfører dømt til fire års fengsel
Den forhenværende ordføreren i Andratx på Mallorca, Eugenio Hidalgo, er dømt til fire års fengsel av Høyesterett.
Hidalgo ble i saken ”Caso Andraxt” dømt skyldig i ulovlig å ha bygget en villa til eget bruk i et beskyttet landområde. Den daværende ordføreren hadde kjøpt tomten på 3.930 m2 i det ettertraktede og altså beskyttede området for 30.050 euros. Saken kom fram for to år siden, og i mai 2008 ble Hidalgo dømt til fire års fengsel. Hidalgo anket, men nå har Høyesterett altså stadfestet dommen.
Formannen for urbanismo (byplanleggingen), Jaume Massot ble også dømt til fengselsstraff.
Begge har påbegynt soningen. Dommene blir hilst velkommen i hele landet og brukes som et eksempel på at ulovligheter også har konsekvenser for politikere og embetsmenn.

Kvinne døde i Cártama etter gasseksplosjon
En kvinne på 38 år døde på fjorårets siste dag etter at en gassflaske eksploderte i hjemmet hennes. Huset ble fullstendig rasert av eksplosjonen. Ifølge innbyggere i byen, hørtes det ut som en bombe da gassflasken eksploderte.
Kvinnens to mindreårige sønner befant seg også i huset da eksplosjonen inntraff. De ble begge likevel reddet ut i tide og var bare lettere såret. Kvinnens mann som er politibetjent i Málaga, deltok selv i redningsarbeidet der man altså ikke lyktes i å redde kvinnens liv.
1. januar ble av kommunen erklært som offisiell sørgedag.

Fuengirolas budsjett ned med ni prosent
Byrådet i Fuengirola ble tvunget til å kutte kommunes budsjett for 2010 med ni prosent.
Budsjettet lyder på 127,4 millioner euros, 12,4 millioner mindre enn i 2009. Inntektene er avhengige av 56 millioner fra nye byggetillatelser, men ettersom byplanleggingen ennå ikke er klar, mener opposisjonspartiene PSOE og PA at budsjettet ikke holder og stemte derfor imot.

Strendene ved Marbella og Nerja blant Europas beste
380.000 internettbrukere har på www.trivago.es avsagt sine dommer over kvaliteten på strendene i Europas feriebyer. Man kunne stemme på 50 forskjellige byer.
Blant de 16 spanske byene som var inkludert i undersøkelsen, fikk Palma de Mallorca den høyeste plasseringen, mens Marbella ble nummer 11 og Nerja nummer 14.
Belek i den sørlige delen av Tyrkia er ifølge undersøkelsen Europas beste ferieby, mens Binz i Tyskland ble kåret til den nest beste.

Uoffisiell avstemming om uavhengighet i Katalonia
En uoffisiell avstemming ble i desember avholdt i 167 forskjellige byer Katalonia.
En paraplyorganisasjon for en rekke uavhengighetssøkende grasrotbevegelser sto bak avstemmingen. Ettersom man hadde plukket ut byer der man allerede visste at størstedelen av befolkningen var for uavhengighet, stemte ikke overraskende 94 prosent av de frammøtte for.
25 prosent av innbyggerne i byene møtte opp. Organisasjonene som sto bak avstemmingen hadde forventet 40 prosents deltakelse, men kalte likevel avstemmingen for en suksess.
– Katalanerne har valgt å danne en uavhengig stat, uttalte en representant.
Etter at Katalonia i 2006 fikk omfattende autonomi, for eksempel med kontroll med rettssystemet og infrastrukturen, samt retten til offisielt å kalle regionen en nasjon, utfordret konservative krefter de konstitusjonelle endringene, og Høyesterett vurderer nå om man kan oppheve endringene.

