Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
Risdyrkerne sør for Valencia har i år gått sammen i et prosjekt for å dyrke frem økologisk ris, noe som valencianerne er de første i verden til å gjøre
Para Aguado, president i risbøndenes interesseorganisasjon AVA sier “dette er en stor utvikling for oss, både på produkt- og miljøsiden. For oss er står vernet av nasjonalparken Albufera sentralt, og ved å kunne utvikle og tilby nye rissorter, mener vi også å kunne nå nye kundegrupper”.
 
Den økologske dyrkingen er et positivt tiltak i området, hvor den økologiske balansen har lenge vært truet på grunn av forurensning. Noe som likevel ikke har lagt en demper på valencianernes forkjærlighet for innsjøen. Hvert år den 4. august feirer de ”Fiesta el Cristo” i landsbyen El Palmar for å be om godt fiske, en god rishøst og god helse. For utover risdyrkning, er Albufera-innsjøen kjent for sin rike bestand av ål. El Palmar, som ligger ved Albuferas bredde, er blant valencianernes favorittreisemål i helgene, hvor familier samles for å spise sammen, og på menyen står hovedsakelig byens paella. Risproduksjonen i Valencia-regionen har foregått siden araberne brakte risplantene hit, og det spanske ordet for ris, arroz, stammer fra det arabiske ordet ar-ruzz. Med risplantene brakte de også med seg kunnskaper om hvordan man dyrker den. Da Aragon-kongen Jaime den 1. erobret Valencia i 1238, var byen omringet av riskmarker, og for å forhindre malariaepidemier, befalte han risbøndene til å begrense dyrkingen til området rundt Albufera-innsjøen sør for sentrum. At byen siden har vokst, har gjort at den igjen ligger like ved rismarkene. Dette flate våtmarksområdet er en av de største risområdene i Europa, og regnes som paellaens fødested.
 
Albufera-innsjøen har krympet drastisk siden araberne startet opp riskproduksjonen her. En gang i tiden dekte den 30.000 hektar. Opp gjennom historien har risbøndene stadig redusert vannmengden får å gjøre rom for nye rismarker, og i dag rommer den om lag 3000 hektar. I 1986 ble innsjøen om omliggende området unevnt til nasjonalpark, ettersom feltet er hjem for en rekke sjeldne dyre- og fuglearter. De innegjærede markene som ligger ved vannkanten kalles tancats, og siden risdyrking krever mye arbeid, men gir lav avkastning, har i mange tilfeller bøndene også annen type arbeid for å spe på inntekten. Etter at risen er sådd om våren, fylles Albufera-innsjøen med vann som holder rundt 8 grader. Når plantene har vokst om lag 20 cm, blir det flyttet og plantet separat på rismarkene. Utover sommeren tørker vannstanden ut, og risen kan høstes i septembermåned. Deretter tørkes plantene, før stilker og blad fjernes. Det meste av risen som dyrkes ved Albufera-innsjøen er de av de japanske artene Senia og Bahía, som har middels store riskorn som absorberer mye vann, noe som gjør de utmerket til bruk i paella.
67__MainPicture__px5F2CrrtGr6bLYgKoIR.jpg

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet