På besøk i Baskerlandet

Baskerlandet er en region i Spania, og det ligger helt oppe mot den franske grensen og Biscaya-bukten. Regionen har 2,2 millioner innbyggere og med 7234 km2 er det på størrelse med Vest-Agder. Naturmessig er det et meget vakkert område med masse fjell og daler, og veiene bukter og slynger seg mellom fjell og bakker, så man kan ikke bare kjøre raskt gjennom landet. Og det bør man heller ikke, for her er det mye å se på. Baskerlandet har sitt eget språk og sin egen kultur, og er på mange måter helt forskjellig fra det øvrige Spania. Nå skal vi besøke to legendariske steder som er viden kjent: Gernika (som det staves på baskisk) og Gaztelugatxe – nå særlig berømt fordi det blev brukt som lokasjon i Game of Thrones.

Byen Gernika ble grunnlagt så langt tilbake som i 1366, og i dag har byen omkring 17.000 innbyggere. Det som gjorde byen berømt var det maleriet som Picasso malte etter at byen ble bombet 26. april 1937 av tyske og italienske bombefly. Det var markedsdag den dagen, og hele byen var fylt med mennesker som kom fra de nærliggende områdene for å selge og kjøpe varer. Det tyske og italienske angrepet var bestilt av Franco for å knekke det stolte og frihetselskende baskiske folket. Fly fra Condor-legionen og Aviazione Legionaria fløy lavt bort over markedsplassen, meide folk ned med sine maskingevær og skapte redsel og panikk overalt. Rundt 1700 mennesker ble drept den dagen. 

I dag minnes byen den uhyggelige begivenheten med plansjer rundt den sentrale plassen. Litt ovenfor plassen ligger den gamle markedsplassen hvor massakren fant sted, og her er der oppstilt en statue av to baskiske frihetskjempere. Litt høyere oppe ligger det en liten park, hvor man kan se restene av det berømte baskiske egget, som er et symbol på baskernes frihet og deres kamp for den. Kun stammen står igjen, men det er bygget et fint «mausoleum» rundt den, så den bevares for fremtiden. I 2004 plantet man et nytt tre hvor det gamle sto, og det er etter sigende en «sønn» av det gamle. Det er fremdeles kun en teenager, men det baskiske frihetstreet har stor symbolsk betydning.

Litt lenger nede i gaten kan man se en reproduksjon av Picassos berømte maleri. Han ferdiggjorde maleriet i sitt atelier i Paris allerede i juni 1937, altså kun et par måneder etter massakren, og man mener at uten maleriet, som hurtig ble verdenskjent, ville meget få vite om hendelsen i Gernika. Det originale maleriet kan i dag ses på museet Reina Sofia i Madrid. 

Gernika er i dag en by som hyller og jobber for fred. Det ligger et fint fredsmuseum i sentrum, og det er en gripende opplevelse å gå gjennom museet og få innblikk i historien.

Nå skal vi besøke enda et historisk monument, nemlig Gaztelugatxe, som er umulig å uttale og ligger på en liten øy mellom byene Bormeo og Bakio, kun ca. 18 km. nord for Gernika. Gaztelugatxe betyr ´borg på en klippe´ og denne borgen ble bygget allerede på 800-tallet. Klippen ligger kun få meter fra kysten, så det var en smal sak å bygge en liten bro over og deretter bygge en trapp opp til toppen. Klippen og borgen hadde stor strategisk betydning opp gjennom Middelalderen, idet den beskyttet kysten og den viktige havnebyen Bormeo.  

Stedet har alltid vært et utfluktsmål, men i dag har antallet besøkende eksplodert. Og hvorfor det? Jo, fordi stedet ble brukt som lokalitet til noen avsnitt av HBO-serien Game of Thrones, hvor bl.a. Nikolaj Coster- Waldau spilte. 

Da vi besøkte stedet midt i september var det mange besøkende, men det var dog ikke kø, og man kunne fint finne plass på parkeringsplassen. For å komme ned til Gaztelugatxe skulle man forbi en liten post hvor det stod en ung mann. Adgang var gratis og uten problemer, men vi fikk vite at neste gang vi kom skulle vi bestille billett online først. Ellers kom vi ikke inn. Jeg spurte om det var pga. Game of Thrones, og den unge mannen så helt oppgitt ut idet han nikket med himlende øyne. ´Her kommer alt for mange mennesker pga. serien´ sa han. Man kan åpenbart også få for mye av suksess. 

Man skal gå ned langs en sti for å komme ned til hav-nivået og så over en bro, hvor stien opp til klippetoppen starter. Men skal altså ned og opp igjen. Turen er på 3,2 km. frem og tilbake, med totalt 220 høydemeter – 110 ned og 110 opp. Stien ned er en grus-sti det meste av veien, men på et tidspunkt kommer man ned til et lite stykke vei som fører ned til hav-nivået. Her starter den fine mur-innrammede broen, som raskt går over i trapper. Det er 241 trinn opp til `borgen´, som i dag er et kapell for San Juan. Man kan godt bli svett av denne oppstigningen, men så er det jo heller ikke verre. Det er benker man kan hvile på underveis, og da hele stedet er fascinerende og spennende glemmer man raskt trettheten i ren beundring over dette meget spesielle stedet. Når man kommer opp på toppen er det nå blitt en tradisjon at man ringer tre ganger med den klokken som henger ved enden av kapellet. 

Oppe fra toppen har man en storslått utsikt over den ville klippekysten og ut over Biscaya, som er et voldsomt og urolig farvann som man ikke skal spøke med. Mot vest kan man se den lille strandbyen Bakio, hvor mange surfere holder til. Det er en meget spesiell opplevelse å stå der oppe på klippen – ja, det må man bare prøve. 

Og så skal man jo tilbake igjen. Ned trappene, over den lille broen og opp stien. Det blir pustet og stønnet av stort sett alle på stien, så vi er ikke de eneste. Men en stor opplevelse er det, og den kan anbefales.

Nå skal vi videre til Bakio, hvor vi skal overnatte. Vi har funnet et deilig lite hotell ved navn Joshe Mari, og der får vi en superfin behandling av den overordentlig flinke eieren. Alt er så bra i Baskerlandet, som jo også er kjent for sitt fantastiske kjøkken. Men ikke for vegetarer. Det eneste vi kan få er salat og tortilla. Fire ganger tortilla ble det til under besøket, så vi rakk å bli litt lei av tortilla. I Baskerlandet kan man ikke forstå hvorfor man ikke spiser kjøtt og fisk. Vi ble sett på som om vi hadde mistet forstanden, så den moderne vegetariske bølgen har ikke nådd kystene ved Biscaya.