32 dages sultestreik på Lanzarote for et uavhengig Vest-Sahara
Etter 32 dages sultestreik på Lanzarote, ble den Vest-Sahara aktivisten Aminatu Haidar, 18. desember fløyet tilbake til sin hjemby El Aaiún i Vest-Sahara.
Hun kjemper for Vest-Saharas uavhengighet. Landet har vært under marokkansk kontroll siden Spania forlot området i 1975, og Haidar motsetter seg å ta imot marokkansk statsborgerskap.
I november hadde Haidar, 43, vært i USA for å motta en fredspris. Etter dette nektet marokkanske myndigheter henne å reise til hjembyen ettersom hun hadde skrevet Vest-Sahara som nasjonalitet på innreisedokumentet. De konfiskerte passet hennes og satte henne på et fly til Lanzarote der hun fikk lov til å komme gjennom tollen til tross for at hun manglet pass.
Marokkanske myndigheter insisterte på at om hun skulle returnere, måtte hun sverge lojalitet til Marokkos konge, Mohammed VI. Det var kongens far som i 1975 invaderte Vest-Sahara.
Haidar slo opp et telt ved lufthavnen Arrecife og flyttet senere inn på et lagerrom i lufthavnbygningen der hun sultestreiket i over en måned. Legene fryktet at det var like før hun skulle dø, og marokkanske myndigheter var redd for at hun dermed ville bli en martyr.
Imens spisset den diplomatiske situasjonen seg til mellom Spania og Marokko som er avhengige av hverandre i kampen mot narko, illegal immigrasjon og terrorisme. Marokko sendte en delegasjon til USA for å be amerikanske diplomater hjelpe til i forhandlingene om en tilfredsstillende løsning.
Den spanske regjering var pinlig berørt og tilbød aktivisten spansk statsborgerskap, noe hun avviste. Mange mente at hun slett ikke burde fått lov til å reise inn i landet, og at regjeringen ville ha vært ansvarlig om Haidar skulle dø på grunn av sultestreiken.
18. desember bukket Marokko endelig under for det internasjonale presset og tillot henne å returnere til Vest-Saharas hovedstad der hun ble innlagt på et sykehus.

– Det er en triumf for Vest-Saharas sak, sa Haidar før hun forlot Lanzarote.

Kong Juan Carlos’ juletale vist på baskisk tv
For første gang i historien ble kong Juan Carlos’ juletale vist på den baskiske tv-stasjonen ETB.
Det er et eksempel på hvor mye som nå er endret i regionen siden det uavhengighetssøkende partiet PNV i 2004 tapte regionalvalget til koalisjonen som bestod av PSOE og PP.
I sin tradisjonelle tale til det spanske folk oppfordret kongen til enighet blant opposisjonspartiene for å få landet ut av den økonomiske krisen.

Lorcas rester ikke funnet
Arkeologer fra universitetet i Granada gravde mot slutten av fjoråret opp et område ved Alfacar som man mente skulle inneholde restene av dikteren Federico García Lorca. Lorca ble drept i løpet av borgerkrigens første måneder (1936-39).
Etter halvannen måneds utgravninger kunngjorde arkeologene at de ikke hadde funnet Lorcas levninger.
Det diskuteres nå om man skal grave ut andre områder.

Dette bekymrer spanjolene mest
Senter for sosiologiske undersøkelser, Centro de Investigación Sociológicas har undersøkt hva spanjolene bekymrer seg mest for ved inngangen til det nye tiåret.
79 prosent av de 2.489 spurte bekymrer seg mest for arbeidsløsheten. Tallet ligger nesten like høyt som den historiske rekorden som ble satt i 1988 da 81 prosent av de spurte svarte at arbeidsløshet var det som bekymret folk mest.
47 prosent nevner dessuten at de er bekymret over den økonomiske situasjonen.
3,9 prosent mener at korrupsjonen bør gi myndighetene søvnløse netter.
22,3 prosent tror at økonomien forbedres i løpet av inneværende år.
0,2 prosent mener at landets økonomi er ”svært god”.
55,2 prosent føler at den politiske situasjonen er ”svært dårlig” eller ”dårlig”.

Ny motorveisforbindelse åpnet mellom Málaga og Córdoba
Arbeidet på motorveisstrekningen A-45 mellom Málaga og Córdoba som startet i 2000, er på de siste strekningene ved Encinas Reales og Benamejí nå endelig avsluttet.
Grunnen til forsinkelsen er funn av arkeologiske rester og uforutsette miljøspørsmål som måtte løses før arbeidet kunne fortsette og endelig avsluttes.
Prislappen lød på i alt 400 millioner euros. Turen mellom de to byene kan nå gjøres på halvannen time, ca. halvparten av tid det tok på de gamle veiene.

Prisen for flere spanske tropper i Afghanistan

Den spanske regjeringen har bestemt seg for å sende ytterligere 511 soldater til Afghanistan. Det tilsvarer en økning på 50 prosent.
De åtte årene som de spanske troppene har vært en del av de fredsbevarende styrkene, har foreløpig kostet staten 1,5 milliarder euros. Bare i 2009 kostet styrkene 365 millioner euros.
Med til sammen 1.500 soldater utstasjonert, øker omkostningene ytterligere. Den spanske regjeringen ønsker fortsatt at NATO skal sette en dato for når man kan avslutte aksjonen.

Marbellas nye byplan kan være klar 29. januar
Marbellas nye byplan (PGOU), den første på 20 år, kan – dersom den endelig godkjennes av Junta de Andalucía – være klar 29. januar.
Den lenge ventede planen ble forsinket på grunn av manglende godkjenning fra Junta de Andalucía og sentralregjeringen. Blant annet avventet man en rapport fra miljødepartementet. Nå foreligger den, og departementet har prinsipielt godkjent planen, selv om den peker på manglende detaljer som klarhet rundt bruken av offentlig veier og risiko i forbindelse med skogbranner.
Det er Junta de Andalucía, som skal gi sin endelige godkjenning av planen som først ble fremmet i 2006 av det daværende byrådet, ledet av Marisol Yagüe. Lokalregjeringen har frist til mai med å godkjenne planen. Men selv om det først ble kunngjort at man kunne ha planen klar til godkjenning allerede i februar, blir det avholdt møte 29. januar der altså planen kan bli godkjent.
Marbellas byråd har allerede avholdt de første møtene med representanter for selskaper som er interesserte i å investere i kommunen, så snart planen er godkjent. I tillegg snakker man med byggherrer som gjerne vil legalisere allerede oppførte bygninger.
Planen vil vise hvordan Marbella kommune vil ta seg ut i framtiden, den vil gjenopprette normale forhold i området etter det kaoset som ordførere og byrådsmedlemmer fra partiet GIL etterlot seg, i tillegg til at den altså vil trekke nye investorer til kommunen.

Junta de Andalucía vil bevare tyrefekting
Etter at det katalanske lokalparlamentet, El Parlament, besluttet å anbefale et endelig forbud mot tyrefekting, har Junta de Andalucía nå stilt seg i fremste rekke for å beskytte den gamle tradisjonen.
Tyrefekting er en viktig industri i Andalucía, selve ”episenteret” for det som noen kaller sport eller kultur, andre dyremishandling. Man regner med at tyrefekting skaper en årlig omsetning på tre milliarder euros, mens oksefarmene dekker i alt 400.000 hektar land, tilsvarende et område på størrelse med Vizcaya-provinsen.
Både den sosialistiske, andalusiske lokalregjeringen og den konservative opposisjonen har gitt uttrykk for sin støtte, og PP har foreslått innføring av en lov for å beskytte tyrefekting.
Junta de Andalucía har invitert katalanske parlamentsmedlemmer (67 stemte for, 59 stemte mot og fem unnlot å stemme over forslaget om å kutte ut tyrefekting) til å komme til Andalucía for å stifte nærmere bekjentskap med ”el mundo taurino” og særlig oppdrett av okser. Målet er å få katalanerne til å endre mening.

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet