Velkommen til Det Norske Magasinets november-utgave 2023!

Den spanske kulturen er rik og allsidig. Derfor kan visse kulturelle fenomener være litt ukjente for oss – som kyssene ….

Min svenske kollega, Sara, har skrevet en interessant artikkel om de spanske kyssenes historie og alt man bør vite av praktiske ting for å ikke støte neser eller ende med å kysse noen ubevisst på munnen. For da kan de bli baluba, slik som det skjedde i den spanske fotballverdenen. Artikkelen nevner at kyssene hverken skal høres eller føles, slik at man bare rører luften ved den andres kinn, men er dette tilfellet overalt? 

Det er sikkert uendelig mange meninger om hva som er vanlig og korrekt, spesielt politisk korrekt, nå for tiden når det gjelder allmenn kyssing på spansk jord. Hva enn de gjør på Solkysten, kan jeg iallfall med sikkerhet si at her i Ronda berører man kinnet til den andre personen når man kysser hverandre som hilsen. Min familie i Madrid kysser også slik, som familien til mannen min i Bilbao og spanske venner stort sett over hele landet. Selv menn som kjenner hverandre veldig godt og kanskje ikke har sett hverandre på en stund, kan bli observert i å kysse hverandre – uten at det har noe som helst å gjøre med foretrukne seksuelle partnere. Det eneste unntaket til den fysiske kyssehilsenen er kanskje hvis kvinner er stivpyntede og ferdigsminkede til en storfest, hvor luftkyssene kan spare leppestiften. Luftkyss (gjerne med lydeffekten Muac Muac) er ofte sett på som noe litt affektert, som bare gjøres i Jet Set-kretser på filmpremierer og slikt.

Da vi flyttet til Andalucía fra en kanadisk millionby, var kyssene en av de første tingene jeg bemerket. Vi bosatte oss i en meget tradisjonell spansk by hvor det var nødvendig å tilegne seg både språket til lokalbefolkningen og deres hilsemetoder. Slik starter min bok Casita 26 (løst oversatt fra engelsk):

Jeg hadde aldri blitt kysset så mye i hele mitt liv.
Vel, med risiko for å fornærme Winston Churchill, må jeg utdype dette:
Aldri hadde jeg blitt kysset så mange ganger av så mange mennesker som jeg ikke kjente, som den dagen.

Da jeg var i tyveårene bodde jeg i Paris hvor de kysset deg både tre og fire ganger, men parisiske kyss var kalde og reserverte, ofte plassert uten å berøre kinnet ditt. Her, på den andre siden, kysset de så du følte det og hørte det og endre opp dekket i leppestiftmerker. Dette var Andalucía.

Vi nordmenn er noen evige eventyrere og oppdagere. Hovedintervjuet denne gangen er med Mette Johansen, en selvbeskrevet «hestejente» fra Nesodden som trener og dresserer andalusiske rasehester i selveste Jerez. Med sin spanske samboer akter hun nå å starte hesteturisme på gården deres – et spennende livsløp som jeg ser frem til å følge videre.

Jeg må også bare ta av hatten for nordmennene Heidi og Harald som seiler fra Sotogrande til Kanariøyene hver høst. I denne utgaven forteller Heidi om hvordan det er å være fem dager mutters alene på det åpne havet uten å se land, noe som ikke er for alle og enhver. Og selv om dette har ingenting med åpne hav og vågemot å gjøre, så har jeg i flere år nå hatt lyst til å padle i kajakk på Guadalquivir-elven gjennom det historiske sentrum av Sevilla. På sommerhalvåret synes jeg det er for varmt å ferdes til Spanias stekepanne, men i oktober fikk jeg endelig sjansen til å gjøre det og anbefaler det på det varmeste for hele familien, spesielt nå som høsten er her.

Nyt novembermørket, og husk å kysse med respekt, men for all del kyss!